Får vi det til? (SA/MA/SA/SA) Endelig gravid med nr.2 ❤️☺️

CD1

Og der kom blødningene skikkelig igang.. CD1 igjen da... blæ! Jeg har så mange følelser opp og ned nå, er lei meg og sint egentlig for at det ikke gikk denne gangen heller. At jeg har gått gravid nå nesten et helt år men ikke har noen baby å vise for det... (faktisk akkurat 9 mnd nå siden første graviditeten etter datteren min). alle de knuste håpene og drømmene. Så gråter litt for det. Så i neste øyeblikk så tar jeg meg sammen, tenker positivt, ser fremover og tenker at neste gang, da skal vi få det til. Føler at det er det som hjelper meg, altså jeg lar meg sørge, men liker å ha fokus fremover.

Var hos gynekologen i dag morges og selv om hun bekreftet spontanabort var besøket oppløftende på et vis, hun er så varm og fin og får meg til å føle meg så godt tatt vare på. Hun ble like trist som meg for at jeg mistet igjen, og sa at vi skal nå sette i gang utredning for habituell abort. Ellers synes hun ovariene mine så helt supre ut, og trodde ikke dette kom til å bli noe problem. Neste gang sa hun at hun vil sette meg på en rekke støttemedisiner, bl.a. heparin og progesteron og én ting til som jeg ikke husker. Alt går på spansk så *litt* vanskelig å følge med iblant. Men hun var ihvertfall optimistisk for neste gang!

Men det betyr at vi må hoppe over denne pp, synes det er kjipt å måtte vente. Men samtidig hvis å vente 1 - 1,5 måned kan føre til at neste sitter hele veien, så er det mye bedre enn å bli gravid igjen denne pp og så eventuelt miste den også, og så prøve på nytt, osv. At hvis det er et problem der så er det jo bedre å sjekke for så å eventuelt kunne fikse det ☺️

Tenkte å samtidig bruke denne pausen på å komme i bedre form, miste litt mer av gravidvekten som ikke slapp imens jeg ammet og som har krøpet tilbake i de 3 neste graviditetene etter det. Virker som om kroppen min med én gang den blir gravid legger på seg ca 2-3 kg, sånn før uke 5 lissom. Hvis jeg klarer 1 kg i uka nå så vil jeg være veldig fornøyd ☺️ da blir det ca 4-6 kg ned selvom jeg har ca 6-7 kilo ekstra som jeg har lagt på meg i disse svangerskapene, så kan jo bare det hjelpe på hormonbalansen og det å bli gravid neste gang. Uten at jeg skal blodslanke meg altså, det er jo som å sette kjepper i hjulene for å bli gravid igjen. Men å spise litt sunnere, og bevege meg mer er målet ☺️ da har jeg et prosjekt også å drive med nå som vi ikke kan prøve denne runden :hilarious:
 
Last edited:
Mange klemmer til deg ❤️❤️❤️
 
CD1

Og der kom blødningene skikkelig igang.. CD1 igjen da... blæ! Jeg har så mange følelser opp og ned nå, er lei meg og sint egentlig for at det ikke gikk denne gangen heller. At jeg har gått gravid nå nesten et helt år men ikke har noen baby å vise for det... (faktisk akkurat 9 mnd nå siden første graviditeten etter datteren min). alle de knuste håpene og drømmene. Så gråter litt for det. Så i neste øyeblikk så tar jeg meg sammen, tenker positivt, ser fremover og tenker at neste gang, da skal vi få det til. Føler at det er det som hjelper meg, altså jeg lar meg sørge, men liker å ha fokus fremover.

Var hos gynekologen i dag morges og selv om hun bekreftet spontanabort var besøket oppløftende på et vis, hun er så varm og fin og får meg til å føle meg så godt tatt vare på. Hun ble like trist som meg for at jeg mistet igjen, og sa at vi skal nå sette i gang utredning for habituell abort. Ellers synes hun ovariene mine så helt supre ut, og trodde ikke dette kom til å bli noe problem. Neste gang sa hun at hun vil sette meg på en rekke støttemedisiner, bl.a. heparin og progesteron og én ting til som jeg ikke husker. Alt går på spansk så *litt* vanskelig å følge med iblant. Men hun var ihvertfall optimistisk for neste gang!

Men det betyr at vi må hoppe over denne pp, synes det er kjipt å måtte vente. Men samtidig hvis å vente 1 - 1,5 måned kan føre til at neste sitter hele veien, så er det mye bedre enn å bli gravid igjen denne pp og så eventuelt miste den også, og så prøve på nytt, osv. At hvis det er et problem der så er det jo bedre å sjekke for så å eventuelt kunne fikse det ☺️

Tenkte å samtidig bruke denne pausen på å komme i bedre form, miste litt mer av gravidvekten som ikke slapp imens jeg ammet og som har krøpet tilbake i de 3 neste graviditetene etter det. Virker som om kroppen min med én gang den blir gravid legger på seg ca 2-3 kg, sånn før uke 5 lissom. Hvis jeg klarer 1 kg i uka nå så vil jeg være veldig fornøyd ☺️ da blir det ca 4-6 kg ned selvom jeg har ca 6-7 kilo ekstra som jeg har lagt på meg i disse svangerskapene, så kan jo bare det hjelpe på hormonbalansen og det å bli gravid neste gang. Uten at jeg skal blodslanke meg altså, det er jo som å sette kjepper i hjulene for å bli gravid igjen. Men å spise litt sunnere, og bevege meg mer er målet ☺️ da har jeg et prosjekt også å drive med nå som vi ikke kan prøve denne runden :hilarious:
Så godt at du har en sånn fin gynekolog! Og godt med en plan fremover både med utredning og støttemedisiner! :Heartred
 
CD4

I dag har jeg en nokså tung dag, blitt skikkelig syk, datteren min er syk. Og aborten er på full fres. Mye vondere denne gangen enn sist, selvom det var medisinsk abort. Har knapt fått sove de siste to nettene pga smerter. Og er skikkelig lei meg for å ha mistet denne også, det var lissom ønsket og håpet om å bli gravid på nytt som fikk meg igjennom alt det styret og lange prosessen etter MA'en. Jeg var så lykkelig for at det endelig var over og nå sitter jeg her igjen og blør... og må hoppe over en syklus for å ta blodprøver. Og jeg ser månedene bare flyr forbi.. kommer jeg i det hele tatt til å bli gravid igjen før året er omme? Kommer den til å sitte? I dag sliter jeg litt med motivasjonen... beklager skikkelig depressivt innlegg :smiley-ashamed008:sorry:
 
CD4

I dag har jeg en nokså tung dag, blitt skikkelig syk, datteren min er syk. Og aborten er på full fres. Mye vondere denne gangen enn sist, selvom det var medisinsk abort. Har knapt fått sove de siste to nettene pga smerter. Og er skikkelig lei meg for å ha mistet denne også, det var lissom ønsket og håpet om å bli gravid på nytt som fikk meg igjennom alt det styret og lange prosessen etter MA'en. Jeg var så lykkelig for at det endelig var over og nå sitter jeg her igjen og blør... og må hoppe over en syklus for å ta blodprøver. Og jeg ser månedene bare flyr forbi.. kommer jeg i det hele tatt til å bli gravid igjen før året er omme? Kommer den til å sitte? I dag sliter jeg litt med motivasjonen... beklager skikkelig depressivt innlegg :smiley-ashamed008:sorry:
Det er lov å være nedfor! Ta all den tiden du trenger. Sender over klemmer :Heartred
 
Det der er noe dritt å gå gjennom :sorry: Får så vondt av deg. Det er lov å være lei seg og kjenne på følelsene ❤️ Sender deg en klem!
 
Å kjære du ❤️ er så trist for at du går igjennom dette :( husker selv følelsen av å måtte hoppe over en pp for blodprøver, detføles som en hel evighet! Men krysser fingrene for at det er bare den og at det gir kroppen tid til å ta i mot ny spire igjen ❤️

God bedring til dere ❤️
 
CD4

I dag har jeg en nokså tung dag, blitt skikkelig syk, datteren min er syk. Og aborten er på full fres. Mye vondere denne gangen enn sist, selvom det var medisinsk abort. Har knapt fått sove de siste to nettene pga smerter. Og er skikkelig lei meg for å ha mistet denne også, det var lissom ønsket og håpet om å bli gravid på nytt som fikk meg igjennom alt det styret og lange prosessen etter MA'en. Jeg var så lykkelig for at det endelig var over og nå sitter jeg her igjen og blør... og må hoppe over en syklus for å ta blodprøver. Og jeg ser månedene bare flyr forbi.. kommer jeg i det hele tatt til å bli gravid igjen før året er omme? Kommer den til å sitte? I dag sliter jeg litt med motivasjonen... beklager skikkelig depressivt innlegg :smiley-ashamed008:sorry:
Så vondt :Heartred Ikke beklag et "negativt innlegg", du har lov til å være lei deg! Kjære deg, det er helt naturlig! Jeg skjønner du mister piffen av å måtte hoppe over en pp. Det er fremdeles mulig å bli gravid i 2023 og du har god tid på å få termin i 2024! Nå får dere hjelp :Heartred Ta den tiden du trenger, som andre skriver.
 
Å kjære du ❤️ er så trist for at du går igjennom dette :( husker selv følelsen av å måtte hoppe over en pp for blodprøver, detføles som en hel evighet! Men krysser fingrene for at det er bare den og at det gir kroppen tid til å ta i mot ny spire igjen ❤️

God bedring til dere ❤️
Takk for gode ord ❤️ ja føles ut som en evighet... fikk du noen svar som hjalp av blodprøvene? Hvis jeg kan spør om det ☺️❤️

Tusen takk ❤️ virker som vi er på bedringens vei. ☺️ Slitsomt å ta vare på sykt barn når man selv er syk, og med aborten oppi det hele... :dead: nå er det heldigvis helg så mannen kan hjelpe meg ☺️
 
Så vondt :Heartred Ikke beklag et "negativt innlegg", du har lov til å være lei deg! Kjære deg, det er helt naturlig! Jeg skjønner du mister piffen av å måtte hoppe over en pp. Det er fremdeles mulig å bli gravid i 2023 og du har god tid på å få termin i 2024! Nå får dere hjelp :Heartred Ta den tiden du trenger, som andre skriver.
Takk for god trøst ❤️ det er sant, kommer fra en familie hvor jeg ikke "hadde lov" til å føle ting så har en uvane med å beklage for følelsene mine... :facepalm:
Ja nå er piffen skikkelig mistet, skal la meg føle det jeg trenger å føle, og slikke sårene mine også håper jeg tiden flyr fort frem til vi får prøve igjen. ❤️ håper det blir 2024 baby på oss ☺️
 
Takk for gode ord ❤️ ja føles ut som en evighet... fikk du noen svar som hjalp av blodprøvene? Hvis jeg kan spør om det ☺️❤️

Tusen takk ❤️ virker som vi er på bedringens vei. ☺️ Slitsomt å ta vare på sykt barn når man selv er syk, og med aborten oppi det hele... :dead: nå er det heldigvis helg så mannen kan hjelpe meg ☺️

Nei, dessverre ingen funn her under utredning for habituell abort, var en blanding av følelser, ville helst ikke at det skulle være noe, men samtidig ville jeg ha et svar ❤️ men når jeg ble gravid igjen etter utredning så satt den hele veien da ❤️

Ja, det er sykt slitsomt med sykdom hos både seg selv og mini... godt dere er i bedring og at mannen kam hjelpe ❤️
 
Nei, dessverre ingen funn her under utredning for habituell abort, var en blanding av følelser, ville helst ikke at det skulle være noe, men samtidig ville jeg ha et svar ❤️ men når jeg ble gravid igjen etter utredning så satt den hele veien da ❤️

Ja, det er sykt slitsomt med sykdom hos både seg selv og mini... godt dere er i bedring og at mannen kam hjelpe ❤️
Det er akkurat sånn jeg føler det, håper på et svar, samtidig som jeg vil jo ikke at noe skal være galt... så flott at den satt hele veien etter det! ♥️ Håper det samme skjer for meg ☺️
 
Det er akkurat sånn jeg føler det, håper på et svar, samtidig som jeg vil jo ikke at noe skal være galt... så flott at den satt hele veien etter det! ♥️ Håper det samme skjer for meg ☺️

Ja, det er akkurat det...
Krysser fingrene for deg ❤️
 
Back
Topp