Fattigdomsgrense

Men er du frisk nok til å ta utdannelse eller gjøre en annen jobb? Er du frisk nok til å gjøre noe med livet ditt, å snu det rundt? For det er noe de fleste uføre IKKE har anledning til.
Om man tar en jobb så godtar man å jobbe for en viss sum. Er man misfornøyd med det og har helse til å gjøre noe med det, så kan man få seg en annen jobb. Da har man et valg. Så får det være opp til en og hver hva de er fornøyd med og ikke.
Eh, unnskyld meg, men det er faktisk alltids noen her i landet som må påta seg disse lavtslønnsyrkene slik at diverse andre kan få utdanne seg og tjene enormt mye bedre. Skulle alle tatt seg høyere utdanning og forlanget 'viktigere' jobber så hadde faktisk ikke samfunnet vårt gått rundt - tvert i mot, ville det totalkollapset. Så det der argumentet ditt blir bare alt for dumt, men jeg ser jo at det er samme regla folk kommer med fra det ståstedet du skriver i diskusjoner om dette temaet. Det blir bare alt for naivt synes jeg, "du har valgt denne jobben selv og har mulighet til å bytte jobb eller ta utdanning hvis du er så misfornøyd...." Hmmm nei du, verden er nok ikke så svart-hvit.

Fakta er den at nordmenn rett og slett spytter på sine egne når det gjelder veldig mange lavtlønnsyrker. Selvsagt skal ikke lønna være likestilt med yrker som krever utdanning, men det finnes faktisk enn mellomting enn hvordan det er i dag.

Og selvfølgelig er det synd i uføre, og de kan ikke noe for at de er syke. Men det er faktisk ikke til å legge skjul på at i Norge er trygdeordningene veldig gode, spesielt i forhold til resten av verden. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er nordmenn heldige som kan leve et liv med tak over hodet, mat, klær, internett og tv og slikt hvis man blir syk og ikke kan jobbe for livets opphold. Men at man på minstetrygd skal kunne ha samme inntekt som nordmenn som jobber rævva av seg fulltid i lavtlønnsyrker, er for meg HELT feil! Det betyr at noe er riv ruskende gærnt, for da lønner det seg faktisk ikke å jobbe for VELDIG mange mennesker i dette landet (ja, for det er faktisk mange som er i lavtlønnsyrker).
 
Fullstendig klar over det. Men den som ikke prøver kan heller ikke klage.
Uføre har som oftest prøvd, mange ganger. Falt, kavet seg opp, prøvd, og falt igjen. Hele tiden mens noen stod og kikket dem over skulderen og sa OPP IGJEN OG PRØV!
Men har man helse til det, skal det mye til for at man ikke klarer det. Alle kan være litt fast i livet, men det gjelder ikke hele livet. Er nok av alenemammaer som har fått seg utdannelse og jobb, kan de kan stort sett alle. Men fy så tungt det er mens det står på.
De tok et valg og gjorde noe med livssituasjonen sin.
Så jeg blir litt irritert når noen står og sier at de har "100% jobb og tjener det samme som en ufør, hva med dem da, de får det ikke gratis engang!"
Da tenker jeg at om man har tatt imot en jobb så samtykker man. Hvis man ikke er fornøyd, så får man finne noe annet. Er gjerne ikke gjort på et blunk, men man kommer intet sted hvis man ikke prøver.
Jeg er helt sjokkert over dine holdninger!!
 
Hva med de av oss som faktisk går på jobb hver dag og tjener nøyaktig det samme "skammelige" beløpet som en uføretrygdet får gratis? For det er mange lavtlønnsyrker som behandler norske arbeidstakere som slaver, og DET er skammelig det! Jeg jobber og er ansatt 100 % i mat og servicebransjen, og tjener 250 000 i året - brutto, altså før skatt.
Det er jeg helt enig i!! Jeg har 150 000 før skatt på aap og nå rett under 200 000 på ufør. Skjønner frustrasjonen din.

Samtidig kan du få mere lønnshopp eller bytte jobb evt enn det vi kan. Skulle gjerne mer enn noe annet jobbet og tjent mine egne penger. Hatt muligheten til å styre min egen inntekt.
 
Så du som førskolelærer tjente under 250.000 i året?
Det må jeg si var en uvanlig lønn for en førskolelærer. Ja, de tjener ikke bra. Men de ligger langt over 250.000 alle de jeg kjenner, og må si du ble grovt utnyttet om du godtok så lav lønn.

Jeg var ferdig utdannet og begynte som førskolelærer i 2003, og på den tiden var startlønnen 250 000,-. Helt utrolig, men det har nå heldigvis steget siden den gang.
 
Jeg var ferdig utdannet og begynte som førskolelærer i 2003, og på den tiden var startlønnen 250 000,-. Helt utrolig, men det har nå heldigvis steget siden den gang.

Private eller kommunale? Jeg skulle starte på høyskolen i 2004, og mener lønnen var en del høyere enn det.
Mine venner som var ferdig noen år etter hadde en del mer enn 250.000 som begynnerlønn også.
Sykt dårlig var/er det uansett :(
 
Altså du kan ikke mene dette her? Tenk at når du er syk i Norge får du utdelt penger av en etat helt gratis.
Jeg er syk selv å takker nesten hver dag at jeg er født i Norge.
Synes det er skammelig at man kan klage på at man får penger for å gå hjemme.
Staten kunne gitt f.. I oss som er syke, det er ingen selvfølge at man får penger av staten. Hva med å være litt takknemlig?
At du synes det er helt greit at det ikke lønner seg å jobbe i Norge er sjokkerende, noen må jobbe i disse yrkene. Hvem skal gjøre det om alle "utdanner" seg som du sier? Og vi alle er vår egen lykkesmed til og med de syke.
Og nei mange uføre har ikke falt og klatret igjen 100 ganger før de er uføre.

Jo jeg kan mene det. Og jeg vil svært gjerne at du viser meg hvor jeg sier at det er "helt greit at det ikke lønner seg å jobbe i Norge". For da enten mistolker du innlegget mitt, eller så vrir du om på det for å tillegge det en mening som ikke er min, men som derimot ilegger ditt eget innlegg en mer negativ vri på mitt for å hjelpe din sak.
Det handler ikke om takknemlighet eller ikke det jeg skriver, jeg sier det er skammelig at mange uføre må leve under fattigdomsgrensen, og så skal friske mennesker komme og si hva med oss da, som har godtatt å jobbe for en slik lønn når vi er friske?
Og jeg er helt uenig i at uføre er sin egen lykkes smed på det økonomiske planet. Dersom de hadde vært det, hadde de nok heller jobbet og tjent mer. Ingen ønsker å leve på luselønn, hverken syke eller friske. Men når man er syk så skal man ikke klage uansett. Ikke på å være syk, ikke på å ikke kunne jobbe, og ikke på å ha dårlig råd. De skal egentlig bare holde munn, stå med hatten i hånden og si tusen takk for at jeg får overleve.
Lurer på om dersom uføre ble friske og friske ble uføre, hvordan pipa hadde hørt ut da.
 
Jo jeg kan mene det. Og jeg vil svært gjerne at du viser meg hvor jeg sier at det er "helt greit at det ikke lønner seg å jobbe i Norge". For da enten mistolker du innlegget mitt, eller så vrir du om på det for å tillegge det en mening som ikke er min, men som derimot ilegger ditt eget innlegg en mer negativ vri på mitt for å hjelpe din sak.
Det handler ikke om takknemlighet eller ikke det jeg skriver, jeg sier det er skammelig at mange uføre må leve under fattigdomsgrensen, og så skal friske mennesker komme og si hva med oss da, som har godtatt å jobbe for en slik lønn når vi er friske?
Og jeg er helt uenig i at uføre er sin egen lykkes smed på det økonomiske planet. Dersom de hadde vært det, hadde de nok heller jobbet og tjent mer. Ingen ønsker å leve på luselønn, hverken syke eller friske. Men når man er syk så skal man ikke klage uansett. Ikke på å være syk, ikke på å ikke kunne jobbe, og ikke på å ha dårlig råd. De skal egentlig bare holde munn, stå med hatten i hånden og si tusen takk for at jeg får overleve.
Lurer på om dersom uføre ble friske og friske ble uføre, hvordan pipa hadde hørt ut da.
Her var det mye hykleri og rett og slett en stygg dømmende holdning mot lavtlønna at jeg har rett og slett lyst å få innleggene dine ignorert! Det er heller DU som legger det frem som at lavtlønne får ikke klage eller si noe som helst, for det er deres egen forbanna feil at de står i posisjon som gjør at de er i en lavtlønnt jobb. Er det virkelig så vanskelig for deg å skjønne at NEI det er ikke så lett for alle som er i skrekkelige dårlige betalte yrker, å hoppe på skolebenken eller bytte yrke/jobb bare fordi de har lyst.

Det er mange grunner til at man ikke bare kan slutte i jobben. Noen LIKER faktisk og ønsker faktisk selve yrke, selv om de jobber for et lønn som er et hån. Noen måtte slutte på vgs eller høyskole av diverse grunner (sykdom både psykisk eller fysisk, eller graviditet osv osv) og har vært så mange år i arbeidslivet hvor man har blitt så voksen og "fast" at man er avhengig av en viss inntekt for å forsørge familien sin. Veldig mange steder her i landet, spesielt på mindre steder, er det slett ikke bare bare å bytte jobb. Arbeidsmarkedet blir bare mer og mer presset! Her kan man fortsette med mange grunner, men poenget er at utdannelse er ikke for alle!!!

Når det er sagt, så må man tenke på en annen viktig faktor. Uansett om ET menneske bestemmer for at nok er nok, og går tilbake til skolebenken - så er det likevel et annet menneske som må fylle den jobben. Så det løser ikke problemet i det hele tatt!!!! Samfunnet vårt er faktisk slik at det går ikke opp i opp om alle skal ha utdannelse, vi har laget et samfunn hvor veldig mange mennesker MÅ jobbe i lavtlønnsyrker. Fattet du ikke det?
Men likevel er det helt greit for deg at nordmenn i lavtlønnsyrker skal måtte belage seg på å ligge under fattigdomsgrensa selv når de jobber 100 %, bare fordi de er "friske nok til å være i jobb og har valgt det selv". Trodde vi var kvitt sånne stygge bedrevitende holdninger her i landet mot lavtlønnsyrker - men tydeligvis ikke.
 
Last edited:
Jo jeg kan mene det. Og jeg vil svært gjerne at du viser meg hvor jeg sier at det er "helt greit at det ikke lønner seg å jobbe i Norge". For da enten mistolker du innlegget mitt, eller så vrir du om på det for å tillegge det en mening som ikke er min, men som derimot ilegger ditt eget innlegg en mer negativ vri på mitt for å hjelpe din sak.
Det handler ikke om takknemlighet eller ikke det jeg skriver, jeg sier det er skammelig at mange uføre må leve under fattigdomsgrensen, og så skal friske mennesker komme og si hva med oss da, som har godtatt å jobbe for en slik lønn når vi er friske?
Og jeg er helt uenig i at uføre er sin egen lykkes smed på det økonomiske planet. Dersom de hadde vært det, hadde de nok heller jobbet og tjent mer. Ingen ønsker å leve på luselønn, hverken syke eller friske. Men når man er syk så skal man ikke klage uansett. Ikke på å være syk, ikke på å ikke kunne jobbe, og ikke på å ha dårlig råd. De skal egentlig bare holde munn, stå med hatten i hånden og si tusen takk for at jeg får overleve.
Lurer på om dersom uføre ble friske og friske ble uføre, hvordan pipa hadde hørt ut da.

Du skriver jo i dette innlegget igjen at det det er skammelig at uføre får hele200.000 for å gå hjemme, mens du i samme innlegg sier det er helt greit at de i lavtlønnsyrker tjener det for de kan gjøre noe med det.
Da er det vel greit da at de fleste som er i lavtlønn yrker går over på nav for det lønner seg mer?
Hvor mye mener du staten skal pumpe ut til de uføre som aldri har jobbet og bidratt?
Jeg skrev selv at jeg er syk og jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt får noe. Hva med å prøve å bo i ett annet land å bli syk?
Ja, jeg mener faktisk at uføre har ingenting å klage på med lønn. De får månedlig lønn av staten hver måned, de er sikret tak over hode og mat på bordet. Altså det er mange "friske" som blir uføre, var frisk engang i tiden jeg også. Det betyr ikke at jeg skal kreve en stor inntekt av staten av den grunn!
Mye vil ha mer har samfunnet vårt blitt, hva skjer når barna våre vokser opp, kassen er tom og de bli syke?
Er ikke viktig at de får hjelp når de blir syke? Viktigste er at vi lever veldig godt nå. Eller skal vi bare "trykke" opp mer penger, kassen er utømmelig?
 
Du skriver jo i dette innlegget igjen at det det er skammelig at uføre får hele200.000 for å gå hjemme, mens du i samme innlegg sier det er helt greit at de i lavtlønnsyrker tjener det for de kan gjøre noe med det.
Da er det vel greit da at de fleste som er i lavtlønn yrker går over på nav for det lønner seg mer?
Hvor mye mener du staten skal pumpe ut til de uføre som aldri har jobbet og bidratt?
Jeg skrev selv at jeg er syk og jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt får noe. Hva med å prøve å bo i ett annet land å bli syk?
Ja, jeg mener faktisk at uføre har ingenting å klage på med lønn. De får månedlig lønn av staten hver måned, de er sikret tak over hode og mat på bordet. Altså det er mange "friske" som blir uføre, var frisk engang i tiden jeg også. Det betyr ikke at jeg skal kreve en stor inntekt av staten av den grunn!
Mye vil ha mer har samfunnet vårt blitt, hva skjer når barna våre vokser opp, kassen er tom og de bli syke?
Er ikke viktig at de får hjelp når de blir syke? Viktigste er at vi lever veldig godt nå. Eller skal vi bare "trykke" opp mer penger, kassen er utømmelig?
Amen for dine innlegg, fantastisk å lese din ydmykhet til tross for at du ikke har all verden å leve for!
 
Her var det mye hykleri og rett og slett en stygg dømmende holdning mot lavtlønna at jeg har rett og slett lyst å få innleggene dine ignorert! Det er heller DU som legger det frem som at lavtlønne får ikke klage eller si noe som helst, for det er deres egen forbanna feil at de står i posisjon som gjør at de er i en lavtlønnt jobb. Er det virkelig så vanskelig for deg å skjønne at NEI det er ikke så lett for alle som er i skrekkelige dårlige betalte yrker, å hoppe på skolebenken eller bytte yrke/jobb bare fordi de har lyst. Uansett om ET menneske bestemmer for at nok er nok, og går tilbake til skolebenken - så er det likevel et annet menneske som må fylle den jobben. Så det løser ikke problemet i det hele tatt!!!! Samfunnet vårt er faktisk slik at det går ikke opp i opp om alle skal ha utdannelse, vi har laget et samfunn hvor veldig mange mennesker MÅ jobbe i lavtlønnsyrker. Fattet du ikke det?
Men likevel er det helt greit for deg at nordmenn i lavtlønnsyrker skal måtte belage seg på å ligge under fattigdomsgrensa selv når de jobber 100 %, bare fordi de er "friske nok til å være i jobb og har valgt det selv". Trodde vi var kvitt sånne stygge bedrevitende holdninger her i landet mot lavtlønnsyrker - men tydeligvis ikke.

Oi oi, her var det en ilter tone gitt :) Og jeg sier det ikke for å være nedlatende, jeg synes bare ikke det er nødvendig med den type "skrikende" tone, det må da være mulig å kunne diskutere og være uenige uten å hoppe i taket på den måten? I hvertfall er det slik jeg leser og oppfatter innlegget ditt.
Og hvordan er det en stygg og dømmende holdning overfor lavtlønnede? Jeg sier det er mulig, jeg sier det er vanskelig, og jeg leser mer dømmende i ditt innlegg overfor mine meninger enn jeg leser i mitt eget overfor lavtlønnede. Jeg har ingenting imot dem som jobber for lav lønn, og det er flott at noen tar på seg de jobbene også.
Det er det at noen klager over å være friske i lavtlønnede yrker, jeg reagerer på. Særlig når de samtidig sier at det er mer skammelig enn å være syk og lavtlønnet. Derfor mener jeg da, fra min side, at du er fordømmende overfor dem som er syke og mener at de bare skal ta til takke og ikke klage. De har ikke blitt syke med vilje, sikkert nettopp slik som du ikke ønsker å være lavt lønnet. Og når jeg sier at de fleste (og da inkluderer jeg deg) sikkert kan klare det de vil dersom de er friske, da får jeg det mot meg? Jeg har aldri sagt det er lett heller, tvert imot. Jeg har sagt at det er vanskelig.
Jeg fatter faktisk veldig mye. Jeg fattersvært godt at feks renholdsarbeidere og søppeltømmere er helt essensielt i vårt samfunn. Og jeg synes ikke det er riktig at de skal lønnes lavt. Men jeg sier at dersom de godtar jobben, mot en viss betaling, så kan de ikke komme og klage over valget sitt etterpå. Jeg støtter dem i feks streik for bedre betaling og arbeidsvilkår, men jeg mener at de kan ikke komme og klage over å ha valgt å si ja til jobben. De visste hva de gikk til.
Og vis meg gjerne hvor jeg sier at det er greit å leve under fattigdomsgrensen i Norge, frisk eller syk.

Du skriver jo i dette innlegget igjen at det det er skammelig at uføre får hele200.000 for å gå hjemme, mens du i samme innlegg sier det er helt greit at de i lavtlønnsyrker tjener det for de kan gjøre noe med det.
Da er det vel greit da at de fleste som er i lavtlønn yrker går over på nav for det lønner seg mer?
Hvor mye mener du staten skal pumpe ut til de uføre som aldri har jobbet og bidratt?
Jeg skrev selv at jeg er syk og jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt får noe. Hva med å prøve å bo i ett annet land å bli syk?
Ja, jeg mener faktisk at uføre har ingenting å klage på med lønn. De får månedlig lønn av staten hver måned, de er sikret tak over hode og mat på bordet. Altså det er mange "friske" som blir uføre, var frisk engang i tiden jeg også. Det betyr ikke at jeg skal kreve en stor inntekt av staten av den grunn!
Mye vil ha mer har samfunnet vårt blitt, hva skjer når barna våre vokser opp, kassen er tom og de bli syke?
Er ikke viktig at de får hjelp når de blir syke? Viktigste er at vi lever veldig godt nå. Eller skal vi bare "trykke" opp mer penger, kassen er utømmelig?

Kanskje svaret mitt over her utdyper litt mer hva jeg mener. Jeg ser at dere begge to sier at jeg mener alt er "greit", jeg skjønner ikke hvor dere får det fra. Jeg sier at man kan ikke klage på noe man selv har godtatt og skrevet under på. Jeg sier ikke at det er greit at selve jobben er lavtlønnet, og at noen må leve under fattigdomsgrensen. Det ville vært bra dobbeltmoralsk av meg dersom jeg mente at noen er det greit for å være fattig, mens andre ikke :)
 
Amen for dine innlegg, fantastisk å lese din ydmykhet til tross for at du ikke har all verden å leve for!

Dette er faktisk et innlegg jeg ser på som nedverdigende. "Flott at du er ydmyk, det bør du være du som får almisser."

Og jeg sier ikke at du mener det slik, jeg bare sier at jeg hadde tolket det slik.

Jeg synes det er noe galt med verden og samfunnet, når man skal forlange at dem som ikke kan, skal bukke og skrape.

Får si som mamma sa (lavtlønnet og uten utdannelse, jobbet deltid hele sitt liv pga sykdom) om ikke jeg kan bidra for dem som kan mindre enn meg, hvem skal da bidra når dem som har mye slipper unna med alt?

Så jeg tenker da litt slik som under den franske revolusjonen, som "De tre musketerer" ble berømt for; alle for en og en for alle. Liberte fraternite egalite.

Jeg prøver virkelig ikke å være ufin eller egge opp til diskusjon her, prøver kun å få frem et poeng. Om du er uenig er det helt i orden, men prøv å lese innleggene mine i en rolig og saklig tone, ikke dømmende, spydig eller nedlatende :)
 
Kanskje svaret mitt over her utdyper litt mer hva jeg mener. Jeg ser at dere begge to sier at jeg mener alt er "greit", jeg skjønner ikke hvor dere får det fra. Jeg sier at man kan ikke klage på noe man selv har godtatt og skrevet under på. Jeg sier ikke at det er greit at selve jobben er lavtlønnet, og at noen må leve under fattigdomsgrensen. Det ville vært bra dobbeltmoralsk av meg dersom jeg mente at noen er det greit for å være fattig, mens andre ikke :)

Det er frivillig å motta trygd fra nav også, det er ingen som tvinger deg til å motta stønader.
 
Det er frivillig å motta trygd fra nav også, det er ingen som tvinger deg til å motta stønader.

Ah, skikkelig bra svar (bør leses med et snev av oppgitt sarkasme denne gang).

Det er vel frivillig å bli syk også da :)
Men for all del, med det pappa og samboer betaler i skatt, hadde jeg hatt ganske mye mer utbetalt i mnd enn det man ufør har. Det er dessverre ikke frivillig å betale skatt, ellers hadde de sikkert gitt det til meg skattefritt :) Da skulle jeg helelr ha "snyltet" på mine egne fremfor staten, og holdt kjeft og vært skikkelig takknemlig :) Slik som det seg hør og bør, tydeligvis.
Istedet må jeg dele deres skattepenger med noen andre uføre. Skammelig!

Eller er det? Jeg vet at de synes det er rett og rimelig at man skal stå for dem som ikke kan selv, og at uføre skulle hatt mer utbetalt.
 
Dette er faktisk et innlegg jeg ser på som nedverdigende. "Flott at du er ydmyk, det bør du være du som får almisser."

Og jeg sier ikke at du mener det slik, jeg bare sier at jeg hadde tolket det slik.

Jeg synes det er noe galt med verden og samfunnet, når man skal forlange at dem som ikke kan, skal bukke og skrape.

Får si som mamma sa (lavtlønnet og uten utdannelse, jobbet deltid hele sitt liv pga sykdom) om ikke jeg kan bidra for dem som kan mindre enn meg, hvem skal da bidra når dem som har mye slipper unna med alt?

Så jeg tenker da litt slik som under den franske revolusjonen, som "De tre musketerer" ble berømt for; alle for en og en for alle. Liberte fraternite egalite.

Jeg prøver virkelig ikke å være ufin eller egge opp til diskusjon her, prøver kun å få frem et poeng. Om du er uenig er det helt i orden, men prøv å lese innleggene mine i en rolig og saklig tone, ikke dømmende, spydig eller nedlatende :)
Vel, jeg ser fortsatt som innleggene dine (spesielt det første av disse to) som svært nedlatende og dømmende uten at du i det hele tatt tydeligvis klarer å se det på måten du formulerer deg. Prøv å les det du skriver selv på nytt, for uansett hvordan man vrir og vender på det så er du nedlatende. Du skriver rett ut at syke og uføre ikke fortjener å leve under fattigdomsgrensa fordi det er synd i dem som ikke har noe valg, men jøye meg om lavtlønnede kan holde kjeft og spare seg for å klage over å måtte jobbe fulltid for å leve under fattigdomsgrensa, siden de tross alt er så friske og er full av valgmuligheter (i følge deg vel og merke). Når du ikke klarer å finne din dømmende og nedlatende holdning her selv så orker jeg rett og slett ikke å diskutere eller snakke noe mer med deg. Jovisst er det bra med litt diskusjoner og uenigheter, men ikke når man ikke kan stå for sine holdninger.

Så vennligst ikke siter meg eller omtale meg her i denne diskusjonen igjen. Takk og god kveld.
 
Vel, jeg ser fortsatt som innleggene dine (spesielt det første av disse to) som svært nedlatende og dømmende uten at du i det hele tatt tydeligvis klarer å se det på måten du formulerer deg. Prøv å les det du skriver selv på nytt, for uansett hvordan man vrir og vender på det så er du nedlatende. Du skriver rett ut at syke og uføre ikke fortjener å leve under fattigdomsgrensa fordi det er synd i dem som ikke har noe valg, men jøye meg om lavtlønnede kan holde kjeft og spare seg for å klage over å måtte jobbe fulltid for å leve under fattigdomsgrensa, siden de tross alt er så friske og er full av valgmuligheter (i følge deg vel og merke). Når du ikke klarer å finne din dømmende og nedlatende holdning her selv så orker jeg rett og slett ikke å diskutere eller snakke noe mer med deg. Jovisst er det bra med litt diskusjoner og uenigheter, men ikke når man ikke kan stå for sine holdninger.

Så vennligst ikke siter meg eller omtale meg her i denne diskusjonen igjen. Takk og god kveld.

Jeg kan stå for mine holdninger, men ikke for dine måter å tolke dem på :)

God kveld ja :)
 
Ah, skikkelig bra svar (bør leses med et snev av oppgitt sarkasme denne gang).

Det er vel frivillig å bli syk også da :)
Men for all del, med det pappa og samboer betaler i skatt, hadde jeg hatt ganske mye mer utbetalt i mnd enn det man ufør har. Det er dessverre ikke frivillig å betale skatt, ellers hadde de sikkert gitt det til meg skattefritt :) Da skulle jeg helelr ha "snyltet" på mine egne fremfor staten, og holdt kjeft og vært skikkelig takknemlig :) Slik som det seg hør og bør, tydeligvis.
Istedet må jeg dele deres skattepenger med noen andre uføre. Skammelig!

Eller er det? Jeg vet at de synes det er rett og rimelig at man skal stå for dem som ikke kan selv, og at uføre skulle hatt mer utbetalt.

Det er helt frivillig å benytte seg av veldferdstaten vår. Nei, ikke frivillig å bli syk, det vet jeg alt om.
Men siden du synes det er så skammelig å få penger av en etat i Norge så ser jeg ikke hvorfor du benytter deg av et slik gode.
Heldigvis er det ikke frivillig å betale skatt, uten skatt hadde ikke vi hatt veldferdstaten vår og de som er svakere stilt hadde ikke fått tak over hode og mat på bordet.
I motsetningen til deg så setter jeg pris på at jeg som syk har ett alternativ en ett liv på gaten og det er lønn av nav. En lønn jeg virkelig setter pris på at jeg får. Jeg ser det ikke som en selvfølge at jeg skal få noe bare fordi jeg ble født syk.
Jeg blir litt provosert når man så tydelig som du er misfornøyd med å få 200.000 fra staten i året, tenk du FÅR de. Andre må jobbe hver dag for de. Det å bli født i Norge er som å vinne i Lotto, det er nok mange milioner mennesker som hadde byttet med deg på flekken!!!
 
Det er helt frivillig å benytte seg av veldferdstaten vår. Nei, ikke frivillig å bli syk, det vet jeg alt om.
Men siden du synes det er så skammelig å få penger av en etat i Norge så ser jeg ikke hvorfor du benytter deg av et slik gode.
Heldigvis er det ikke frivillig å betale skatt, uten skatt hadde ikke vi hatt veldferdstaten vår og de som er svakere stilt hadde ikke fått tak over hode og mat på bordet.
I motsetningen til deg så setter jeg pris på at jeg som syk har ett alternativ en ett liv på gaten og det er lønn av nav. En lønn jeg virkelig setter pris på at jeg får. Jeg ser det ikke som en selvfølge at jeg skal få noe bare fordi jeg ble født syk.
Jeg blir litt provosert når man så tydelig som du er misfornøyd med å få 200.000 fra staten i året, tenk du FÅR de. Andre må jobbe hver dag for de.

Hvor har jeg sagt at det er skammelig?

Hvorfor tillegger folk meg meninger jeg ikke har?

Hvorfor sier folk at jeg spesifikt er misfornøyd? Jeg snakker om den generelle gruppen uføretrygdede, og at det er skammelig at folk (uføre, friske, lavtlønnede, pensjonister) må leve under fattigdomsgrensen, men jeg presiserte uføre i de første innleggene mine ja. Og jeg mener fremdeles at det er skammelig at noen må leve under fattigdomsgrensen i Norge! Hva er galt med å mene det?
Og jeg sier at det er lettere for friske å få seg enten utdannelse eller en ny jobb dersom de ikke er fornøyde med lønnen sin, enn det er for uføre å få hevet utbetalingen i trygden sin. Jeg har ikke sagt at det nødvendigvis er lett for alle, men jeg står fast at det er lettere!
Av de 250 000 jeg har brutto i året fra staten, går ca 180 000 av dem til meg, resten går tilbake som skatt :) Bakvendt å si at jeg betaler skatt av skattepengene jeg får, men du skjønner hva jeg mener :)

Selv blir jeg provosert av at alle skal sammenligne Norge med "alle andre land", særlig land der kapitalismen står langt høyere enn det vi har i Norge.

Det jeg synes er skammelig er at folk må leve under fattigdomsgrensen. Det jeg synes er skammelig er å ikke prøve å endre sin egen situasjon.

Jeg synes ikke det er skammelig å ta vare på sine egne eller prøve å hjelpe. Og jeg synes ikke det er skammelig å ta imot hjelp.

Men jeg synes det er skammelig at folk skal stå over dem og si ja bra du er ydmyk over det jeg spyttet i statskassen til deg, jeg som er frisk.

Det er å tråkke på andre og prøve å få seg selv til å fremstå som bedre.

Jeg som ufør prøver å endre min egen situasjon, og prøver å jobbe om sommeren når jeg kan. Hadde jeg kunnet, så hadde jeg jobbet hver ukedag, hele året, som alle andre.

Synes du at "du får, mens andre må jobbe" er et god argument? tror du ikke at syke ville jobbet om de kunne, i hvertfall 90% av dem (for det finnes snyltere, joda den er jeg enig i)?
Tror ikke du at syke jobber med seg selv hver dag? For noen er det en jobb bare å få laget seg mat, eller ta en dusj, eller kle på seg.
Andre klarer ikke gå ut pga angst.
Så er det dem som lever med så store smerter at de ikke klarer å gjøre noe.
Og hva med dem som er født med fysiske utviklingshemninger eller yrkesskader?

Slik jeg leser mye av det som er sagt her, er det helst de nedlatende holdningene overfor "navere" som kommer frem her, ikke dem som trenger hjelp. Dem som trenger hjelp er mennesker de også.
 
Hvor har jeg sagt at det er skammelig?

Hvorfor tillegger folk meg meninger jeg ikke har?

Hvorfor sier folk at jeg spesifikt er misfornøyd? Jeg snakker om den generelle gruppen uføretrygdede, og at det er skammelig at folk (uføre, friske, lavtlønnede, pensjonister) må leve under fattigdomsgrensen, men jeg presiserte uføre i de første innleggene mine ja. Og jeg mener fremdeles at det er skammelig at noen må leve under fattigdomsgrensen i Norge! Hva er galt med å mene det?
Og jeg sier at det er lettere for friske å få seg enten utdannelse eller en ny jobb dersom de ikke er fornøyde med lønnen sin, enn det er for uføre å få hevet utbetalingen i trygden sin. Jeg har ikke sagt at det nødvendigvis er lett for alle, men jeg står fast at det er lettere!
Av de 250 000 jeg har brutto i året fra staten, går ca 180 000 av dem til meg, resten går tilbake som skatt :) Bakvendt å si at jeg betaler skatt av skattepengene jeg får, men du skjønner hva jeg mener :)

Selv blir jeg provosert av at alle skal sammenligne Norge med "alle andre land", særlig land der kapitalismen står langt høyere enn det vi har i Norge.

Det jeg synes er skammelig er at folk må leve under fattigdomsgrensen. Det jeg synes er skammelig er å ikke prøve å endre sin egen situasjon.

Jeg synes ikke det er skammelig å ta vare på sine egne eller prøve å hjelpe. Og jeg synes ikke det er skammelig å ta imot hjelp.

Men jeg synes det er skammelig at folk skal stå over dem og si ja bra du er ydmyk over det jeg spyttet i statskassen til deg, jeg som er frisk.

Det er å tråkke på andre og prøve å få seg selv til å fremstå som bedre.

Jeg som ufør prøver å endre min egen situasjon, og prøver å jobbe om sommeren når jeg kan. Hadde jeg kunnet, så hadde jeg jobbet hver ukedag, hele året, som alle andre.

Synes du at "du får, mens andre må jobbe" er et god argument? tror du ikke at syke ville jobbet om de kunne, i hvertfall 90% av dem (for det finnes snyltere, joda den er jeg enig i)?
Tror ikke du at syke jobber med seg selv hver dag? For noen er det en jobb bare å få laget seg mat, eller ta en dusj, eller kle på seg.
Andre klarer ikke gå ut pga angst.
Så er det dem som lever med så store smerter at de ikke klarer å gjøre noe.
Og hva med dem som er født med fysiske utviklingshemninger eller yrkesskader?

Slik jeg leser mye av det som er sagt her, er det helst de nedlatende holdningene overfor "navere" som kommer frem her, ikke dem som trenger hjelp. Dem som trenger hjelp er mennesker de også.

Har du fått med deg at jeg selv er syk? Altså jeg er født syk, en sykdom jeg aldri vil bli kvitt. Jeg vet ALT om å være syk ;)
Allikevel mener jeg at vi i Norge bør være takknemlig for at vi bare FÅR penger av staten.
Klart man skal skatte, det blir sett på som en inntekt!!
Du bruker ordet skammelig flittig i dine innlegg, jeg tillegger ikke deg meninger. Du skriver de i innlegget ditt. Hvor mye mener du en uføre skal motta av nav? Hva gjør vi med generasjonen etter oss om vi ikke skal vise måtehold?

Klart vi skal sammenligne oss med andre land, hvorfor skal vi ikke det. Det er den eneste måten vi faktisk kan se hvor heldige vi er. Veldferstaten vår koster langt mer enn det vi skatter, den er ikke gratis!!!
 
Har du fått med deg at jeg selv er syk? Altså jeg er født syk, en sykdom jeg aldri vil bli kvitt. Jeg vet ALT om å være syk ;)
Allikevel mener jeg at vi i Norge bør være takknemlig for at vi bare FÅR penger av staten.
Klart man skal skatte, det blir sett på som en inntekt!!
Du bruker ordet skammelig flittig i dine innlegg, jeg tillegger ikke deg meninger. Du skriver de i innlegget ditt. Hvor mye mener du en uføre skal motta av nav? Hva gjør vi med generasjonen etter oss om vi ikke skal vise måtehold?

Klart vi skal sammenligne oss med andre land, hvorfor skal vi ikke det. Det er den eneste måten vi faktisk kan se hvor heldige vi er. Veldferstaten vår koster langt mer enn det vi skatter, den er ikke gratis!!!

Jeg brukte ordet skammelig om at noen skulle leve under fattigdomsgrensen i første innlegget, og dermed så ble jeg quotet på det ordet, og jeg bruker det derfor kun for å poengtere hva jeg mener er/ikke er skammelig :) og den personen overfor her som ikke lenger vil bli nevnt i mine innlegg brukte også ordet skammelig etter at jeg gjorde det.

Ja jeg har fått med meg at du er syk selv, så vi vet nok mye om det begge to. Jeg ble født med en sykdom, og da jeg var 16 fikk jeg flåttbitt. Og vel, etter all medias dekning tror jeg de fleste skjønner hva som skjedde.

Jo, jeg mener du tillegger meg meninger når du sier
Men siden du synes det er så skammelig å få penger av en etat i Norge
for jeg har så vidt jeg kan se, ikke sagt det er noe sted hvor jeg har skrevet det.

Og da bruker jeg, igjen, ordet skammelig for å uttrykke forskjellen på hva jeg mener. Derfor blir ordet flittig brukt.

Å sammenligne Norge med USA eller Romania blir på ingen måte riktig. Samfunnet, holdninger, samfunnsøkonomi, velferdssystem, tankemåter og moral er ganske forskjellig heldigvis. Jeg håper og tror at Norge har bedre holdninger enn disse landene og at Norge er kommet litt lenger.

Og kan jeg få si at det er "skammelig" at eldre som har jobbet hele livet og bygget opp den velferdsstaten vi nå har, lever under fattigdomsgrensa? Det er en generasjon jeg har vondt av. De har ikke så mye valg, svake og skrøpelige som mange av dem er. Og jeg skulle gjerne sett omsorgen deres være bedre. Bare for å poengtere, at det er ikke kun uføre mot friske i denen diskusjonen. Det er fattigdomsgrensa jeg vil ha fokuset på, og dem (alle sammen) som må leve under den.
Og ikke minst, hva med barna i de husholdningene som er fattige?
 
Back
Topp