Et trygt sted

Så godt å se at alt står bra til!

Jeg ble også målt til nesten en uke kortere enn menstermin på 2 målinger, men på OTUL ble jeg målt til 1 dag etter mens termin og på OUL ble det igjen menstermin som var gjeldende.

Otul og oul var heldigvis ikke så langt fra hverandre!
Med første mann fikk jeg først 2 september, flyttet til 31 august og vannet gikk 23 august :hilarious:
Er derfor jeg ofte tenker at termin ikke er så viktig sånn sett. Den forandrer seg stadig og ungene kommer når de vil! Hehe
 
Otul og oul var heldigvis ikke så langt fra hverandre!
Med første mann fikk jeg først 2 september, flyttet til 31 august og vannet gikk 23 august :hilarious:
Er derfor jeg ofte tenker at termin ikke er så viktig sånn sett. Den forandrer seg stadig og ungene kommer når de vil! Hehe
Det er helt sant!
 
Jeg har så kort lunte med snart 3 åringen. Det testes over en lav sko. Jeg er utslitt. Det var 100 ganger lettere å være gravid første gang som barnløs. Mimrer tilbake til de gangene i første tri hvor jeg sov når jeg var trøtt. Uansett når på dagen. Mens nå er jeg oppe flere ganger om natten med en forkjølet unge + det finnes ikke håp om å kunne ta seg en dupp på dagtid. Det er jo Texas fra morgen til kveld.
Og hver kveld legger jeg meg med dårlig samvittighet fordi jeg var litt kort med han. Litt for streng. Kanskje kjeftet jeg litt for mye. Kjeft er jo den minst effektive kommunikasjonsmetoden som finnes. Mom guilt har jeg hørt om - men aldri kjent på. Før nå :crybaby2

Jeg skal prøve hardere imorgen. Være en bedre utgave av meg selv ovenfor barnet. Prøve å holde igjen selvom hormonella vil ut..

På torsdag har jeg min første legetime. Dags for henvisning til nipt og tul i det offentlige. Så vanvittig rart. Sist jeg var gravid så gikk alle til privat tul og sendte blodprøvene sine til Danmark for nipt til blodpris. Deilig at samfunnet kan tilpasse seg dagens kvinner.
 
På torsdag har jeg min første legetime!!
Hvor uvirkelig er ikke dette? Og hvor fort man glemmer alt det andre som har skjedd det siste året.

Nå har de fleste symptomene roet seg. Litt hodepine, veldig trøtt, litt stiv kropp etter trening. Men ingen kvalme, brystene er ikke så ømme lengre at jeg ikke kan løpe :)hilarious:) og generelt så føles det veldig bra. Ingen magesmerter lengre heller. Bare masse luft i magen nå :arghh: men det er heldigvis lettere å skille luftsmerter fra SA smerter så nå slapper jeg mer av.

Husker første svangerskap så sjekket jeg daglig hvor langt jeg var på vei i appene, mens nå er jeg innom 1 gang i uken bare fordi jeg har mistet tellingen på hvor langt jeg er på vei. Det er ingen frukter denne gangen i allefall :joyful:
 
Fredag!!
Solen skinner, uken avsluttes på hjemmekontor, og det er snart helg.
Alt ligger til rette for god stemning.
Men her sitter jeg og er muggen på svigermor for noen dårlige valg hun tok i 2021 som jeg ble minnet på idag :hilarious: Kan vel kanskje legge denne på hormonella… haha.

Vi har en liten case gående med svigerfamilien. De er så fryktelig selvopptatte og krangler bare med hverandre. Så vi har tatt litt avstand og prøver å legge skuffelsene til side. Skuffelsen over at de ikke ønsker kontakt med nevøen sin.
Mantraet her i huset er:
Vi er ikke ansvarlig for at andre voksne mennesker skal ha en relasjon med barnet vårt. Det er et forhold de må skape selv. Vi skal selvsagt legge til rette for det men per dags dato har det ikke vært nødvendig :arghh:

Men jo mindre man forventer av andre - jo mindre skuffa blir man.
Livet er komplisert dere.

Lettere å fokusere innad i familien vår, hvor livet er enklere. Så får de som vil være med på turen slenge seg på.
 
Back
Topp