Feriepress?

  • Trådstarter Trådstarter My heart
  • Opprettet Opprettet
M

My heart

Guest
Hadde en interessant diskusjon på jobb en dag.
Mange kjenner på feriepresset, alle bildene og dokumentasjonen på sosiale medier.
Når folk ikke reiser til det store utland- blir ferien kalt "bare norgesferie i år" ..

Snakket om ;
- Barn som får får alt de ønsker seg, Av materielle ting og utstyr
- barn som reiser verden over
- barn som... osv.

Så kom det interessante spm opp-

Skal barn ha opplevd hele verden før de fyller 15 år, være bereiste og har opplevd alt?

Hva skal de gjøre resten av livet?

Fikk mange tankevekkere etter denne samtalen.
Er det ikke godt nok å bare reise på hytta, fiske på kaia og bade i sjøen?
Det er familietid og tid sammen som er ferie.

Kjenner selv på feriepresset på sosiale medier.

Hva kjenner dere på?
 
jeg kan bare snakke ut av egne erfaringer fra da jeg vokste opp, noe som ikke er alt for lenge siden iom at jeg bare er 23år; men begge mine foreldre hadde flyskrekk, så mine ferier bestod i å kjøre til sverige,Danmark ol, og til barndomshjemmet til min far, og jeg elsket det! sitter igjen med gode minner! i bilen hørte vi på musikk, stoppet på småe plasser og spiste mat, is osv. Jeg blir nok å gjøre det samme med mine barn da jeg har flyangst (noe som ikke har noe med mine foreldre å gjøre, har vært mange plasser i fly, usa, polen, lativa osv) Men til syvende og sist så føler jeg at folk må gjøre som de selv ønske, det å legge press på andre og hva de skal gjøre blir helt feil, man har egne arver man vil videreføre til sine barn, og det å reise til fancye reisemål kan de gjøre resten av livet sitt.
 
Jeg har aldri skjønt hva som er så status med å reise til syden. Vi drar stort selv til syden hvert år selv, men det er for å ha en «sikker» uke med sol og varme. Syden er egentlig like harry som campingferie:P
 
Det presset jeg kjenner på er annerledes.

Vi må være hjemme når naboen får besøk en sine faste sommergjester, ungene deres og våre liker å treffes. Den ene uka i året er de bestevenner.

Vi må være hos svigermor. Helst to uker. Dele dagene mellom henne og svigerfar. Ungene må overnatte et par ganger hos svigerfar uten oss. Minst.

Jeg vil gjerne oppleve noe annet også !

Fly har ikke ungene prøvd. Utlandet opplever eldstemann som blir ti i sommer for første gang når han og jeg drar på tur med korpset til Danmark helt i starten av ferien.
De nevnte feriegjestene kommer når vi er borte. Så må vi jo være hjemme noen dager da så eldste får leke med venninna si.
Og så spørs det hva jeg får gjennomslag for videre...
 
Vi har ikke råd til flotte ferier. Nå er barna bare 2 og 4 år, og bi har fortsatt ikke vært på familieferie. Vi har et hus å pusse på og et par ponnier å passe på. Håper vi får råd til en årlig sydentur fra barna er rundt skolestartalder.

Jeg var aldri i syden før jeg var 16 år og betalte selv. I feriene var vi hjemme eller på hytta, jeg har klart meg fint.
 
Det presset jeg kjenner på er annerledes.

Vi må være hjemme når naboen får besøk en sine faste sommergjester, ungene deres og våre liker å treffes. Den ene uka i året er de bestevenner.

Vi må være hos svigermor. Helst to uker. Dele dagene mellom henne og svigerfar. Ungene må overnatte et par ganger hos svigerfar uten oss. Minst.

Jeg vil gjerne oppleve noe annet også !

Fly har ikke ungene prøvd. Utlandet opplever eldstemann som blir ti i sommer for første gang når han og jeg drar på tur med korpset til Danmark helt i starten av ferien.
De nevnte feriegjestene kommer når vi er borte. Så må vi jo være hjemme noen dager da så eldste får leke med venninna si.
Og så spørs det hva jeg får gjennomslag for videre...
Er det mann og barn som bestemmer hos dere eller? Hørtes litt spesielt ut at dere må alt dette.
 
Føler ikke noe press nei, vi tilbringer feriene hjemme eller hos familie. Blir kanskje mer press når barna blir større og mer bevisst på dette med ferie.
 
Er det mann og barn som bestemmer hos dere eller? Hørtes litt spesielt ut at dere må alt dette.
Ikke mann
Ikke barn
Alle andre. På en måte

Naboen og gjestene deres og ungene våre blor skuffet om de ikke treffes. Der er allerede en viss skuffelse over ar eldstemann er borte den første tiden. Om vi blir hjemme hele den tiden de er her vet jeg ikke. Men noen dager til å vaske klær og pakke til ny tur er nå greit.

Svigermor er god på samvittighetsmanipulasjon. Trolig ikke helt med vilje. Men hun synes hun ser barnebarna for lite. Forståelig. Men hun synes vi er der for lite uansett hvor lenge.
Det året hun begynte å ta det ut på ungene (liker dere ikke å være her?) satte mannen foten ned. "Det er vi voksne som bestemmer, og nå skal vi hjem!"
Veldig hyggelig og grei svigermor altså, men litt krevende til tider

Svigerfar ser ungene enda mindre enn svigermor, men han har det trekkplasteret som er tante og onkel på 10 og 8 år (vi har barn på 9 og 7 og 2) ungene elsker jo å treffes, og overnatting er stas.

Alt er jo veldig kjekke greier, men feriedagene våre er begrenset. Og vi må få lov å gjøre noe vi vil også. Ikke bare det alle andre vil
 
Føler ikke noe press for å reise til utlandet, jeg reiser dit jeg og vår familie vil. Jeg elsker bilferier, se landet vårt og ta alt med ro ;)
Jeg og min mann har reiset til sydligere strøk 2 ganger i løpet av 12 år :p
Nå koster det så sykt mye så det er ikke verdt å dra dit. 70.000 for en uke, skjønner ikke hvorfor folk gidder å betale det for å se litt sol [emoji57]
 
Vi kjenner nok litt på det. Her har helt andre ting blitt prioritert og i år som vi skulle på ferie så har vi ikke ferie i lag.
Så her må vi nokk bare ta vare på de magiske øyeblikkene. Vi skal kjøpe telt å sove i hagen. Gå i alle fjørene vi har å plukke skatter, skogsturer, båtturer, grilling ute i naturen, både på strendene og i hagen, akvariet, fjellturer, dagsturer ( prøve å stoppe litt spontant på de å bade / kjøpe is ) hoppe i vanndammer med masse salo, båtturer o.l

Så på slutten av ferien lager vi en ferieminne bok ilag.
Selv om jeg kunne tenkt meg til en annen plass håper jeg det er jeg som vil kjenne mer på det enn barna :shy:
 
Aldri skjønt det presset med å reise til syden på sommeren, ingen av oss voksne er noe glad i varmen så våre ferier består av Hytta, Danmark og Sverige som regel.

Jeh skjønner heller ikke hvorfor det er mer status med syden enn Danmark feks.

Jeg var aldribi syden med mine foreldre. Vi var i Sverige eller Danmark. Var i Syden flrste gang da jeg var 20.
 
Vi har ikke barn enda, men jeg ser for meg at vi kommer til å gjøre litt av alt. Ett år biltur i Norge, neste år en uke på Mallorca, så biltur til Danmark, eller leie en hytte et nytt sted i Norge, og så videre, men så klart, de fleste feriene og mesteparten av sommeren skal vi være hjemme og kose oss sammen som familie.

Når jeg vokste opp var vi i mange år annethvert år på den tradisjonelle sydenturen, og det andre året på biltur i Norge til familie på andre siden av landet. Etter at vi barna ble store, har vi alle sammen gitt uttrykk for at det er bilturene i Norge vi husker best og har mest minner fra, og som vi gjerne vil ta med våre familier på. Det betydde mye for mamma at vi «valgte» Norgesferiene foran utlandet :)
 
Det presset jeg kjenner på er annerledes.

Vi må være hjemme når naboen får besøk en sine faste sommergjester, ungene deres og våre liker å treffes. Den ene uka i året er de bestevenner.

Vi må være hos svigermor. Helst to uker. Dele dagene mellom henne og svigerfar. Ungene må overnatte et par ganger hos svigerfar uten oss. Minst.

Jeg vil gjerne oppleve noe annet også !

Fly har ikke ungene prøvd. Utlandet opplever eldstemann som blir ti i sommer for første gang når han og jeg drar på tur med korpset til Danmark helt i starten av ferien.
De nevnte feriegjestene kommer når vi er borte. Så må vi jo være hjemme noen dager da så eldste får leke med venninna si.
Og så spørs det hva jeg får gjennomslag for videre...

Huff, dette høres ikke greit nå. Nå ble jeg faktisk litt lei meg på dine vegne :(

Om jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg hatt familieråd (altså med din mann og deres barn), og blitt enige om hva vi som familie vil gjøre i ferien. Har du lyst til å reise feks til syden, Skandinavia, andre steder eller bare ikke gjøre noe, så foreslår du det. Er de andre ikke enige, kan dere bli enige om å gjøre litt annet hvert år. La naboer, familie og andre med forventninger være akkurat det: andre med forventninger. Og dersom de vil være sammen med dere, kan de kanskje komme på besøk til dere? Svigerfamilien kan vel bruke sin ferie og komme til dere, så kan det være uker du og din mann er på jobb, da får ungene masse tid til dem, og dere slipper å bruke deres få ferieuker på å reise til de... Dersom dette blir blankt avvist, sier det mest om de, og jeg ville droppet å legge til rette for å møtes deres behov heretter...

Ferie skal være hovedsakelig for kjernefamilien, og da må dere selv få bestemme hva dere skal gjøre med den :)
 
Aldri kjent på noe press. Vi gjør som det passer vår familie, vår økonomi og våre lyster, så får andre gjøre det som passer dem, og tenke hva de vil om meg - det bryr jeg meg overhodet ikke om.
 
Aldri skjønt det presset med å reise til syden på sommeren, ingen av oss voksne er noe glad i varmen så våre ferier består av Hytta, Danmark og Sverige som regel.

Jeh skjønner heller ikke hvorfor det er mer status med syden enn Danmark feks.

Jeg var aldribi syden med mine foreldre. Vi var i Sverige eller Danmark. Var i Syden flrste gang da jeg var 20.

Jeg har aldri vært i syden, og har ikke noe ønske om å dra til syden heller. Sol og varme er fint det, men for meg fremstår syden som noe svært oppskrytt.
 
Vi komme ikke til å stresse med å reise til typ «syden» de første årene. Vi komme til å oppleve Norge, Sverige, Danmark de første årene, kanskje fram til eldste er 10?

Føler syden er mest for foreldrene for å være ærlig. Veldig forståelse for de med feriehus da, da hadde nok vi vurdert det også.

Men Norge, Sverige, Danmark har så mye å by på!
 
Huff, dette høres ikke greit nå. Nå ble jeg faktisk litt lei meg på dine vegne :(

Om jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg hatt familieråd (altså med din mann og deres barn), og blitt enige om hva vi som familie vil gjøre i ferien. Har du lyst til å reise feks til syden, Skandinavia, andre steder eller bare ikke gjøre noe, så foreslår du det. Er de andre ikke enige, kan dere bli enige om å gjøre litt annet hvert år. La naboer, familie og andre med forventninger være akkurat det: andre med forventninger. Og dersom de vil være sammen med dere, kan de kanskje komme på besøk til dere? Svigerfamilien kan vel bruke sin ferie og komme til dere, så kan det være uker du og din mann er på jobb, da får ungene masse tid til dem, og dere slipper å bruke deres få ferieuker på å reise til de... Dersom dette blir blankt avvist, sier det mest om de, og jeg ville droppet å legge til rette for å møtes deres behov heretter...

Ferie skal være hovedsakelig for kjernefamilien, og da må dere selv få bestemme hva dere skal gjøre med den :)

Svigermor kommer ofte hit. I år har hun sammenfallende ferie med meg.men bare tre uker så hun kommer kanskje en uke senere.

Greia er jo at ungene synes dette er kjekt. Og tradisjon. Så de vil jo gjerne det. Men de blir med på det vi finner på .vår beste ferie ever var i dyreparken i Kristiansand tre dager midt i oppholdet hos svigers.

Vi får se hva sommeren bringer
 
Jeg har aldri vært i syden, og har ikke noe ønske om å dra til syden heller. Sol og varme er fint det, men for meg fremstår syden som noe svært oppskrytt.
Enig i det, det er ikke noe fir oss heller så det lar vi være
 
Jeg elsker å reise, se ny steder og treffe nye mennesker og spise ny mat. Det gjør et eller annet med meg, jeg trenger noe nytt og annerledes med jevne mellomrom. Og det er så mye fantastisk her i verden som kan oppleves og prøves. Jeg føler meg rastløs og ukomfortabel hvis jeg bare skal være hjemme hele tiden. Men dette trenger ikke bety utlandet, Norge har masse å by på, og jeg ser ingen problemer med norgesferie. Poenget er å gjøre noe annet enn å surre rundt i samme gamle rutinene hele tiden.

Jeg vokste opp med norgesferie, da gjerne til oldeforeldrene mine som bodde ganske langt unna. Senere til andre slektninger som bodde et stykke unna. Besteforeldrene mine bodde i gangavstand, så det ble ikke ferie der, men hverdag. Eventuelle barn her vil ha besteforeldre langt unna, og da er det mer aktuelt. Men mine foreldre har begynt å reise mer de siste årene, og ferie med dem og mine søsken og tanteunger er absolutt et flott alternativ.

Når det gjelder press utenfra så kjenner jeg jo på det, selv om jeg prøver å ignorere det. Svigermor har stadig ideer om at jeg ikke liker dem fordi jeg ikke er der så ofte (jeg liker svigers, men deres to hunder + de fem hundene min svoger og hans samboer har plager meg, da jeg er allergisk, og de bor på samme gård). Mine foreldre mener jeg reiser for mye, men jeg tror de er bare misunnelige :p
 
Føler ikke noe press for å reise til utlandet, jeg reiser dit jeg og vår familie vil. Jeg elsker bilferier, se landet vårt og ta alt med ro ;)
Jeg og min mann har reiset til sydligere strøk 2 ganger i løpet av 12 år [emoji14]
Nå koster det så sykt mye så det er ikke verdt å dra dit. 70.000 for en uke, skjønner ikke hvorfor folk gidder å betale det for å se litt sol [emoji57]
Er da vel ingen som betaler 70k for en uke. Da er du rimelig dum [emoji14]
 
Back
Topp