Føler jeg gir / har ofra så mye mer i forholdet enn hva kjæresten gjør.

Status
Stengt for ytterligere svar.
E

Eline2020

Guest
Føler jeg gir så mye mer i forholdet enn han. Han er utrolig snill sammenlignet med mine tidligere to eks kjærester (men nå skal ikke det mye til).

Men han betaler ikke mat til hundene, tar aldri å lufter hundene en times tid for meg (selvom jeg er høygravid), jeg betaler / spleiser foe mat til hans tre barn og han ene av dem sin kjæreste. Etter vi flytta sammen får jeg ikke lov å kjøpe økologisk osv for det mener han er tull, jeg spiser aldri kylling og fisk lengre, bare kjøttdeig og pølser nesten. Pga jeg må tilrettelegge meg etter hans unger. Til baby har vi valgt et navn han liker, jeg hadde aldri valgt dette selv. Jeg gir og gir men føler jeg ikke får så mye tilbake. Jeg vasker klær og ordner hele dagen men er jo etter han og ungene hans.

Han spør stadig om jeg kan massere og stelle bena hans osv, men om jeg sier jeg også trenger litt pleie når jeg er høygravid så er han bare sliten. Han snakker litt nedlatende til meg også, men føler det er litt sånn mobbe kjærlighetssnakk, men jeg blir jo lei av å konstant høre jeg ikke gjør riktig ditt og datt.

han er litt eldre enn meg, litt overvektig og sikkert sliten. Prøvd å få han til å trimme litt (gå lengre turer) og spise sunnere men neppe, spiser potetgull daglig, og masse brus hvertfall annen hver dag.

Kom hjem fra tur m hundene i kveld og gråt for jeg var så sliten, men han virka mer oppgitt enn kjærlig tilbake. Han var mye mer kjærlig før. Kanskje han er sliten om dagen. Men er jo jeg som er høygravid.

når vi har det bra føler jeg meg så takknemlig for å ha han for han har hjerte av gull og er så snill og flink, men innimellom kjenner jeg på denne følelsen at jeg gir så mye mer enn han. At jeg har ofra så mye mer goder i mitt liv for å være sammen m han enn omvendt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, gå fra en person nåe vi venter baby er vel heller ikke så bra. Og ønsker vel det heller ikke. Men kan jo ikke forandre han heller.
 
Uff, skjønner det er frustrerende og sårt! Du kan ikke forandre han som du skriver, men du kan og være tydelig om hva du føler og hvilke behov du har ❤️ Selv om du føler at han blir oppgitt eller kanskje ikke hører, så betyr det ikke at du skal svelge unna.. Du må også tenke på deg selv, baby og din helse.

Har han alltid vært slik? Eller er dette en forandring når du ble gravid? Kan det være noe mer som ligger dypt under?
Jeg tenker at du må fortelle hva du føler på. Hvis dette har vært standaren lenge eller mesteparten av tida, ville jeg ha vært tydelig på dette nå, slik at dere kan snakke om hvilke forventninger dere har til hverandre, ettersom dere nå venter ett felles barn, og hverdagen blir annerledes - det krever samarbeid slik at ikke den ene parten alltid sliter seg ut. ❤️ Hvis du synes det er vanskelig å si direkte hva du tenker, så kan du prøve å skrive ett brev. Så får han lese det. Kanskje få litt tid til å ta innover seg det som du sier/skriver (slik at han ikke hopper i forsvar med en gang), men kanskje kan «smake litt på» det du forteller, slik at dere kan snakke godt sammen om det.
 
Uff, skjønner det er frustrerende og sårt! Du kan ikke forandre han som du skriver, men du kan og være tydelig om hva du føler og hvilke behov du har ❤️ Selv om du føler at han blir oppgitt eller kanskje ikke hører, så betyr det ikke at du skal svelge unna.. Du må også tenke på deg selv, baby og din helse.

Har han alltid vært slik? Eller er dette en forandring når du ble gravid? Kan det være noe mer som ligger dypt under?
Jeg tenker at du må fortelle hva du føler på. Hvis dette har vært standaren lenge eller mesteparten av tida, ville jeg ha vært tydelig på dette nå, slik at dere kan snakke om hvilke forventninger dere har til hverandre, ettersom dere nå venter ett felles barn, og hverdagen blir annerledes - det krever samarbeid slik at ikke den ene parten alltid sliter seg ut. ❤️ Hvis du synes det er vanskelig å si direkte hva du tenker, så kan du prøve å skrive ett brev. Så får han lese det. Kanskje få litt tid til å ta innover seg det som du sier/skriver (slik at han ikke hopper i forsvar med en gang), men kanskje kan «smake litt på» det du forteller, slik at dere kan snakke godt sammen om det.
Ja jeg får prate med han. Jeg er veldig fysisk og psykisk sliten nå og da blir det ekstra ille båe jeg ikke får hjelp eller føler jeg har ofra så mye met enn hen. Vi får prate sammen og prøve å løse det på ett vis :)
 
Føler jeg gir så mye mer i forholdet enn han. Han er utrolig snill sammenlignet med mine tidligere to eks kjærester (men nå skal ikke det mye til).

Men han betaler ikke mat til hundene, tar aldri å lufter hundene en times tid for meg (selvom jeg er høygravid), jeg betaler / spleiser foe mat til hans tre barn og han ene av dem sin kjæreste. Etter vi flytta sammen får jeg ikke lov å kjøpe økologisk osv for det mener han er tull, jeg spiser aldri kylling og fisk lengre, bare kjøttdeig og pølser nesten. Pga jeg må tilrettelegge meg etter hans unger. Til baby har vi valgt et navn han liker, jeg hadde aldri valgt dette selv. Jeg gir og gir men føler jeg ikke får så mye tilbake. Jeg vasker klær og ordner hele dagen men er jo etter han og ungene hans.

Han spør stadig om jeg kan massere og stelle bena hans osv, men om jeg sier jeg også trenger litt pleie når jeg er høygravid så er han bare sliten. Han snakker litt nedlatende til meg også, men føler det er litt sånn mobbe kjærlighetssnakk, men jeg blir jo lei av å konstant høre jeg ikke gjør riktig ditt og datt.

han er litt eldre enn meg, litt overvektig og sikkert sliten. Prøvd å få han til å trimme litt (gå lengre turer) og spise sunnere men neppe, spiser potetgull daglig, og masse brus hvertfall annen hver dag.

Kom hjem fra tur m hundene i kveld og gråt for jeg var så sliten, men han virka mer oppgitt enn kjærlig tilbake. Han var mye mer kjærlig før. Kanskje han er sliten om dagen. Men er jo jeg som er høygravid.

når vi har det bra føler jeg meg så takknemlig for å ha han for han har hjerte av gull og er så snill og flink, men innimellom kjenner jeg på denne følelsen at jeg gir så mye mer enn han. At jeg har ofra så mye mer goder i mitt liv for å være sammen m han enn omvendt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, gå fra en person nåe vi venter baby er vel heller ikke så bra. Og ønsker vel det heller ikke. Men kan jo ikke forandre han heller.
Her tenker jeg at du umiddelbart må ta ansvar for eget liv, kosthold og helse. Du skal ikke bare spise pølser og kjøttdeig! Om det er du som lager middag, så er det du som bestemmer menyen. De som ikke liker det de får servert, de kan lage seg mat selv. Ferdig med den saken. Lag uansett fiskemiddager til deg selv, lille i magen trenger også det.
Det er ikke sånn at bare du skal tilpasse deg han og bonusbarna. De må også tilpasse seg deg, og det høres ut som om de ville fått store helsegevinster av å tilpasse seg deg mer. Snakk med mannen om korrekt fordeling av utgifter. Du betaler for dine hunder (om de er dine og ikke ble anskaffet i fellesskap), og han betaler basisvarer for sine barn. Jeg sier basisvarer, for som stemor og snart mor til halvsøsken, vil du sikkert ønske å kunne gi litt til de også, men basisvarer som hverdagsmat, nødvendige klær, tannbørster osv, det må han selv betale for. Og her må du ikke frivillig «ofre» deg selv, men være streng.
Du må også ta en alvorsprat med han om å hjelpe deg med hundene. Du er jo kjempesliten! Du har absolutt lov til å be om hjelp. Hvis han ikke makter å gå tur med hundene nå fremover, tre ganger om dagen, så kanskje du kan spørre noen andre om de kan ta hundene for en periode?
Til slutt, det at han er snillere enn eksene dine er ikke en god måte å vurdere om han er en bra mann. For å vite om han er en bra mann for deg, så må du kjenne etter på deg selv: hvordan får han meg til å føle meg? Et bra forhold vil få en til å føle seg vel, ivaretatt, glad, takknemlig, og gi energi. Nå er du høygravid, så det tærer på og da er det vanskelig å ta gode vurderinger av forholdet. Men prøv å tenk på hvordan han fikk deg til å føle deg for seks måneder siden, og la det være utgangspunktet ditt.
 
Ut i fra det du skriver her vil jeg ikke beskrive han som snill! Heller du som er alt for snill, altfor ettergivende og følger han. Ikke vondt ment, men ett forhold skal gå begge veier for å være ett godt forhold. Det du beskriver er ikke et godt forhold i mine øyne, et godt forhold skal man ha omtanke for hverandre, hjelpe hverandre, være der selv om egen dag er tung. Sett deg ned, still noen krav til han å si at dette er noe som må bedres for at jeg skal bli lykkelig, samtidig spør om han er lykkelig og hva han tenker om forholdet deres.
Ang kosthold spiser du det du ønsker, både økologisk og andre matvarer, han kan da ikke tvinge deg til å spise det han ønsker selv. Da får han lage den mat da.
Dere skal sette et barn til verden, dere har nå mulighet for å gi barnet alle muligheter for å ha en samlet familie, men det må jobbes med av begge parter og ikke kun en. Og ikke lev med at han er så snill så jeg bare gjør alt som han ønsker, det blir ikke et godt liv av sånt.
Lykke til :)
 
Hvis du fortsetter å gi vil han fortsette å ta. Jeg tror ikke han forstår hvor mye du gir etter eller hvor mye det sliter på deg, jeg tror heller ikke han tenker over hvor mye du betaler, for han er er det bare ting som ordner seg som han ikke forstår at er et problem.

Det er virkelig ikke riktig at han utnytter hvor snill du er, men du må ikke være redd for å si i fra heller. Jeg syntes du skal si at du ikke er helt enig i navn likevel og at du ønsker at dere må finne et som dere begge liker like godt. Jordmor tipset meg om å ta det opp under fødsel, da tørr de somregel ikke si noe.
Spør han etter massasje så kan du si at ja hvis han tar deg først f.eks Det er mulig å si på en litt flørtete/spøkefull måte.

Dersom hundene deres er felles så tror jeg nesten du er nødt til å ta det direkte opp med han at han må bidra mer. Han tar forgitt at du gjør alt, men du må nesten klare å si i fra at hundene er et felles ansvar og nå er det veldig tung å gå gravid så du trenger at han stiller opp.

Pengene tror jeg er både det enkleste og det vanskeligste å ta opp. Det er veldig vanskelig å snakke om, men jeg tror ikke det vil være et problem for han å betale, for det høres ikke ut som at du har gitt inntrykk av at det er et problem. Jeg tenkte med en gang på en sketch når du forklarte om problemene dine. En mann skal vise sin kone et fantastisk hemmelig triks. En magisk plass som automatisk vasker og bretter klær for deg. Han sier at setter du skittentøyskurven på et sted så blir det bare magisk reint. Han vet ikke hvorfor eller hvordan, det bare dukker opp.

Sist tenker jeg at du er nødt å jobbe litt med deg selv også hvis du ønsker at ting skal endre seg, for det virker litt som om du gir opp kampen litt for fort og gir etter. Han vil ikke endre seg om han ikke forstår at dette er et problem for deg og jeg tror heller ikke han nødvendigvis ser det som at du gir han noe heller når det er noe han «får» hele tiden hvis du forstår hva jeg mener. Jeg forstår virkelig at det ikke er lett å si i fra altså, men jeg tror det er bedre at du tar det opp når det skjer enn at du lar det bygge seg opp til det bobler over. Det skal ikke være slik at du gir mer, så krev litt mer tilbake, fortell hvordan du føler det! Jeg heier på deg! :happy: Begynn med en ting så ser du hvordan det går! Blir nok lettere for hver gang :happy:
 
Tusen takk for tilbakemelding og gode tips, følte de traff situasjonen veldig godt.

Skal skrive ned tipsa og ta og ha en samtale m han på en god måte. Så vi kan forstå hverandre og finne en løsning. Orker ikke være uenige nå før fødsel, er sliten nok fra før.

Håper vi finner en god løsning. Vi har bare vært sammen i 1,5år og samboere i litt over 1/2 år:love2
 
Hørtes slitsomt ut.. å gå ifra hverandre før eller etter ungen er født er jo tja... livet blir jo ikke mindre «komplisert» etter fødsel tenker jeg;)
Men prøv hardt og gi det en real sjanse først, og hvis du fortsatt føler at hele forholdet gir deg en dårlig følelse, så er det faktisk greit å si «sorry vi prøvde» og avslutte. Man skal ha det bra alle sammen
 
Tusen takk for tilbakemelding og gode tips, følte de traff situasjonen veldig godt.

Skal skrive ned tipsa og ta og ha en samtale m han på en god måte. Så vi kan forstå hverandre og finne en løsning. Orker ikke være uenige nå før fødsel, er sliten nok fra før.

Håper vi finner en god løsning. Vi har bare vært sammen i 1,5år og samboere i litt over 1/2 år:love2
Vil bare si at ting blir ikke lettere etter fødsel. Er forholdet vanskelig før blir det garantert vanskeligere etter fødsel. Det er ingenting som er mer en prøvelse på et forhold som et barn er, så prøv å løs mest mulig før fødsel sånn at dere starter dette livet med å ha det bra sammen. Det fortjener du, mannen og barnet.
Alle mine barn har virkelig satt forholdet på prøve, jeg er veldig glad at vi på bunn hadde det bra sammen :)
 
Vil bare si at ting blir ikke lettere etter fødsel. Er forholdet vanskelig før blir det garantert vanskeligere etter fødsel. Det er ingenting som er mer en prøvelse på et forhold som et barn er, så prøv å løs mest mulig før fødsel sånn at dere starter dette livet med å ha det bra sammen. Det fortjener du, mannen og barnet.
Alle mine barn har virkelig satt forholdet på prøve, jeg er veldig glad at vi på bunn hadde det bra sammen :)
Enig her.
 
At han er snillere enn ex-ene dine betyr ikke at han er snill. Håper dere klarer å løse det! Men husk at en ofte kan bli mer sliten av å være med en som ikke bidrar enn å være alene. For det tærer på psykisk. Jeg ville prøvd å snakke med han, ta en skikkeleg alvorsprat før baby kommer som nevnt over her. Og husk å ta ansvar for deg selv. Vær mer bestemt og ikke en dørmatte. Ikke spis noe du ikke vil ha fordi de gjør det, eller gjør alt som han burde gjøre. Vær bestemt og ikke la noen bestemme hvordan du skal ha det:Heartred
 
Føler jeg gir så mye mer i forholdet enn han. Han er utrolig snill sammenlignet med mine tidligere to eks kjærester (men nå skal ikke det mye til).

Men han betaler ikke mat til hundene, tar aldri å lufter hundene en times tid for meg (selvom jeg er høygravid), jeg betaler / spleiser foe mat til hans tre barn og han ene av dem sin kjæreste. Etter vi flytta sammen får jeg ikke lov å kjøpe økologisk osv for det mener han er tull, jeg spiser aldri kylling og fisk lengre, bare kjøttdeig og pølser nesten. Pga jeg må tilrettelegge meg etter hans unger. Til baby har vi valgt et navn han liker, jeg hadde aldri valgt dette selv. Jeg gir og gir men føler jeg ikke får så mye tilbake. Jeg vasker klær og ordner hele dagen men er jo etter han og ungene hans.

Han spør stadig om jeg kan massere og stelle bena hans osv, men om jeg sier jeg også trenger litt pleie når jeg er høygravid så er han bare sliten. Han snakker litt nedlatende til meg også, men føler det er litt sånn mobbe kjærlighetssnakk, men jeg blir jo lei av å konstant høre jeg ikke gjør riktig ditt og datt.

han er litt eldre enn meg, litt overvektig og sikkert sliten. Prøvd å få han til å trimme litt (gå lengre turer) og spise sunnere men neppe, spiser potetgull daglig, og masse brus hvertfall annen hver dag.

Kom hjem fra tur m hundene i kveld og gråt for jeg var så sliten, men han virka mer oppgitt enn kjærlig tilbake. Han var mye mer kjærlig før. Kanskje han er sliten om dagen. Men er jo jeg som er høygravid.

når vi har det bra føler jeg meg så takknemlig for å ha han for han har hjerte av gull og er så snill og flink, men innimellom kjenner jeg på denne følelsen at jeg gir så mye mer enn han. At jeg har ofra så mye mer goder i mitt liv for å være sammen m han enn omvendt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, gå fra en person nåe vi venter baby er vel heller ikke så bra. Og ønsker vel det heller ikke. Men kan jo ikke forandre han heller.


Høres ut som du er blitt veldig kua. Grow some balls og si til han hvor skapet skal stå.

Alle mine varsellamper ang han blinker rødt. Men du velger dette jo selv.
 
Tusen takk for tilbakemelding og gode tips, følte de traff situasjonen veldig godt.

Skal skrive ned tipsa og ta og ha en samtale m han på en god måte. Så vi kan forstå hverandre og finne en løsning. Orker ikke være uenige nå før fødsel, er sliten nok fra før.

Håper vi finner en god løsning. Vi har bare vært sammen i 1,5år og samboere i litt over 1/2 år:love2

Man trenger ikke automatisk hoppe til å gå fra hverandre som jeg ser mange skriver. Jeg antar du er glad i han og ikke bare er der på grunn av situasjonen? Det høres for meg ut som problemene er veldig enkle å løse i seg selv, men at det krever litt arbeid. Han må først få vite om hva du sliter med, så må dere jobbe sammen om det. Det er viktig å være konsekvent og ikke la ting slippe. Han vil sikkert være flink i en liten stund etter dere snakker om det så er det naturlig å falle litt tilbake i gamle spor. Da er det viktig at du sier ifra igjen når det eventuelt skjer da.

Forstår godt du ikke orker å ta det opp før fødsel, man har nok å tenke på. Kan også hende ikke alle dager er like frustrerende. Håper det ordner seg for deg og at han tar deg seriøst og hører på deg :)
 
Man trenger ikke automatisk hoppe til å gå fra hverandre som jeg ser mange skriver. Jeg antar du er glad i han og ikke bare er der på grunn av situasjonen? Det høres for meg ut som problemene er veldig enkle å løse i seg selv, men at det krever litt arbeid. Han må først få vite om hva du sliter med, så må dere jobbe sammen om det. Det er viktig å være konsekvent og ikke la ting slippe. Han vil sikkert være flink i en liten stund etter dere snakker om det så er det naturlig å falle litt tilbake i gamle spor. Da er det viktig at du sier ifra igjen når det eventuelt skjer da.

Forstår godt du ikke orker å ta det opp før fødsel, man har nok å tenke på. Kan også hende ikke alle dager er like frustrerende. Håper det ordner seg for deg og at han tar deg seriøst og hører på deg :)

Ikke så lett å forholde seg til en som tilsynelatende er enormt egosentrisk og narsissist av en mann. Helt ærlig så tror jeg ikke dette vil bli noe bedre desverre :-(. Kanskje rett etterpå. Men så vil det slippe igjen.

Men skal man måtte virkelig jobbe i ett forhold slik? Hele tiden stramme inn mannen i dette tilfellet? Er så utrolig kjipt å lese at HI ikke kan spise kylling og fisk lengre f.eks...pga innretning etter hans behov og hans barn... dette med navnevalg.

Men mest fordi han absolutt ikke støtter sin kjæreste som er gravid. Huff.
 
Ikke så lett å forholde seg til en som tilsynelatende er enormt egosentrisk og narsissist av en mann. Helt ærlig så tror jeg ikke dette vil bli noe bedre desverre :-(. Kanskje rett etterpå. Men så vil det slippe igjen.

Men skal man måtte virkelig jobbe i ett forhold slik? Hele tiden stramme inn mannen i dette tilfellet? Er så utrolig kjipt å lese at HI ikke kan spise kylling og fisk lengre f.eks...pga innretning etter hans behov og hans barn... dette med navnevalg.

Men mest fordi han absolutt ikke støtter sin kjæreste som er gravid. Huff.
Min eks var narsissist. Om jeg fremstilte min nåværende kjæreste som det så kom det helt feil ut.

som sagt han har et hjerte av gull. I går gikk han kveldstur med hundene mine alene uten at jeg spurte, etter jeg hadde den lille psykisk knekken her om dagen. Vi har avtalt å snakke sammen om økonomien og det syntes han er helt greit.

er nok jeg som må skjerpe meg litt, ikke bare gi og gi. Jeg har aldri vært bonusmamma før, men sikker på han har forståelse for at jeg ikke vil brødfø alle hans barn fra før. Vi skal snart ta en prat, men takk for enda flere tilbakemeldinger og tips:love2
 
Høres ut som du er blitt veldig kua. Grow some balls og si til han hvor skapet skal stå.

Alle mine varsellamper ang han blinker rødt. Men du velger dette jo selv.
Alle dine varsellamper blinker rødt fordi vi har litt hverdagsproblemer? Da skulle jeg fortalt deg om eksen min:confused2 Han er egentlig veldig snill, det er jeg som må sette litt krav. Lage den maten jeg vil selv, ikke gi for mye av mine peng osv. Har nevnt det såvidt for han og han sier det er greit. Så bare jeg som må sortere litt i hode mitt så jeg skal klare å ha andre grenser plutselig :happy:
 
Alle dine varsellamper blinker rødt fordi vi har litt hverdagsproblemer? Da skulle jeg fortalt deg om eksen min:confused2 Han er egentlig veldig snill, det er jeg som må sette litt krav. Lage den maten jeg vil selv, ikke gi for mye av mine peng osv. Har nevnt det såvidt for han og han sier det er greit. Så bare jeg som må sortere litt i hode mitt så jeg skal klare å ha andre grenser plutselig :happy:
Da virker det for meg at du heller må stå mer opp for deg selv. Lag det du vil av mat. Spiser de ikke må de lage noe selv. Spesielt hvis du betaler for maten. Fisk er godt og sunt.
 
Alle dine varsellamper blinker rødt fordi vi har litt hverdagsproblemer? Da skulle jeg fortalt deg om eksen min:confused2 Han er egentlig veldig snill, det er jeg som må sette litt krav. Lage den maten jeg vil selv, ikke gi for mye av mine peng osv. Har nevnt det såvidt for han og han sier det er greit. Så bare jeg som må sortere litt i hode mitt så jeg skal klare å ha andre grenser plutselig :happy:
Det er en typisk mental felle man går i da, om man har vært i et voldelig eller særlig dårlig forhold før. Man blir litt hjernevasket av slike forhold, og vet ikke helt lengre hva man kan forvente og ikke. Det er mulig du gir for mye fordi du har vært vant til at det er det du må gjøre. Et godt forhold tåler litt ulikheter og krangling uten at det betyr full krise. Din frykt for å ta opp ting, eller kreve mer, eller bare gjøre som du selv vil, kan stamme fra innøvde mekanismer fra tidligere forhold.
 
Sånn som du beskriver han, så virker han ikke snill i hele tatt. Mulig han er snillere enn eksene dine, men det betyr ikke at han er snill for det.
Jeg hadde aldri i verden spist noe jeg ikke ville spise fordi samboer har bestemt det. I tillegg er det drittmat som gjør han feit. Og jeg hadde heller ikke betalt for andre sine barn. Det er hans ansvar.
 
Min eks var narsissist. Om jeg fremstilte min nåværende kjæreste som det så kom det helt feil ut.

som sagt han har et hjerte av gull. I går gikk han kveldstur med hundene mine alene uten at jeg spurte, etter jeg hadde den lille psykisk knekken her om dagen. Vi har avtalt å snakke sammen om økonomien og det syntes han er helt greit.

er nok jeg som må skjerpe meg litt, ikke bare gi og gi. Jeg har aldri vært bonusmamma før, men sikker på han har forståelse for at jeg ikke vil brødfø alle hans barn fra før. Vi skal snart ta en prat, men takk for enda flere tilbakemeldinger og tips:love2
Du må ikke skjerpe deg. Han burde ha skjønt at det ikke er normalt å oppføre seg sånn fra start.
 
Status
Stengt for ytterligere svar.
Back
Topp