Fleire "gæmlis"prøvarar?

[RainbowDash]

Da er jeg tilbake som gæmlis prøver etter en ny SA. Var 8+0 da jeg begynte å blø på torsdag.
Usikker på om vi skal prøve igjen. Foreløpig er alt bare tomt og vondt
Tar jo uansett en stund før jeg slutter og blø, så har nok en stund å tenke på.

[emoji173] [emoji173] [emoji173]

 

[TilPanama]

Da er jeg tilbake som gæmlis prøver etter en ny SA. Var 8+0 da jeg begynte å blø på torsdag.
Usikker på om vi skal prøve igjen. Foreløpig er alt bare tomt og vondt
Tar jo uansett en stund før jeg slutter og blø, så har nok en stund å tenke på.

Så vondt å høyre <3 Ja, det er ikkje berre å sette igang att med liv og lyst etter noko slikt, kanskje særleg når ein har ein del "alderspoeng".
Eg kjenner på det sjølv no, er veldig usikker på om det er riktig å prøve vidare. Har prøvd snart eit år, og det er BELASTANDE! I starten var det spennande, og eg var nok eigentleg ganske sikker på at vi ville klare å bli gravide og få eit felles barn ganske raskt. No har pipa ein annan låt. Dette ligg og lurer i bakhovudet heile tida, og får EL og fram til TR, er det det som dominerer store deler av dagane oppi mitt hovud. Hadde ein tidleg SA i august. I desember byrja eg på letrozol fordi eg truleg ikkje har god nok eggløysing på eiga hand.
Er på tredje pp på letrozol og blir straks 43. Mine born er 9, 14 og 17, og hans tre er ca like gamle. Ynskjer så inderleg eit felles barn, og å fortsetje livet som småbarnsmamma framover også, samtidig kjenner eg ein nagande tvil innimellom. Er det riktig? Er det verdt det? Ungane våre byrjar å bli store, og vi kan ha mange "frie" år framover der økonomien lettar og vi kan reise og kanskje kan eg realiserer ein draum eller to som har vore urealistiske med det daglege ansvaret for fleire born.. Eg kan arbeide meir, eg kan ha eit ryddig hus meir enn 10 minutt av gangen, eg kan blablabla. Men så er det dette veldig ynskjet om baby som ligg der heile tida likevel.
Og eg veit at det er no eller aldri, om det i heile tatt er mulig lenger. Toget har kanskje uansett gått. Eg har også ei historie med mange SA, så sjansen for å bere fram eit barn om eg skulle bli gravid, er kanskje også liten.
Åååå, blir litt koko av heile greia. Vinglar og surrar og grublar og drøymer og gret. Og eg merkar at dette nok stel meir krefter og fokus enn det som er heilt bra for meg. Og for oss som par.

Andre som har det slik? Eller er det berre eg som er så teit?

 

[Eskimonika]

Så vondt å høyre <3 Ja, det er ikkje berre å sette igang att med liv og lyst etter noko slikt, kanskje særleg når ein har ein del "alderspoeng".
Eg kjenner på det sjølv no, er veldig usikker på om det er riktig å prøve vidare. Har prøvd snart eit år, og det er BELASTANDE! I starten var det spennande, og eg var nok eigentleg ganske sikker på at vi ville klare å bli gravide og få eit felles barn ganske raskt. No har pipa ein annan låt. Dette ligg og lurer i bakhovudet heile tida, og får EL og fram til TR, er det det som dominerer store deler av dagane oppi mitt hovud. Hadde ein tidleg SA i august. I desember byrja eg på letrozol fordi eg truleg ikkje har god nok eggløysing på eiga hand.
Er på tredje pp på letrozol og blir straks 43. Mine born er 9, 14 og 17, og hans tre er ca like gamle. Ynskjer så inderleg eit felles barn, og å fortsetje livet som småbarnsmamma framover også, samtidig kjenner eg ein nagande tvil innimellom. Er det riktig? Er det verdt det? Ungane våre byrjar å bli store, og vi kan ha mange "frie" år framover der økonomien lettar og vi kan reise og kanskje kan eg realiserer ein draum eller to som har vore urealistiske med det daglege ansvaret for fleire born.. Eg kan arbeide meir, eg kan ha eit ryddig hus meir enn 10 minutt av gangen, eg kan blablabla. Men så er det dette veldig ynskjet om baby som ligg der heile tida likevel.
Og eg veit at det er no eller aldri, om det i heile tatt er mulig lenger. Toget har kanskje uansett gått. Eg har også ei historie med mange SA, så sjansen for å bere fram eit barn om eg skulle bli gravid, er kanskje også liten.
Åååå, blir litt koko av heile greia. Vinglar og surrar og grublar og drøymer og gret. Og eg merkar at dette nok stel meir krefter og fokus enn det som er heilt bra for meg. Og for oss som par.

Andre som har det slik? Eller er det berre eg som er så teit?

Synes det høres ut som ganske normale tanker. Men kanskje også tanker man plukker opp fra andre....
Bare dere kan vite hva som er riktig for dere og hvor mye dere orker. Det er en påkjenning å prøve så lenge og å miste når man først blir det.
Ift om toget har gått - har du tatt blodprøver for å se på eggreserver og kvalitet?

 

[lusemus 71]

Da er jeg tilbake som gæmlis prøver etter en ny SA. Var 8+0 da jeg begynte å blø på torsdag.
Usikker på om vi skal prøve igjen. Foreløpig er alt bare tomt og vondt
Tar jo uansett en stund før jeg slutter og blø, så har nok en stund å tenke på.

Nei, detta ville jeg ikkje lese.
Trodde det skulle gå no.

Klemz

 

[TilPanama]

Synes det høres ut som ganske normale tanker. Men kanskje også tanker man plukker opp fra andre....
Bare dere kan vite hva som er riktig for dere og hvor mye dere orker. Det er en påkjenning å prøve så lenge og å miste når man først blir det.
Ift om toget har gått - har du tatt blodprøver for å se på eggreserver og kvalitet?

Ja, har tatt prøvar, og dei var liksom innanfor, sa gynekologen. Alt har virka ok, bortsett frå at det ser ut til at det ikkje er særleg sus i eggløysingane mine. Eg ligg på grensa på progesteron ifhld til å kunne slå fast at eg har eggløysing på eiga hand. Derfor letrozol. Blodprøvane forrige runde med tablett, viste at eg har hatt eggløysing. Har eggløysing mot helga att, og kjenner det bygger seg opp med litt spenning no. Eg har iallfall bestemt meg for å prøve denne runda og truleg neste, så får vi ta ein prat og oppsummere litt. Er sliten av å gå i uvissa, og av alle skuffelsane månad etter månad.

 

[Happymomy]

Da er jeg tilbake som gæmlis prøver etter en ny SA. Var 8+0 da jeg begynte å blø på torsdag.
Usikker på om vi skal prøve igjen. Foreløpig er alt bare tomt og vondt
Tar jo uansett en stund før jeg slutter og blø, så har nok en stund å tenke på.

Det er trist
[emoji177]

 

[Eskimonika]

Ja, har tatt prøvar, og dei var liksom innanfor, sa gynekologen. Alt har virka ok, bortsett frå at det ser ut til at det ikkje er særleg sus i eggløysingane mine. Eg ligg på grensa på progesteron ifhld til å kunne slå fast at eg har eggløysing på eiga hand. Derfor letrozol. Blodprøvane forrige runde med tablett, viste at eg har hatt eggløysing. Har eggløysing mot helga att, og kjenner det bygger seg opp med litt spenning no. Eg har iallfall bestemt meg for å prøve denne runda og truleg neste, så får vi ta ein prat og oppsummere litt. Er sliten av å gå i uvissa, og av alle skuffelsane månad etter månad.

Kan det være en idé med progesteronstøtte fra EL?

 

[TilPanama]

Kan det være en idé med progesteronstøtte fra EL?

Gynekologen nemde ingenting om noko slikt. Kanskje eg må spørje han..

 

[Eskimonika]

Gynekologen nemde ingenting om noko slikt. Kanskje eg må spørje han..

Det hjelper jo ikke på å få EL eller bedre EL, men om du har EL, men mulig litt lav progesteron så kan jo det hindre egget i å feste seg.
Jeg har ikke påvist progesteronmangel, men har fått tilskudd lenge. Har ikke alltid tatt det fra EL. Rett og slett pga pris og at jeg ikke følte det hjalp. Men fikk annet tilskudd nå og tok fra EL...... så har ihvertfall hjulpet denne gangen siden jeg har passert 7 uker og har UL nr to imorgen

 

[Tulipan:)]

Hei!

Føler meg nok mest hjemme her blant "gæmlisene" Jeg er 38 og et halvt.. Jeg har et barn på 11 fra før. Kjæresten er like gammel som meg, men har ikke barn fra før så vi vil gjerne ha et felles. Jeg har vært noe ambivalent til i det hele tatt å prøve, men har bestemt meg for at jeg vil dette! Har ikke startet prøving enda, har kun rukket å bestille time for å fjerne hormonspiral og ta en innvendig "sjekk" for å se at alt er ok.
Har vært gravid 3 ganger til sammen, en selvbestemt abort når jeg var 19, en spontan noen mnd. før det klaffet sist. Har blitt lett gravid, men er jo noen år siden sist... er veldig spent på dette! Er litt sånn som kan bli veldig gira når jeg først har bestemt meg, så fare for noen utålmodige måneder foran oss
Kjekt med forum. Hang en del her inne når jeg var gravid sist

Lykke til til alle dere andre "gæmliser" også!

 

[Tulipan:)]

Tok ut hormonspiral i dag, så nå starter prøvingen for alvor.. spent! Dere andre som hadde hormonspiral, ventet dere til syklusen var i gang igjen, eller "gønna" dere bare på?

 

[RainbowDash]

Tok ut hormonspiral i dag, så nå starter prøvingen for alvor.. spent! Dere andre som hadde hormonspiral, ventet dere til syklusen var i gang igjen, eller "gønna" dere bare på?

Gønna på[emoji23] jeg venter ikke, men det har jo dratt ut i tid.

 

[Tulipan:)]

Gønna på[emoji23] jeg venter ikke, men det har jo dratt ut i tid.

Ja, det er jo det jeg frykter litt da.. at jeg skal være så ivrig og så trekker det ut i tid.. men må jo bare gå på med godt mot og tro på at det klaffer fort <3

 

[Katz1]

Vært prøver siden sa i månedsskifte august/september. Fylt 40 siden den gang, fortsatt ikke gravid. Skjer det ikke noe innen sommern 2018, legger jeg baby prosjektet på hylla.

 

[hmm..håpe2018]

Hei!

Føler meg nok mest hjemme her blant "gæmlisene" Jeg er 38 og et halvt.. Jeg har et barn på 11 fra før. Kjæresten er like gammel som meg, men har ikke barn fra før så vi vil gjerne ha et felles. Jeg har vært noe ambivalent til i det hele tatt å prøve, men har bestemt meg for at jeg vil dette! Har ikke startet prøving enda, har kun rukket å bestille time for å fjerne hormonspiral og ta en innvendig "sjekk" for å se at alt er ok.
Har vært gravid 3 ganger til sammen, en selvbestemt abort når jeg var 19, en spontan noen mnd. før det klaffet sist. Har blitt lett gravid, men er jo noen år siden sist... er veldig spent på dette! Er litt sånn som kan bli veldig gira når jeg først har bestemt meg, så fare for noen utålmodige måneder foran oss
Kjekt med forum. Hang en del her inne når jeg var gravid sist

Lykke til til alle dere andre "gæmliser" også!

Lykke til

Så nå at du hadde vært å fjerna spiral.. Håper spiren sitter snart

 

[Spurv]

Vært prøver siden sa i månedsskifte august/september. Fylt 40 siden den gang, fortsatt ikke gravid. Skjer det ikke noe innen sommern 2018, legger jeg baby prosjektet på hylla.

Det er litt på samme måte her. Fyller 40 i år. SA i desember 2017, kjemisk i feb 2018. Babyprosjektet blir lagt på hyllen innen sommeren hvis ikke det skjer noe varig. Jeg synes det er en kjempe påkjenning.

 

[RainbowDash]

Det er litt på samme måte her. Fyller 40 i år. SA i desember 2017, kjemisk i feb 2018. Babyprosjektet blir lagt på hyllen innen sommeren hvis ikke det skjer noe varig. Jeg synes det er en kjempe påkjenning.

Vært prøver siden sa i månedsskifte august/september. Fylt 40 siden den gang, fortsatt ikke gravid. Skjer det ikke noe innen sommern 2018, legger jeg baby prosjektet på hylla.

Skjønner dere godt, jeg blir 38 i år. Og har tenkt at om vi ikke får klaff før jeg er 40 stopper vi. Da må vi bare finne oss med at drømmen om felles barn, blir med drømmen. Og heller nyte hverandres selskap og reise mere.
Greit å ha en plan B.

 

[lusemus 71]

Det er litt på samme måte her. Fyller 40 i år. SA i desember 2017, kjemisk i feb 2018. Babyprosjektet blir lagt på hyllen innen sommeren hvis ikke det skjer noe varig. Jeg synes det er en kjempe påkjenning.

Har vert prøver i 4 år og er no 46 år. Har 4 graviditeter i den perioden. SA, MA X 2 og MA/BO. Har masse kjemiske bak meg.
Har bestilt time til hauske klinikken og sjå om det er håp lenger.

 

[Katz1]

Det er litt på samme måte her. Fyller 40 i år. SA i desember 2017, kjemisk i feb 2018. Babyprosjektet blir lagt på hyllen innen sommeren hvis ikke det skjer noe varig. Jeg synes det er en kjempe påkjenning.

Jeg har også hatt minst et par kjemiske siden sa. Veldig påkjenning [emoji57] Alt i alt stjeler dette mye energi fra meg og med en hektisk jobb i turnus samt to små barn med mye sykdom. Er det rett og slett for mye for meg for tiden. Tar lett til tårer og sover dårlig. Blir ikke gravid da vettu. Føler med deg, men ikke gi opp riktig enda! Skal se det blir baby på oss til slutt?!

 

[Katz1]

Skjønner dere godt, jeg blir 38 i år. Og har tenkt at om vi ikke får klaff før jeg er 40 stopper vi. Da må vi bare finne oss med at drømmen om felles barn, blir med drømmen. Og heller nyte hverandres selskap og reise mere.
Greit å ha en plan B.

[emoji173]️