Jeg husket jeg tenkte på fødselen som en jobb, med forskjellige faser. Først fikk jeg pauser på noen minutter, og pausene var virkelig pauser, vet noen sovner i starten. Så tok de vannet og jeg fikk rier som nærmest gikk oppå hverandre. Da ba jeg om epidural, og etter det følte jeg at jeg hadde god kontroll igjen. husker ikke pressingen som så veldig vond, men bare at jeg var sliten fordi jeg ikke følte det gikk fremover. Men ut kom hun, og mannen min ble helt i sjokk over reaksjonen min, plutselig var jeg lys våken og helt uten smerter En får en real hormonell belønning i tillegg til hovedpremien
Når jeg var bekymret sist, tenkte jeg på at en god del faktisk føder UTEN bedøvelse. Det sier jo en del, at det er mulig for kroppen. Tenker også på at de fleste velger å gå gjennom det flere ganger. Har operert en del før, og det føles så mye værre og unaturlig for kroppen, om det skulle være noen trøst.
Husker også jeg raskt etter fødsel tenkte at jeg heller ville ha født et par ganger ekstra enn å gå gravid en gang til, fordi en fødsel går fortere over enn en graviditet(med mye plager).
Når det er sagt, så er det jo helt naturlig å tenke på, og være spent på fødselen. Det tror jeg vi alle er, på den ene eller andre måten
Når jeg var bekymret sist, tenkte jeg på at en god del faktisk føder UTEN bedøvelse. Det sier jo en del, at det er mulig for kroppen. Tenker også på at de fleste velger å gå gjennom det flere ganger. Har operert en del før, og det føles så mye værre og unaturlig for kroppen, om det skulle være noen trøst.
Husker også jeg raskt etter fødsel tenkte at jeg heller ville ha født et par ganger ekstra enn å gå gravid en gang til, fordi en fødsel går fortere over enn en graviditet(med mye plager).
Når det er sagt, så er det jo helt naturlig å tenke på, og være spent på fødselen. Det tror jeg vi alle er, på den ene eller andre måten