Får vi det til? (SA/MA/SA/SA) Endelig gravid med nr.2 ❤️☺️

Åh, ikke det jeg ville se når jeg sjekket status her i dag :sorry: Det er så vondt å miste:( God klem til deg :Heartpink:Heartpink
 
CD33, 16 (17) dpo - eller 4+4

Blødningene har tatt seg opp, dyprødt nå. Testene slår ut men ikke sterke nok til at jeg vil si det er en dobling på 2 dager. Begynner å innse at dette nok desverre ikke går veien denne gangen heller...
Vis vedlegget 421466Vis vedlegget 421467
Neeei❤️ikke dette jeg ville se i dag. Håpet sånn for dere :( ❤️ så urettferdig! Sender deg en klem ❤️
 
Dette var vondt å se, jeg håpet sånn for deg❤️ :sad010 skulle ønske jeg kunne gitt deg en skikkelig klem.. sender deg mange styrke-klemmer❤️❤️ send pm om du ønsker å lufte deg❤️
 
Så utrolig trist, håper virkelig det klaffer for deg snart ❤️
 
Sender stor trøsteklem :Heartred
 
Så godt med støtte, trøst og gode klemmer fra alle sammen! ❤️❤️❤️ Nå har smertene tatt seg opp her også så er helt sikker på at det er nok en abort, 4. på rad :sorry: orker ikke mer av dette... Er helt utmattet av å ha vært i første trimester nesten et helt år nå, med dårlig form, håp og tap om hverandre hele tiden. Føler også jeg har gått glipp av mange øyeblikk med datteren min pga alt dette og det føles så bittert når jeg har gått igjennom alt dette, for "ingenting". Hadde jeg sittet med en liten søster eller bror her så hadde det jo vært verdt det. Mannen virker egentlig lettet, han sier at det er bedre sånn her og at han ikke vil prøve på en til lenger... Så jeg er bare helt knust nå. :crybaby2Det var ikke sånn her jeg så for meg at året skulle gå når jeg satt med positiv test tidlig i februar... Nå blir det å prøve å nyte jula, fokusere på det barnet vi faktisk har, hun er helt nydelig og hærlig og jeg er så heldig som har henne. Hun er det som får meg gjennom dette nå, vi er jo sånn sett én av de heldige som jo har fått det til før. Også lever jeg i håpet om at mannen kanskje revurderer å prøve igjen om et halvt år, eller et år. Vi får se :smiley-angelic001:Heartpink
 
Jeg blir knust på dine vegne, så utrolig vondt :(
 
Får så vondt av deg.. Det var ikke sånn her 2023 skulle bli. Det er lov å kjenne på sorgen på det som ikke ble, samtidig som du er glad for det du har ❤️

Jeg har forståelse for at dette er vondt for din mann, og at det også er utmattende for han å se hvordan du har det. Han kaaaan ikke gi det 1-2 sjanser til nå som du akkurat har begynt på støttemedisiner - før dere sier stopp? :sorry: Eller er han helt låst? Håper det går bra at jeg spør, du må ikke svare om du vil det ❤️

Skulle ønske jeg kunne hoppe inn i skjermen og «overføres» ned til Spania for å gi deg en god klem.
 
Får så vondt av deg.. Det var ikke sånn her 2023 skulle bli. Det er lov å kjenne på sorgen på det som ikke ble, samtidig som du er glad for det du har ❤️

Jeg har forståelse for at dette er vondt for din mann, og at det også er utmattende for han å se hvordan du har det. Han kaaaan ikke gi det 1-2 sjanser til nå som du akkurat har begynt på støttemedisiner - før dere sier stopp? :sorry: Eller er han helt låst? Håper det går bra at jeg spør, du må ikke svare om du vil det ❤️

Skulle ønske jeg kunne hoppe inn i skjermen og «overføres» ned til Spania for å gi deg en god klem.
Fina ❤️ hopp inn i skjermen og kom hit til Spania!! :crybaby2 :hilarious::Heartpink

Jeg tror det er nettopp det som er greia for han, han har sett hvor mye jeg har lidd dette året, jeg har blitt kjempedårlig ved hver nye graviditet, og så masse smerter ved hver abort, og knuste drømmer og masse følelser. Og som han sier, han trenger jo ikke kjenne alt dette på kroppen sin, men han synes det er tøft å se meg gå igjennom det. Det har vært veldig mye, vi har ikke hatt én mnds pause engang i hele år, for har det ikke vært graviditet så har det vært abort (noen av de med komplikasjoner) eller utredning. Så sykt mange legetimer og sykehusbesøk osv osv. Jeg tror han er overveldet og lei, og han har mistet lysten på en til akkurat nå for han er usikker på om vi takler to med så mye jobb det har vært bare med én når jeg har vært "nede for telling" i perioder. Og jeg ser den altså. Og jeg kjenner jeg er ganske mettet selv akkurat nå av alt dette. Selvom jeg fortsatt vil ha en til av hele mitt hjerte. Bare orker ikke flere mist. Blir iallefall en god pause her nå tror jeg. Han er bestemt på at han ikke vil prøve mer (men jeg håper at kanskje han endrer mening i fremtiden, og støttemedisinene vil jeg også ha tilgang til da)
 
Neiii får så uendelig vondt av deg❤️ Men skjønner på en måte mannen din og, og kanskje kroppen og hodet trenger en pause? Sikkert veldig vanskelig det også, vet bare hvor desperat jeg var selv etter vi mistet :( Synd det skulle ende sånn nå, hadde sånn troa på deg nå❤️ sender mange gode klemmer❤️
 
Så godt med støtte, trøst og gode klemmer fra alle sammen! ❤️❤️❤️ Nå har smertene tatt seg opp her også så er helt sikker på at det er nok en abort, 4. på rad :sorry: orker ikke mer av dette... Er helt utmattet av å ha vært i første trimester nesten et helt år nå, med dårlig form, håp og tap om hverandre hele tiden. Føler også jeg har gått glipp av mange øyeblikk med datteren min pga alt dette og det føles så bittert når jeg har gått igjennom alt dette, for "ingenting". Hadde jeg sittet med en liten søster eller bror her så hadde det jo vært verdt det. Mannen virker egentlig lettet, han sier at det er bedre sånn her og at han ikke vil prøve på en til lenger... Så jeg er bare helt knust nå. :crybaby2Det var ikke sånn her jeg så for meg at året skulle gå når jeg satt med positiv test tidlig i februar... Nå blir det å prøve å nyte jula, fokusere på det barnet vi faktisk har, hun er helt nydelig og hærlig og jeg er så heldig som har henne. Hun er det som får meg gjennom dette nå, vi er jo sånn sett én av de heldige som jo har fått det til før. Også lever jeg i håpet om at mannen kanskje revurderer å prøve igjen om et halvt år, eller et år. Vi får se :smiley-angelic001:Heartpink
Åh, kjære fine deg! Dette var skikkelig trist! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å ha gått gjennom alt det og så få beskjed om at partner vil stoppe. Eneste jeg kan gjøre er å sende deg en klem :Heartred
 
Fina ❤️ hopp inn i skjermen og kom hit til Spania!! :crybaby2 :hilarious::Heartpink

Jeg tror det er nettopp det som er greia for han, han har sett hvor mye jeg har lidd dette året, jeg har blitt kjempedårlig ved hver nye graviditet, og så masse smerter ved hver abort, og knuste drømmer og masse følelser. Og som han sier, han trenger jo ikke kjenne alt dette på kroppen sin, men han synes det er tøft å se meg gå igjennom det. Det har vært veldig mye, vi har ikke hatt én mnds pause engang i hele år, for har det ikke vært graviditet så har det vært abort (noen av de med komplikasjoner) eller utredning. Så sykt mange legetimer og sykehusbesøk osv osv. Jeg tror han er overveldet og lei, og han har mistet lysten på en til akkurat nå for han er usikker på om vi takler to med så mye jobb det har vært bare med én når jeg har vært "nede for telling" i perioder. Og jeg ser den altså. Og jeg kjenner jeg er ganske mettet selv akkurat nå av alt dette. Selvom jeg fortsatt vil ha en til av hele mitt hjerte. Bare orker ikke flere mist. Blir iallefall en god pause her nå tror jeg. Han er bestemt på at han ikke vil prøve mer (men jeg håper at kanskje han endrer mening i fremtiden, og støttemedisinene vil jeg også ha tilgang til da)
Har veldig forståelse for det ❤️ Kan nok gjøre godt med en pause også, når det føles rett for dere. Stor klem!
 
Så godt med støtte, trøst og gode klemmer fra alle sammen! ❤️❤️❤️ Nå har smertene tatt seg opp her også så er helt sikker på at det er nok en abort, 4. på rad :sorry: orker ikke mer av dette... Er helt utmattet av å ha vært i første trimester nesten et helt år nå, med dårlig form, håp og tap om hverandre hele tiden. Føler også jeg har gått glipp av mange øyeblikk med datteren min pga alt dette og det føles så bittert når jeg har gått igjennom alt dette, for "ingenting". Hadde jeg sittet med en liten søster eller bror her så hadde det jo vært verdt det. Mannen virker egentlig lettet, han sier at det er bedre sånn her og at han ikke vil prøve på en til lenger... Så jeg er bare helt knust nå. :crybaby2Det var ikke sånn her jeg så for meg at året skulle gå når jeg satt med positiv test tidlig i februar... Nå blir det å prøve å nyte jula, fokusere på det barnet vi faktisk har, hun er helt nydelig og hærlig og jeg er så heldig som har henne. Hun er det som får meg gjennom dette nå, vi er jo sånn sett én av de heldige som jo har fått det til før. Også lever jeg i håpet om at mannen kanskje revurderer å prøve igjen om et halvt år, eller et år. Vi får se :smiley-angelic001:Heartpink
Så utrolig vondt! :Heartred Hadde så håpet for dere denne runden! Når den største skuffelsen har lagt seg så håper jeg du og mannen din finner en god vei videre sammen:Heartred
 
Vil sende en stor og god virtuell klem til deg :sad010:Heartred:Heartbigred
Det var velig hjerteskjærende å høre hvordan det har gått i dag, og hvor mye dere har gått gjennom siste året. Forståelig at det er psykisk påkjennende og svært sårt - det er ikke sånn det skulle gå. Håper du og mannen finner en løsning som begge føler er rett. Ta godt vare på deg selv og vær ekstra snill med deg selv denne tiden. Sender mange klemmer :Heartred
 
Ånei :sad010 Så utrolig vondt og leit :Heartred Sender deg mange varme tanker ❤️ Blir helt tom for ord, dere har jo gått igjennom nok nå :sad010:Heartred
 
Så utrolig vondt å lese :Heartred
Så fælt at du må oppleve dette igjen!
Blir tom for ord, sender deg mange gode tanker gjennom tastaturet :Heartred
 
Back
Topp