Felles skravle 2015

Ser på opptak av Ønskebarn nå. Jeg tror jeg hadde blitt gal av å skulle vente 11 måneder på å få reise å hente et barn man allerede har fått tildelt og fått bilder av. :eek: Det er jo egentlig et helt håpløst system, det er jo bedre for barnet å få komme raskt til det som skal være foreldrene resten av livet fremfor å bli boende på barnehjem ett år til. Og det første leveåret er jo egentlig ganske viktig. Jeg forstår at det helt sikkert burde ta en del tid, men jeg synes nå det er ganske uetisk både for foreldre og barn at det tar så lang tid. Det er kanskje systemet i Korea/det enkelte land som er sånn? o_O
 
Ser på opptak av Ønskebarn nå. Jeg tror jeg hadde blitt gal av å skulle vente 11 måneder på å få reise å hente et barn man allerede har fått tildelt og fått bilder av. :eek: Det er jo egentlig et helt håpløst system, det er jo bedre for barnet å få komme raskt til det som skal være foreldrene resten av livet fremfor å bli boende på barnehjem ett år til. Og det første leveåret er jo egentlig ganske viktig. Jeg forstår at det helt sikkert burde ta en del tid, men jeg synes nå det er ganske uetisk både for foreldre og barn at det tar så lang tid. Det er kanskje systemet i Korea/det enkelte land som er sånn? o_O
Korea er normalt ikke så lenge. Thailand derimot, er vel 12-18 mnd. Andre steder venter man lenger på tildeling, men da er barnet reiseklar innen et par uker. Eller man reiser nesten med en gang, men må bli der et par mnd. Eller et nytt land nå, husker ikke, Kenya tror jeg, bo der i.. Er det 6 - 12 mnd
 
Korea er normalt ikke så lenge. Thailand derimot, er vel 12-18 mnd. Andre steder venter man lenger på tildeling, men da er barnet reiseklar innen et par uker. Eller man reiser nesten med en gang, men må bli der et par mnd. Eller et nytt land nå, husker ikke, Kenya tror jeg, bo der i.. Er det 6 - 12 mnd

Tja. Jeg tror jeg hadde levd bedre med alle varianter hvor ventingen enten er før du har fått tildeling, eller at man må bo lenger i landet (men da får man vel være mye sammen med barnet eller?) Jeg synes det virker aller mest grusomt å ha et barn som er ditt, men som du ikke har.
 
Korea er normalt ikke så lenge. Thailand derimot, er vel 12-18 mnd. Andre steder venter man lenger på tildeling, men da er barnet reiseklar innen et par uker. Eller man reiser nesten med en gang, men må bli der et par mnd. Eller et nytt land nå, husker ikke, Kenya tror jeg, bo der i.. Er det 6 - 12 mnd

Jeg husker i gamledager, dengang adopsjon var nytt.
Da hentet man barna på Fornebu...
Var ikke snakk om å dra og hente dem i det landet de kom fra
 
Men, det virker lenge å bo i et annet land 6-12 måneder også, ved nærmere ettertanke. Jeg vil jo gjerne involvere besteforeldre og resten av familien og. I tillegg til at jeg trives hjemme.
 
Jeg husker i gamledager, dengang adopsjon var nytt.
Da hentet man barna på Fornebu...
Var ikke snakk om å dra og hente dem i det landet de kom fra

Skal vi hente pizza eller baby liksom? Det er bare å bestille og dra å hente. Hmm.. Det er nok kanskje bedre at man skal bruke hvert fall noen dager på tilvenning i omgivelsene barnet er vandt med.
 
Tja. Jeg tror jeg hadde levd bedre med alle varianter hvor ventingen enten er før du har fått tildeling, eller at man må bo lenger i landet (men da får man vel være mye sammen med barnet eller?) Jeg synes det virker aller mest grusomt å ha et barn som er ditt, men som du ikke har.
Dette er en av de tingene man må ta stilling til når man velger lagd. Noen synes det er lettere å vite hvem barnet er, og få bilder og rapporter , enn å vite at barnet trolig er født, men ingen vet hvordan det har det.

Bor man lenge i landet overtar man gjerne barnet tidlig, men venter på en rettssak før man kan få pass.
 
Skal vi hente pizza eller baby liksom? Det er bare å bestille og dra å hente. Hmm.. Det er nok kanskje bedre at man skal bruke hvert fall noen dager på tilvenning i omgivelsene barnet er vandt med.

Husker jeg leste en bok når jeg var en 11-12 år som heter "fint at ikke alle er like" som følger et barn som blir lagt på dørstokken til barnehjemmet som nyfødt, og blir adoptert til Norge.
Etter det ble jeg litt nysgjerrig på det..
 
Dette er en av de tingene man må ta stilling til når man velger lagd. Noen synes det er lettere å vite hvem barnet er, og få bilder og rapporter , enn å vite at barnet trolig er født, men ingen vet hvordan det har det.

Bor man lenge i landet overtar man gjerne barnet tidlig, men venter på en rettssak før man kan få pass.

Ja. Det er jo et poeng å få vite hvordan barnet har det, men hun på TV'en her fikk ikke hyppig rapporter akkurat virket det som. Bare venting og venting.

De som adopterte og hadde stor velkomst på flyplassen, de hentet jo en ganske liten en. Hvor var det? Det virket jo veldig greit. Og da var de der i 3 uker? Eller var det lenger? 3 måneder? Dårlig hukommelse i dag.
 
Husker jeg leste en bok når jeg var en 11-12 år som heter "fint at ikke alle er like" som følger et barn som blir lagt på dørstokken til barnehjemmet som nyfødt, og blir adoptert til Norge.
Etter det ble jeg litt nysgjerrig på det..

Jeg synes det er kjempespennende med adopsjon, men det virker som en utrolig vanskelig/tøff prosess.
 
Men, det virker lenge å bo i et annet land 6-12 måneder også, ved nærmere ettertanke. Jeg vil jo gjerne involvere besteforeldre og resten av familien og. I tillegg til at jeg trives hjemme.

Det er lenge ja. Det er normalt sett ikke så lenge, i de fleste land er det snakk om uker.
 
Skal vi hente pizza eller baby liksom? Det er bare å bestille og dra å hente. Hmm.. Det er nok kanskje bedre at man skal bruke hvert fall noen dager på tilvenning i omgivelsene barnet er vandt med.

Det var jo ventetid da også, utredning og sosialrapport, søknad og det hele, og ventetid. Men levering med eskorte i stedet for å hente selv.

Men ja, at barn og foreldre får noe tid sammen i barnets hjemland før hjemreise er nok å anbefale, det er vel derfor alle land har gått over til denne varianten.
 
Husker jeg leste en bok når jeg var en 11-12 år som heter "fint at ikke alle er like" som følger et barn som blir lagt på dørstokken til barnehjemmet som nyfødt, og blir adoptert til Norge.
Etter det ble jeg litt nysgjerrig på det..

Jeg kjente et søskenpar fra Colombia da jeg vokste opp. Interessen for det fikk jeg dog egentlig når jeg satte meg inn i fertilitetsutfordringene jeg forventet at vi skulle møte, sånn altså når jeg var blitt voksen.
 
Ja. Det er jo et poeng å få vite hvordan barnet har det, men hun på TV'en her fikk ikke hyppig rapporter akkurat virket det som. Bare venting og venting.

De som adopterte og hadde stor velkomst på flyplassen, de hentet jo en ganske liten en. Hvor var det? Det virket jo veldig greit. Og da var de der i 3 uker? Eller var det lenger? 3 måneder? Dårlig hukommelse i dag.

Hyppige rapporter er det ikke nei, bare sånn et par stykker kanskje. Og mye, mye venting.

Jeg husker ikke hvor lenge de var der, det tror jeg ikke er så lenge

Og ja, den lange ventetiden har ingen fornuftig forklaring, verdens barn oppgir " Det er lang ventetid fra tildeling til hentereise i Sør-Korea. Årsaken til dette er hovedsakelig at MoHW hvert år kutter ned på antall utreisetillateser som gis, til tross for at myndighetene til nå ikke har lykkes i å få opp antall innenlandsadopsjoner, og det fortsatt er mange barn i Sør-Korea som har behov for en familie i utlandet. "
 
Back
Topp