Dette er sterke saker, altså!
Jeg vet så mye, har lest så mye, tenkt så mye, satt meg inn i, rengnet ut når vi kunne sende søknaden, vurdert land... fulgt andre på nett.... men å SE det...
Det ble aldri adopsjon på oss, ettersom jeg ble gravid, men vi snakket om det før førstemann, da ting så som mørkest ut med dårlige resultater på tester av oss begge var vi enige: Ok, tre ivf, og etter andre bestiller jeg infopakker fra alle adopsjonsorganisasjonene og legger uåpnet vekk. Etter tredje tar vi dem frem når vi er klar for det. Om den tid kommer.
Men... nei,så ble det ikke sånn.
Og jeg elsker ungene mine, og jeg elsker å være gravid og å føde og er glad for at det ble som det ble, men jeg er 100% sikker på at det hadde vært et fullvedig alternativ å adoptere også. Det er bare det at de som SENDTE den søknaden da jeg regnet ut at vi hadde blitt ferdig med ivf og kunne sende søknad til kina... de venter enda. Mens min er skolegutt. Evig takknemlig.