Etternavn

Mitt etternavn som mellomnavn, mannens som etternavn. Det er det som klinger best. Min brors barn har farens/vårt etternavn til mellomnavn og mors etternavn, det klinger best der. Vi har et etternavn som passer godt sammen med andre altså, gjør seg som mellomnavn :playful:
 
Det er ingen lov som sier hvilke etternavn man skal ta, og evt. hvilken rekkefølge de skal stå i, så dette er nok helt opp til foreldrene heldigvis. Men det kan bli en del uenigheter, dessverre. Vi har valgt å ta begge etternavnene, først mitt og så barnefar sitt, med bindestrek imellom. For oss føltes dette mest naturlig med tanke på hvilke etternavn vi har. :)
 
Vi har egentlig bestemt oss for at når vi blir gift skal vi begge ha mitt etternavn som mellomnavn, og ha hans etternavn som etternavn. Dette vil vi også bruke på ungen. Han kommer til å fjerne et mellomnavn for å bytte med mitt navn.
 
Bare min mening. Jeg syndes det er penest med et etternavn. Folk har så sterke meninger når det gjelder etternavn at folk må gjøre det de syndes er best. Jeg derimot syndes fornavnet er mye viktigere. Siden jeg og ungene har hans etternavn sier jeg til mannen at jeg har mer jeg skulle sagt når det gjelder fornavn. Jeg har i tillegg gått gravid og født 3 barn :)
Sier jo ikke nødvendigvis at jeg er uenig, bare at min erfaring er omvendt fra din :)
 
Vi har ikke helt funnet ut av det enda. Her er det bare rot.

Mitt første barn har det ene etternavnet mitt som mellomnavn + faren sitt etternavn (som er et steds og gårdsnavn).

Barn #2 har mitt mellomnavn og far sitt etternavn (ny far).

Og #3 i rekken har også ny far, så det blir tidenes kluss på postkassa og i passkontrollen
Men må jo bare ta det med litt humor. Vi har altså 5 etternavn i familien :wacky:
 
Både jeg og barnet mitt har forøvrig mitt pikenavn som mellomnavn og mannens etternavn til sist. Det ble den rekkefølgen fordi det bare er rundt 100 stk med hans etternavn kontra 8000 som har mitt. Begge navnene er veldig korte. Jeg hadde egentlig tenkt å sløyfe mellomnavnet, men ble sentimental etter fødsel og syntes ikke det kjentes rett å kutte mitt familienavn helt ut. Pappa har i tillegg bare døtre og jeg syntes at hans navn skulle få bli med videre også :)
 
Vi har diskutert dette i flere år, altså før jeg ble gravid:banghead: Trodde aldri vi skulle bli enige..

For noen uker siden sa plutselig mannen min at vi kunne ha mitt navn sist. Så vi skal bruke mitt mellomnavn (mitt mors pikenavn) som etternavn og hans etternavn som mellomnavn. Begrunnelsen er at mitt mellomnavn er sjeldent, under 50 i Norge som heter det.

Vi planlegger å gifte oss etter hvert, begge vil da endre navn sånn at vi heter det samme som barna.
 
Her har ungene mannens etternavn som mellomnavn og mitt etternavn sist, samme kombinasjon som eg har. Vi valgte det mest fordi der høres best ut
 
Velger mannens etternavn. Det er fint og kort, men også fordi jeg har ett utenlandsk etternavn som er vanskelig å stave og fordi jeg vil ikke at lille jenta mi skal oppleve fordommer. Men jeg er litt bekymret for passkontrollen da vi ikke er gift og jeg vet noen har hatt problemer med det. :( Råd?
 
Velger mannens etternavn. Det er fint og kort, men også fordi jeg har ett utenlandsk etternavn som er vanskelig å stave og fordi jeg vil ikke at lille jenta mi skal oppleve fordommer. Men jeg er litt bekymret for passkontrollen da vi ikke er gift og jeg vet noen har hatt problemer med det. :( Råd?

Har pleid å tatt med fødselsattest i tilegg når de var spedbarn :) har hendt at jeg har glemt det, har gått helt fint likevel.
 
Bare min mening. Jeg syndes det er penest med et etternavn. Folk har så sterke meninger når det gjelder etternavn at folk må gjøre det de syndes er best. Jeg derimot syndes fornavnet er mye viktigere. Siden jeg og ungene har hans etternavn sier jeg til mannen at jeg har mer jeg skulle sagt når det gjelder fornavn. Jeg har i tillegg gått gravid og født 3 barn :)
Enig med deg:) Jeg syns også det er penest og enklest med kun ett etternavn. Vi har valgt mannens etternavn, kun fordi det er mest sjeldent, ikke pga «tradisjon». Sønnen vår har kun mannens opprinnelige etternavn. Jeg har mitt opprinnelige etternavn som mellomnavn, så tok jeg mannens etternavn da vi giftet oss. Nå har alle i familien likt etternavn, noe som er viktig for meg og mannen. Mannen hadde et sjeldent stedsnavn til etternavn og jeg hadde et -sen etternavn:p
 
Velger mannens etternavn. Det er fint og kort, men også fordi jeg har ett utenlandsk etternavn som er vanskelig å stave og fordi jeg vil ikke at lille jenta mi skal oppleve fordommer. Men jeg er litt bekymret for passkontrollen da vi ikke er gift og jeg vet noen har hatt problemer med det. :( Råd?
Dersom du reiser uten mannen og du og barnet har ulike etternavn kan det være lurt å ha med seg fødselsattest. Jeg opplevde litt trøbbel, men det gikk likevel greit. Jeg har også blitt spurt om barnefar vet at jeg tar med ungene ut av landet. Det spørsmålet har jeg blitt spurt om mange ganger, men kun på Gardermoen og blr ikke spurt om det sist (i fjor sommer). Nå har vi like etternavn. Men det er slik etter loven at den ene foreldren ikke kan reise ut av landet uten den andres samtykke. Jeg svarte at vi skulle besøke svigermor og at mannen må jobbe, så gikk det greit. Tror det er mindre strengt nå, men en kopi av fødselsattesten er grei å ha med :)
 
Leste forresten at i tilfeller hvor foreldre ikke blir enig så etter en viss tid får barnet automatisk morens etternavn!
I hvertfall når man er ugift, så får barnet navn; «Lindas pike Hansen» hvis barnet er jente og mora heter Linda Jensen Hansen. Dette gjelder helt frem til du registrerer navn på barnet på altinn.
Denne gangen er vi gift så nå tror jeg gutten blir hetende «Lindas gutt Olsen» ettersom jeg har byttet etternavn - frem til vi får registrert navn på gutten.
 
Her har barna farens etternavn som mellomnavn (vanlig -sen navn) og mitt etternavn som etternavn (ca 50 personer i Norge med samme etternavn) :) Han var heldigvis helt enig i at vi skulle gjøre det sånn :joyful:
 
Jeg er litt sånn.. er det så nøye da? men svaret er jo at jo det er jo det for enkelte. For meg var det ikke det, her har alle barna kun mannens etternavn. Jeg synes ikke at argumenter som «er jo jeg som går gravid, jeg som tar største del av jobben, sjeldent etternavn/mellomnavn» er noe bedre argumenter enn tradisjon, hva man skal hete når man gifter seg osv. Her handler det bare om hva som føles riktig for begge tenker jeg ☺️ så er det vel kanskje en fordel om det passer til det navnet som faktisk er hakket viktigere, fornavnet? ☺️

Hadde jeg vært dere (hvor det virker til å være en større «konflikt» om dette) hadde jeg kanskje skrevet opp argumenter for og i mot for begge og stresset ned litt og lagt det bort. Mye annet som er mer slitsomt som gravid både for partner og deg. Når diskusjonen har fått roet seg litt ( er jo fremdeles noen uker til fødsel ) så kan man ta det opp igjen litt senere og kanskje begge ser på det med litt nye øyne
 
Det er jo bare en standard som henger igjen fra gammelt av, dere velger jo selv det dere vil :) Jeg er veldig glad i mitt etternavn så vi skal ha begge, men for meg er det ikke så viktig hvilket som er først og sist, tror ikke det er det for samboeren heller. Ville jeg hatt mitt sist så tror jeg ikke han hadde protestert. Blir dere ikke enige om hvordan dere skal gjøre det?
 
Her blir det mannens etternavn til slutt. Gidder ikke diskutere det med han engang og jeg skal ha begges etternavn på barnet. Vi er ikke gift, og jeg vil ikke havne i trøbbel ved eventuelle reiser. Når barnet blir voksent, kan barnet velge å fjerne et av etternavnene sine selv. Men da kan ikke jeg lengre havne i trøbbel ved en reise til f.eks Egypt...
 
Jeg må bare : etternavn handler fra gammelt av om at en kvinne gikk fra å være farens eiendom til å bli mannens eiendom. Mange synes det er fint at alle i familien har samme navn, det forstår jeg, men det er rart at 98% av de har mannens etternavn. Mange sier at ungene skal ha bare et etternavn (ikke mellomnavn) , det forstår jeg, men det er rart at 98% av barna da har faren sitt navn.

I de fleste diskusjoner om dette vil man anta at barn (og kone) skal ha farens(mannens) navn, noe som tradisjonelt symboliserer at de er hans eiendom, og fører hans slekt videre. De som velger f.eks bare mors etternavn må ofte forklare og nærmest forsvare valget.

Hva hver enkelt av oss velger er naturligvis individuelt, og man gjør det som føles mest rett eller best for seg og sine, så dette handler ikke om å kritisere individuelle valg. For å være litt skarp:jeg trenger ikke masse svar med "Jeg er ikke mannens eiendom" på dette innlegget ,for det vet jeg. Ditt individuelle valg er ditt, men hvis vi løfter det opp på samfunnsnivå er også dette en del av strukturer som tradisjonelt har handlet om menn som bestemmer over kvinner.
 
Her valgte vi begge etternavn til barnet, med mannen sitt sist.. Da vi giftet oss 1 1/2 år senere gjorde vi om slik at alle her i huset fikk begge navnene med bindestrek, inkl mannen :) dette mest fordi jeg ikke ville ta mannen sitt etternavn alene uten mitt men vil hete det samme som barnet mitt. Mannen har et såpass generelt navn og jeg et stedsnavn, så ville beholde tilhørigheten :) så neste blir å få det samme som oss :)
 
Back
Topp