Fortell en ting..
- Trådstarter RonjaR
- Opprettet
Huff:-( så leit å høre at du har hatt en så vond fase i livet ditt. Så bra at du er kommet forbi det. Fikk du hjelp?Dette er lite koselig men...
For noen år tilbake hadde jeg sterke ønsker og planer om å ta mitt eget liv
Hadde noen timer med psykolog, men følte ikke det hjalp veldig mye..har taklet mesteparten på egenhånd ved å prøve snu om tankemønster
Så bra at du greide å snu tankemønster
må være så forsterkende å ha kommet seg igjennom en så vanskelig tid. Stor klem
Skjønner godt hva du mener!
Jeg òg takler fulle folk veldig dårlig, spesielt når jeg er edru selv.
Gubben hadde en tendens til å drikke seg alt for full på fest i begynnelsen av forholdet og det slet faktisk litt på.
Nå har han heldigvis blitt eldre og mer moden
Huff, høres virkelig ikke noe godt ut:S Har aldri hørt om sykdommen før jeg heller.Ja, alle leddene mine er hypermobile, noen mer enn andre da.
Tusen takk!
Så trist og høreDette er lite koselig men...
For noen år tilbake hadde jeg sterke ønsker og planer om å ta mitt eget liv
Bra at det går bedre, klem til deg<3
Kom på noe spennende/skummelt.
Da jeg var 11 år (tror ihvertfall det var alderen min da), hadde jeg og ei venninne vært hos en tredje venninne av oss. Når vi skulle hjem gikk vi igjennom en park. Var på kvelden, og var mange store løvtrær der så var litt småmørkt selv om dette var på sommeren.
Så hørte vi en høy lyd, som mest sannsynlig kom fra sentrum, men denne lyden fikk oss til og snu oss. Da gikk det en helt sortkledd mann et stykke bak oss, ganske fort. Vi ser på hverandre, og øker tempoet litt. Snur og ser på mannen, han har også økt tempoet. Vi begynner og løpe, snur oss og ser, mannen løper i full fart etter oss.
Har aldri vært så redd i hele mitt liv.
Vi hadde bare på oss slippers som var vanskelig og løpe i, så de sparket vi av oss og løp barbent i grusen.
Jeg løp fortere enn venninnen min og var ute av parken (der var det et boligområde) først. Glemmer aldri hvor redd hun hørtes ut når hun ropte bak meg. Men hun kom seg heldigvis ut av parken hun også.
Vi kom oss hjem, og fedre gikk til parken for og titte. Den ene slippersen til min venninne var gjemt inne i en busk.
De snakket også med noen som hadde sittet ute i hagen i et bolighus vi gikk forbi rett ved inngangen til parken. De hadde sett oss, men hun hadde ikke kommet noen etter. Det betyr at mannen kom inne fra parken.
Kanskje han bare ville skremme oss, men er veldig glad for at jeg ikke fant ut hva han ville, uansett hva det var
Da jeg var 11 år (tror ihvertfall det var alderen min da), hadde jeg og ei venninne vært hos en tredje venninne av oss. Når vi skulle hjem gikk vi igjennom en park. Var på kvelden, og var mange store løvtrær der så var litt småmørkt selv om dette var på sommeren.
Så hørte vi en høy lyd, som mest sannsynlig kom fra sentrum, men denne lyden fikk oss til og snu oss. Da gikk det en helt sortkledd mann et stykke bak oss, ganske fort. Vi ser på hverandre, og øker tempoet litt. Snur og ser på mannen, han har også økt tempoet. Vi begynner og løpe, snur oss og ser, mannen løper i full fart etter oss.
Har aldri vært så redd i hele mitt liv.
Vi hadde bare på oss slippers som var vanskelig og løpe i, så de sparket vi av oss og løp barbent i grusen.
Jeg løp fortere enn venninnen min og var ute av parken (der var det et boligområde) først. Glemmer aldri hvor redd hun hørtes ut når hun ropte bak meg. Men hun kom seg heldigvis ut av parken hun også.
Vi kom oss hjem, og fedre gikk til parken for og titte. Den ene slippersen til min venninne var gjemt inne i en busk.
De snakket også med noen som hadde sittet ute i hagen i et bolighus vi gikk forbi rett ved inngangen til parken. De hadde sett oss, men hun hadde ikke kommet noen etter. Det betyr at mannen kom inne fra parken.
Kanskje han bare ville skremme oss, men er veldig glad for at jeg ikke fant ut hva han ville, uansett hva det var
*borte*
hmmm har tenkt på denne i hele natt omtrent, men je må være utrolig kjedelig je, tror ikke det er noe spennende med meg som veldig få veit 
Det må være slitsomt, for fulle folk dumper man jo borti rett som det er..
Så vondt å høre...Dette er lite koselig men...
For noen år tilbake hadde jeg sterke ønsker og planer om å ta mitt eget liv
Sender en varm klem..
Godt det går bedre med deg!
Haha, veit om ei som sugde på tommel på u.skolen også, bare når hun la seg på kvelden riktignok. Vet ikke om hu gjør det endaJeg sugde på tommel til jeg skulle begynne på ungdomsskolen
Pleide å ligge under spisebordet hjemme,med katten i armkroken menst jeg sugde på tommelen og gnikket katten på nesen
Ja tommelen er noe drit!Haha, veit om ei som sugde på tommel på u.skolen også, bare når hun la seg på kvelden riktignok. Vet ikke om hu gjør det enda
Husker jeg gjemte meg bak leseboken på barneskolen,bare for å suge pitte litt
Shit!Kom på noe spennende/skummelt.
Da jeg var 11 år (tror ihvertfall det var alderen min da), hadde jeg og ei venninne vært hos en tredje venninne av oss. Når vi skulle hjem gikk vi igjennom en park. Var på kvelden, og var mange store løvtrær der så var litt småmørkt selv om dette var på sommeren.
Så hørte vi en høy lyd, som mest sannsynlig kom fra sentrum, men denne lyden fikk oss til og snu oss. Da gikk det en helt sortkledd mann et stykke bak oss, ganske fort. Vi ser på hverandre, og øker tempoet litt. Snur og ser på mannen, han har også økt tempoet. Vi begynner og løpe, snur oss og ser, mannen løper i full fart etter oss.
Har aldri vært så redd i hele mitt liv.
Vi hadde bare på oss slippers som var vanskelig og løpe i, så de sparket vi av oss og løp barbent i grusen.
Jeg løp fortere enn venninnen min og var ute av parken (der var det et boligområde) først. Glemmer aldri hvor redd hun hørtes ut når hun ropte bak meg. Men hun kom seg heldigvis ut av parken hun også.
Vi kom oss hjem, og fedre gikk til parken for og titte. Den ene slippersen til min venninne var gjemt inne i en busk.
De snakket også med noen som hadde sittet ute i hagen i et bolighus vi gikk forbi rett ved inngangen til parken. De hadde sett oss, men hun hadde ikke kommet noen etter. Det betyr at mannen kom inne fra parken.
Kanskje han bare ville skremme oss, men er veldig glad for at jeg ikke fant ut hva han ville, uansett hva det var
Da hadde jeg gjort i buksa tror jeg! Så ekkelt!
Hehe...så søtt da!Jeg sugde på tommel til jeg skulle begynne på ungdomsskolen
Pleide å ligge under spisebordet hjemme,med katten i armkroken menst jeg sugde på tommelen og gnikket katten på nesen
Men du har sluttet nå eller?
Rakk ikke lese, jeg...