Jeg er 36 år og har vært stresset noen år for at "mitt tog har gått" pga alderen. Samboer i 5 år og vi har vært igjennom mye koselig, men og tøffe år hvor jeg har hatt lyst på barn og han ikke. (han er eldre enn meg) Prøvd alt fra å snakke om det, gå i terapi, ikke snakke om det, og ja.. det meste. Ble det til at jeg gav han ett slags ultimatum (for siste gang): "gå" eller "barn", og da våknet han opp endelig opp!
Da vi prøvde så gikk det ikke så lett som håpet.. (eller det var som jeg fryktet).. så den ene prøveperioden etter den andre endte i skuffelse. (Det vet dere sikkert alt om!)
Samtidig hadde jeg to cyster og ett par myomer som vokste og jeg sa tidlig i fra til gynikologen at vi ikke fikk til å få barn. Så har vært igjennom ultralyd med gjennomspyling, men han fant åpne eggledere. Alle prøver har vært fine, men han anbefalte å sette meg opp til lapraskopi for å fjerne cystene. Fikk plutselig en avbestilt time i desember og ble operert kjapt (ellers måtte jeg ventet til minst april) Og legen sa det var endometriosecyster og vev rundt. Disse ble fjernet, hvertfall det meste
Operasjonen ble vårt beste valg, selv om jeg ikke overhode følte det var klaff eller følte meg gravid, slo det jammen ut på test første pp etter operasjonen. (Vår 9 pp). Og fra å ha en mann som ikke ville, til å få en mann som virkelig er kjempeklar til å bli pappa, er helt fantastisk! Nå håper vi bare på at alt går bra.. At myomene ikke påvirker og at spiren klorer seg fast
Vi er veldig lykkelige nå