Huff, stakkars deg! Uttaket er fort gjort, så ikke vær så redd! Ja, det er vondt og kan til og med være veldig vondt, men nå siste gangen prøvde jeg å si til meg selv at det bare er smerte, at det ikke er farlig og at det snart er over. For meg tror jeg egentlig at det hjalp veldig godt å tenke på at det bare er smerte. Smerte er selvsagt ikke "bare", men det er noe man kan holde ut når man vet at det er fort overstått, det er et mål med det og at smerten ikke skader deg eller er farlig. Jeg sa til meg selv mange ganger om dagen de siste dagene før uttaket noe slikt som: "Det er bare smerte, det er ikke farlig, jeg kommer gjennom det og dette skal jeg klare", og tro det eller ei, jeg var mye roligere nå enn ved de tidligere uttakene. Det kan selvsagt også komme av at jeg visste hva jeg gikk til.
Jeg tror at jeg fikk valium ved mine to forsøk privat og den tok jeg om morgenen sammen med de andre tablettene, så det er sikkert mulig å få beroligende om morgenen hvis du er veldig redd. Trøst deg med at medisinene gjør deg veldig sløv, slapp, avslappet, litt likegyldig og de demper smerten. Jeg var livredd før mine (to første) uttak også, og sov ikke, slik som deg, men det går bra likevel. Det er redselen som er det verste, faktisk, ikke selve uttaket, selv om det ikke er til å legge skjul på at det er veldig vondt.
Jeg sa forresten til sykepleieren morgenen ved første uttak at jeg trodde at jeg hadde ombestemt meg og at jeg var livredd. Jeg kom meg likevel gjennom det, og når jeg klarte det, så klarer helt sikkert du det også! Jeg vet at det er tøft, men du klarer det!
eneste forskjellen er at jeg har fått tutmage allerede, og den kom ikke før lenger ut løpet de andre gangene
nyt tiden og ta det med ro
