E
Eline2020
Guest
Føler jeg gir så mye mer i forholdet enn han. Han er utrolig snill sammenlignet med mine tidligere to eks kjærester (men nå skal ikke det mye til).
Men han betaler ikke mat til hundene, tar aldri å lufter hundene en times tid for meg (selvom jeg er høygravid), jeg betaler / spleiser foe mat til hans tre barn og han ene av dem sin kjæreste. Etter vi flytta sammen får jeg ikke lov å kjøpe økologisk osv for det mener han er tull, jeg spiser aldri kylling og fisk lengre, bare kjøttdeig og pølser nesten. Pga jeg må tilrettelegge meg etter hans unger. Til baby har vi valgt et navn han liker, jeg hadde aldri valgt dette selv. Jeg gir og gir men føler jeg ikke får så mye tilbake. Jeg vasker klær og ordner hele dagen men er jo etter han og ungene hans.
Han spør stadig om jeg kan massere og stelle bena hans osv, men om jeg sier jeg også trenger litt pleie når jeg er høygravid så er han bare sliten. Han snakker litt nedlatende til meg også, men føler det er litt sånn mobbe kjærlighetssnakk, men jeg blir jo lei av å konstant høre jeg ikke gjør riktig ditt og datt.
han er litt eldre enn meg, litt overvektig og sikkert sliten. Prøvd å få han til å trimme litt (gå lengre turer) og spise sunnere men neppe, spiser potetgull daglig, og masse brus hvertfall annen hver dag.
Kom hjem fra tur m hundene i kveld og gråt for jeg var så sliten, men han virka mer oppgitt enn kjærlig tilbake. Han var mye mer kjærlig før. Kanskje han er sliten om dagen. Men er jo jeg som er høygravid.
når vi har det bra føler jeg meg så takknemlig for å ha han for han har hjerte av gull og er så snill og flink, men innimellom kjenner jeg på denne følelsen at jeg gir så mye mer enn han. At jeg har ofra så mye mer goder i mitt liv for å være sammen m han enn omvendt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, gå fra en person nåe vi venter baby er vel heller ikke så bra. Og ønsker vel det heller ikke. Men kan jo ikke forandre han heller.
Men han betaler ikke mat til hundene, tar aldri å lufter hundene en times tid for meg (selvom jeg er høygravid), jeg betaler / spleiser foe mat til hans tre barn og han ene av dem sin kjæreste. Etter vi flytta sammen får jeg ikke lov å kjøpe økologisk osv for det mener han er tull, jeg spiser aldri kylling og fisk lengre, bare kjøttdeig og pølser nesten. Pga jeg må tilrettelegge meg etter hans unger. Til baby har vi valgt et navn han liker, jeg hadde aldri valgt dette selv. Jeg gir og gir men føler jeg ikke får så mye tilbake. Jeg vasker klær og ordner hele dagen men er jo etter han og ungene hans.
Han spør stadig om jeg kan massere og stelle bena hans osv, men om jeg sier jeg også trenger litt pleie når jeg er høygravid så er han bare sliten. Han snakker litt nedlatende til meg også, men føler det er litt sånn mobbe kjærlighetssnakk, men jeg blir jo lei av å konstant høre jeg ikke gjør riktig ditt og datt.
han er litt eldre enn meg, litt overvektig og sikkert sliten. Prøvd å få han til å trimme litt (gå lengre turer) og spise sunnere men neppe, spiser potetgull daglig, og masse brus hvertfall annen hver dag.
Kom hjem fra tur m hundene i kveld og gråt for jeg var så sliten, men han virka mer oppgitt enn kjærlig tilbake. Han var mye mer kjærlig før. Kanskje han er sliten om dagen. Men er jo jeg som er høygravid.
når vi har det bra føler jeg meg så takknemlig for å ha han for han har hjerte av gull og er så snill og flink, men innimellom kjenner jeg på denne følelsen at jeg gir så mye mer enn han. At jeg har ofra så mye mer goder i mitt liv for å være sammen m han enn omvendt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, gå fra en person nåe vi venter baby er vel heller ikke så bra. Og ønsker vel det heller ikke. Men kan jo ikke forandre han heller.