Jeg har en venninne som tok keisersnitt m nr pga fødselsangst. Dømmer ikke henne. Det er jo en grunn til at vi er skapt for å føde vaginalt, og det er best for både mor og barn om det er mulig å føde vaginalt. Blandt annet så presses jo fostervannet ut av barnets lunger naturlig v vaginal fødsel, og jeg mener at det generelt er bedre for barnet. For mor så vet jo kroppen at den er ferdig å føde når den er er og gjør alt naturlig, med KS må vel mye gjøres med medikamenter og slikt. Trekker F. eks livmor seg sammen etterpå? Kommer melkeproduksjonen naturlig i gang osv? Jeg vet ikke alt.
I tillegg kan man ikke bære barnet sitt på 6 uker. Det ville vært en sorg for meg... Så om jeg kan velge: vaginal fødsel.
1. Mann skal bli storebror
Jeg fikk beskjed om at jeg kunne bære babyen, men ikke noe som var tyngre enn det (altså 2500 gram) i begynnelsen (seks uker), og være forsiktig med å trille vogn; ikke trille oppoverbakke f.eks.
Jeg hadde haste-ks pga. alvorlig preeklampsi, og forstår at det er en forskjell på haste og planlagt, men for meg er det ingen tvil om hva jeg ønsker meg denne gangen! Ks var, for meg, langt unna noen dans på roser, både i forhold til smerter og hvor lang tid det tok før jeg kom meg igjen. Men jeg var jo ganske syk i utgangspunktet da... Fikk være våken under operasjonen, og pappaen fikk være med, så sånn sett var det greit, og overhodet ingen traumatisk opplevelse! Men ikke akkurat naturlig og ønskelig heller... Alt kroppen ordner selv etter en normal fødsel, må gjøres medikamentellt etter ks, medikamenter for å få livmor til å trekke seg sammen, medikamenter for melkeproduksjonen skal starte... I det hele tatt.
Det tøffeste for meg var likevel å ligge igjen på operasjonsstuen for å bli ferdig operert, og oppvåkningen etterpå, mens babyen min ble tatt med på barsel, så bare pappaen fikk oppleve måling og veing og sånt. Det var sårt rett og slett. Jeg skulle svært gjerne fått babyen min på brystet med en gang, og få holde og kose med ham med en gang, og ikke etter flere timer. Jeg fikk se ham så vidt på operasjonsstuen før de tok han med seg.
Jeg forstår selvsagt at vaginal fødsel kan være beintøft, både under og etterpå, og at man kan få komplikasjoner der også, men vi er nå en gang skapt for å gjøre det på den måten, og er slik kvinner har født over hele verden til alle tider. Jeg håper inderlig å få føde naturlig denne gangen, og å få oppleve det. For meg er i alle fall ks alt annet enn ønskelig, med mindre det er en klar medisinsk indikasjon for det. Det er en stor og ressurskrevende bukoperasjon og det er mange, mange aspekter ved ks, utover det om det er "en fin opplevelse" eller ikke. Konsekvenser for mor og barn, også på lang sikt. Som at barnet har økt risiko for astma, allergi og atopisk sykdom.
Jeg krysser i alle fall alt jeg har for vaginal fødsel denne gangen
Sent from my iPad using BV Forum
