Et trygt sted

Så godt å se at alt står bra til!

Jeg ble også målt til nesten en uke kortere enn menstermin på 2 målinger, men på OTUL ble jeg målt til 1 dag etter mens termin og på OUL ble det igjen menstermin som var gjeldende.

Otul og oul var heldigvis ikke så langt fra hverandre!
Med første mann fikk jeg først 2 september, flyttet til 31 august og vannet gikk 23 august :hilarious:
Er derfor jeg ofte tenker at termin ikke er så viktig sånn sett. Den forandrer seg stadig og ungene kommer når de vil! Hehe
 
Otul og oul var heldigvis ikke så langt fra hverandre!
Med første mann fikk jeg først 2 september, flyttet til 31 august og vannet gikk 23 august :hilarious:
Er derfor jeg ofte tenker at termin ikke er så viktig sånn sett. Den forandrer seg stadig og ungene kommer når de vil! Hehe
Det er helt sant!
 
Jeg har så kort lunte med snart 3 åringen. Det testes over en lav sko. Jeg er utslitt. Det var 100 ganger lettere å være gravid første gang som barnløs. Mimrer tilbake til de gangene i første tri hvor jeg sov når jeg var trøtt. Uansett når på dagen. Mens nå er jeg oppe flere ganger om natten med en forkjølet unge + det finnes ikke håp om å kunne ta seg en dupp på dagtid. Det er jo Texas fra morgen til kveld.
Og hver kveld legger jeg meg med dårlig samvittighet fordi jeg var litt kort med han. Litt for streng. Kanskje kjeftet jeg litt for mye. Kjeft er jo den minst effektive kommunikasjonsmetoden som finnes. Mom guilt har jeg hørt om - men aldri kjent på. Før nå :crybaby2

Jeg skal prøve hardere imorgen. Være en bedre utgave av meg selv ovenfor barnet. Prøve å holde igjen selvom hormonella vil ut..

På torsdag har jeg min første legetime. Dags for henvisning til nipt og tul i det offentlige. Så vanvittig rart. Sist jeg var gravid så gikk alle til privat tul og sendte blodprøvene sine til Danmark for nipt til blodpris. Deilig at samfunnet kan tilpasse seg dagens kvinner.
 
På torsdag har jeg min første legetime!!
Hvor uvirkelig er ikke dette? Og hvor fort man glemmer alt det andre som har skjedd det siste året.

Nå har de fleste symptomene roet seg. Litt hodepine, veldig trøtt, litt stiv kropp etter trening. Men ingen kvalme, brystene er ikke så ømme lengre at jeg ikke kan løpe (:hilarious:) og generelt så føles det veldig bra. Ingen magesmerter lengre heller. Bare masse luft i magen nå :arghh: men det er heldigvis lettere å skille luftsmerter fra SA smerter så nå slapper jeg mer av.

Husker første svangerskap så sjekket jeg daglig hvor langt jeg var på vei i appene, mens nå er jeg innom 1 gang i uken bare fordi jeg har mistet tellingen på hvor langt jeg er på vei. Det er ingen frukter denne gangen i allefall :joyful:
 
Fredag!!
Solen skinner, uken avsluttes på hjemmekontor, og det er snart helg.
Alt ligger til rette for god stemning.
Men her sitter jeg og er muggen på svigermor for noen dårlige valg hun tok i 2021 som jeg ble minnet på idag :hilarious: Kan vel kanskje legge denne på hormonella… haha.

Vi har en liten case gående med svigerfamilien. De er så fryktelig selvopptatte og krangler bare med hverandre. Så vi har tatt litt avstand og prøver å legge skuffelsene til side. Skuffelsen over at de ikke ønsker kontakt med nevøen sin.
Mantraet her i huset er:
Vi er ikke ansvarlig for at andre voksne mennesker skal ha en relasjon med barnet vårt. Det er et forhold de må skape selv. Vi skal selvsagt legge til rette for det men per dags dato har det ikke vært nødvendig :arghh:

Men jo mindre man forventer av andre - jo mindre skuffa blir man.
Livet er komplisert dere.

Lettere å fokusere innad i familien vår, hvor livet er enklere. Så får de som vil være med på turen slenge seg på.
 
Snakker om familie..
etter så mange år sammen, 1 barn, 1 til på vei og et foreliggende ekteskap i 2025 så har disse svigerinnene mine altså unnlatt å invitere meg i babyshoweret til den tredje søsteren.
Altså… jeg skal la denne passere som vanlig for jeg orker ikke å bli dratt inn i dramalivet deres men fy flate jeg er irritert.
Hvem er det som står på pinne for de når de er på besøk? Hvem er det som lager og spanderer all mat? Som sender meldinger når de går igjen om tøffe tider? Som kjøper alle jule - og bursdagsgaver? Som alltid hører etter når de snakker om seg selv 24/7? Jo! Det er meg det!
Men er jeg familie nok til å bli invitert? Noooope.
Jeg er så ferdig med denne gjengen. Nå skal jeg blåse ut her og aldri si noe til de. Bare trekke meg stille tilbake. Nå er det slutt på gaver og omsorg! :arghh: Jeg har behandlet de som familie, men det er vi visstnok ikke. Jeg er ikke en dørmatte, så dette stanser her
 
Snakker om familie..
etter så mange år sammen, 1 barn, 1 til på vei og et foreliggende ekteskap i 2025 så har disse svigerinnene mine altså unnlatt å invitere meg i babyshoweret til den tredje søsteren.
Altså… jeg skal la denne passere som vanlig for jeg orker ikke å bli dratt inn i dramalivet deres men fy flate jeg er irritert.
Hvem er det som står på pinne for de når de er på besøk? Hvem er det som lager og spanderer all mat? Som sender meldinger når de går igjen om tøffe tider? Som kjøper alle jule - og bursdagsgaver? Som alltid hører etter når de snakker om seg selv 24/7? Jo! Det er meg det!
Men er jeg familie nok til å bli invitert? Noooope.
Jeg er så ferdig med denne gjengen. Nå skal jeg blåse ut her og aldri si noe til de. Bare trekke meg stille tilbake. Nå er det slutt på gaver og omsorg! :arghh: Jeg har behandlet de som familie, men det er vi visstnok ikke. Jeg er ikke en dørmatte, så dette stanser her
For en grusom svigerfamilie du har!
Skjønner godt at du er lei
 
Okei nå ble det mye klaging her men her kommer litt til :hilarious:

Jeg har hatt min første svangerskapskontroll hos fastlegen.

Backstory: hadde svangerskapsdiabetes med første. Langt uti svangerskapet ble jeg satt op insulin fordi fastende var umulig å kontrollere og jeg endte opp med å gå ned i vekt fordi jeg ikke kunne spise noe.

Hos fastlegen så nevner jeg at jeg har brukt gammelt utstyr og sjekket fastende ved 3 ulike anledninger og allerede kommet over på grenseverdier (jeg er 9 uker på vei…)
Langtidssukkeret mitt er helt perfekt men han sender en henvendelse til endo fordi han ble usikker han også,
Svaret kom idag: kvinnen har svangerskapsdiabetes allerede. Anbefaler en henvisning til oss for å vurdere tiltak :crybaby2
Jeg er ikke klar for dette. Trodde jeg hadde til glukosebelastning i uke 24. I AUGUST!!!! Så nå skal jeg vel rett på livets diett igjen og dette blir tidenes lengste svangerskap :hilarious: nei fy flate. Nå skal jeg og toåringen sloss om å spise bærene i kjøleskapet og jeg kjenner matbudsjettet sprekke allerede hahah.

Godt jeg trener 3 dager i uken for det er veldig godt for sv. Dia. Nå må jeg bare sette meg inn i dette diakostholdet igjen.. Sweet Jesus
 
Okei nå ble det mye klaging her men her kommer litt til :hilarious:

Jeg har hatt min første svangerskapskontroll hos fastlegen.

Backstory: hadde svangerskapsdiabetes med første. Langt uti svangerskapet ble jeg satt op insulin fordi fastende var umulig å kontrollere og jeg endte opp med å gå ned i vekt fordi jeg ikke kunne spise noe.

Hos fastlegen så nevner jeg at jeg har brukt gammelt utstyr og sjekket fastende ved 3 ulike anledninger og allerede kommet over på grenseverdier (jeg er 9 uker på vei…)
Langtidssukkeret mitt er helt perfekt men han sender en henvendelse til endo fordi han ble usikker han også,
Svaret kom idag: kvinnen har svangerskapsdiabetes allerede. Anbefaler en henvisning til oss for å vurdere tiltak :crybaby2
Jeg er ikke klar for dette. Trodde jeg hadde til glukosebelastning i uke 24. I AUGUST!!!! Så nå skal jeg vel rett på livets diett igjen og dette blir tidenes lengste svangerskap :hilarious: nei fy flate. Nå skal jeg og toåringen sloss om å spise bærene i kjøleskapet og jeg kjenner matbudsjettet sprekke allerede hahah.

Godt jeg trener 3 dager i uken for det er veldig godt for sv. Dia. Nå må jeg bare sette meg inn i dette diakostholdet igjen.. Sweet Jesus
Å nei, så kjedelig! Og urettferdig, graviditet er virkelig en prøvelse. Sender en klem! :Heartred
 
Å nei, så kjedelig! Og urettferdig, graviditet er virkelig en prøvelse. Sender en klem! :Heartred
Takk Lillymom. Det går seg til. Det er ikke verdens undergang å spise rent og sunt men det sitter likevel dypt inne å vite at man ikke får spise lørdagsgodt igjen før i desember :hilarious: :crybaby2
Men viktigere med friske barn og et godt svangerskap!!
 
Da var det offisielt! Jeg har fått time for oppfølging av svangerskapsdiabetes. TRE uker før TUL timen :hilarious: Er det muuulig hahaha. Jaja, skal bli spennende å se om jeg legger på meg noe som helst denne gangen da.

Hadde jo sv. Dia i 2021, påvist i uke 24.
La på meg majoriteten før uke 24. og så 2-3 kg fra uke 24 til uke 39 :hilarious: så endte opp mellom 10-13 kg. Husker ikke eksakt. Men å få det påvist allerede i uke 9… og rett på diett… blir glad om jeg går opp 5 kg denne gangen :hilarious: Vanskelig å legge på seg når man lever på kylling, bulgur og grønnsaker. Og cottage cheese og gresk yoghurt. Hahaha. Herreeguuuuud for et opplegg. Visste ikke at man kunne få det så tidlig.
Dette betyr ingen pavlova på 17 mai,
Ingen softis på bursdagen min i juli. Hyl!! :arghh:
 
innleggene her blir sjeldnere og sjeldnere. Men det er kanskje et godt tegn?
I dag starter uke 13. tenk at jeg har kommet over kneiken. Om en liten uke skal jeg på OTUL og jeg håper så inderlig at det lille bankende hjertet i uke 7 fortsatt slår fint :Heartred
Jeg klarer nok ikke å senke skuldrene før jeg ser at alt er ok.
Jeg har svært lite symptomer men svangerskapsdiabetes is going strong, bekkenet mitt kødder seg, forstoppelsen er unreaaal og jeg har fått skikkelig mage! Tiltross for at jeg har gått opp 0 gram :hilarious:
Det ser helt alvorlig ut som jeg er 6 mnd på vei. Så vanskelig å skjule dette nå. Håper alle naboene tror jeg bare har blitt tjukk. Hahah.

Huff men ja, neste mål er otul. Kryss fingrene for oss. 3 uker lengre enn sist. det må da være verdt noe :Heartred
 
Mine kjære venner!! Den hadde to armer, to bein og et bankende hjerte!! :Heartred Tårene rant. For en lettelse.
Dette lille menneske her skal bli vårt aller siste barn. Den skal gjøre familien komplett og jeg kan legge dette grusomme kapittelet bak oss.


Ble satt litt frem til 13+3. uke 14. tenk det :Heartred

Idag fortalte vi 2 åringen at han skal bli storebror! Han ønsker seg en storesøster (hehe….). Dette har han nevnt ett par ganger nå. Så spennende å se 3 juli om det gjemmer seg en søster inni der. Kanskje han er synsk? I Wish! Heheh.
Siste barnet vårt, klart jeg ønsker en av hver. Blir glad uansett men en søster hadde vært toppen av kremen.

Ååååå for en lettelseeeeee


IMG_3349.jpeg
 
Uke 16 :Heartred 15+0. For en bisarr følelse.
Tenk at denne sitter. Det er fortsatt så uvirkelig.
Samtidig så tenker jeg sååå mye på den lille babyen som skulle blitt en del av vår familie om bare 2 måneder :crybaby2

Nå har vi kommet på det stadiet hvor vi har begynt å fortelle det til andre. Og med andre så mener jeg svigers som vi egentlig ikke har noe særlig forhold til :hilarious:
Usikker på hvordan vi skal gjøre det med alle søsknene til mannen. Ingen bor i samme by og vi har null kontakt i daglig livet.

Ellers er svangerskapsdiabetes under kontroll, jeg har første time hos jordmor til uken og spent på oul om 3 uker.

Ooooog… har jeg sagt at jeg skal gifte meg? Neste år? I slutten av juni reiser jeg på tur for å skaffe meg en brudekjole!!! Eeek!! Gleder meg.
Men også litt spent for jeg har fått så sinnsykt mage denne gangen. Jeg er seriøst samme størrelsen som i uke 30 med første :hilarious: og jeg har gått opp NULL kg takket være diabetesen. Hvordan det er mulig å få så jækla mye mage uten vektoppgang forstår jeg ikke :hilarious: hadde jeg ikke hatt 2 TUL så hadde jeg trodd det var flerlinger
 
Idag hadde jeg første time hos jordmor. Hun flirte litt for de fleste kommer til de mye tidligere enn uke 16 :hilarious: Hva kan man si? Man blir litt mer avslappet når man ikke er førstegangs. Måtte sjekke appen for å kunne fortelle henne hvor langt jeg var på vei også. Haha. I første kunne jeg fortalt hvilke frukt babyen min var på størrelse med. Haha.

Men fra spøk til alvor.
Idag gikk hovedsakelig timen til gjennomgang av fødsel 2021 og epikriser. Det var jo litt av en opplevelse. De fleste i helsevesenet jeg møter idag ønsker å prate om det men det tas så lite hensyn til hva det gjør med meg etterpå.

jeg var deprimert i ett helt år etter den fødselen. Og alle disse samtalene setter meg helt ut av spill. Det er ganske tungt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det til de. For jeg skjønner jo hvorfor de vil prate om det, men til hvilke pris?
Så nå får jeg en henvisning til en rådgivningssamtale på sykehuset når jeg er 20++. Og da må jeg bestemme meg for om jeg skal kjøre ks eller vaginalt. Jeg har null tillit til KK for øyeblikket.. kanskje er det bedre med 6 uker med operasjonsår vs 12 nye måneder med fødselsdepresjon og 2 små barn å ta vare på? ..
Eneste som bremser meg er at jeg vet man fysisk kommer seg fortere etter en vaginal fødsel. Fader for noe dritt.
Hele arbeidsdagen min er ødelagt for jeg klarer ikke å konsentrere meg..

Men, jeg fikk høre hjerteslagene. Deilige 155 slag i minuttet. Kjekt at det går fint med lille. Veldig avslappende å få det bekreftet også.
 
da er oul overstått. Alt står bra til med lille reken :Heartred Det er også på tide å kjøpe en spåkule til 2 åringen som bastant har hevdet at baby i magen er en jente mens jeg har hatt følelse for gutt. Han hadde nemlig helt rett, mageboeren er en liten jente :shy:
Jeg har jo alltid drømt om en av hver. Kanskje dette er belønningen for alt strevet med å bli gravid, spontanaborten.. hvem vet. Takknemlig er jeg i allefall. Nå blir familien komplett


IMG_4034.jpeg
 
Back
Topp