Jeg må bare : etternavn handler fra gammelt av om at en kvinne gikk fra å være farens eiendom til å bli mannens eiendom. Mange synes det er fint at alle i familien har samme navn, det forstår jeg, men det er rart at 98% av de har mannens etternavn. Mange sier at ungene skal ha bare et etternavn (ikke mellomnavn) , det forstår jeg, men det er rart at 98% av barna da har faren sitt navn.
I de fleste diskusjoner om dette vil man anta at barn (og kone) skal ha farens(mannens) navn, noe som tradisjonelt symboliserer at de er hans eiendom, og fører hans slekt videre. De som velger f.eks bare mors etternavn må ofte forklare og nærmest forsvare valget.
Hva hver enkelt av oss velger er naturligvis individuelt, og man gjør det som føles mest rett eller best for seg og sine, så dette handler ikke om å kritisere individuelle valg. For å være litt skarp:jeg trenger ikke masse svar med "Jeg er ikke mannens eiendom" på dette innlegget ,for det vet jeg. Ditt individuelle valg er ditt, men hvis vi løfter det opp på samfunnsnivå er også dette en del av strukturer som tradisjonelt har handlet om menn som bestemmer over kvinner.