Er fødsel så smertefullt som alle skal ha det til?

[HeltPåTur]

Det blir litt som å spørre "er fargen rosa så fin som alle skal ha det til" eller liknende, da det er så ufattelig individuelt! Og ikke bare fra person til person, men også fra fødsel til fødsel. Jeg har hatt to fine fødsler der det selfølgelig ikke har vert behagelig med rier og det å presse ut et helt barn, men likevell veldedig overkommelig og jeg husker det som en utrolig fin opplevelse også har jeg fødselen i midten som jeg husker som ren tortur men det som er viktig, men ikke alltid like lett eller mulig, er å fokusere på åpne håndflater, senkede skuldre, og å puste rolig og fokusere på å trekke pusten helt ned dit det gjør vondt

 

[Ørkenrev]

Vær åpen for smertelindring. lytt til jordmor.
Prøv å lær deg gode pustemetoder, dette har jeg ikke fiksa med mine to, puster overfladisk og banner
Ja, det gjør vondt! Men på en helt syktt spesiell måte. Og det hjelper at du vet hvorfor det fjør vondt.

 

[Lotta915]

Sitter her og kjenner egentlig på en sikkelig frykt for å føde. Ikke fødselsangst, bare en reel frykt. Forstår ikke helt smerten og hvor heftig det blir. Leste en plass at det er som å knekke 20 bein i kroppen samtidig?! Er det noen som har født før som kan fortelle om forventinger om smerte ved fødsel og hvordan det egentlig ble?

Og helst ingen skrekkhistorier...

Jeg syns ikke det var så ille. Jeg syns det var verre med skikkelig mageknip (som jeg sliter med ofte) enn fødsel. For under fødselen følte jeg litt pause mellom slaga. Min fødsel varte heller ikke så lenge, husker alt og syns alt var ok. Min første graviditet var skikkelig tøff, fødselen var lett. Klippet og revnet, men syns ikke det var så ille.

 

[LoLeLi]

Er det selve riene som gjør vondt? Det kan jeg i så fall takle hvis det minner om ekstreme menssmerter. Men er det ikke ekstremt vondt i åpningen når barnet skal ut?

For min del gjør riene mye mer vondt enn i åpningen. Hva jeg husker er at når jeg endelig kunne presse så ble det litt bedre fordi jeg fikk fokus på noe annet. Ungene mine var ute på 20 min pressing første vaginal fødsel og 10 min andre gang. Jeg har ett keisersnitt også. Det var mye bedre å føde enn med keisersnitt. Jeg har hatt enkle fødsler uten annen smertelindring enn lystgass. Kroppen er laget for dette så du henter krefter i deg som du ikke vet du har enda.
Jeg har også opplevd abort og de smertene synes jeg var mye vondere enn to fødsler til sammen.

 

[Blueish]

Denne er jeg enig i: Å føde er uten tvil det kuleste jeg noen sinne har gjort. Aldri før har jeg følt meg råere, og jeg kan bare si én ting til alle som skal gjennom en fødsel; GLED DERE!! Joda – det er både intenst og latterlig smertefullt, men herregud så magisk at kvinnekroppen faktisk er i stand til å gå gjennom noe så heftig. Heia oss! Dette hadde jeg uten tvil gjort om igjen!

Dette er det Kristin Gjeldsvik som har skrevet, link her: https://www.kristingjelsvik.no/min-fodselshistorie-del-1/

 

[Mammalykke95]

Folk sier at det er en kortvarig og jævlig smerte. For min del var det ikke kortvarig!! Jeg hadde utrolig lang latensfase med hyppige rier uten virkning.. Det var det verste med hele fødselen! Holdt på i 4 døgn på sykehuset før ting begynte å skje... Men alt er jo så verdt det og så forskjellig fra person til person, fra fødsel til fødsel. Du kommer deg gjennom det! Uansett hvor vondt og jævlig det kan bli.

 

[Frk.Eplefrø]

Sitter her og kjenner egentlig på en sikkelig frykt for å føde. Ikke fødselsangst, bare en reel frykt. Forstår ikke helt smerten og hvor heftig det blir. Leste en plass at det er som å knekke 20 bein i kroppen samtidig?! Er det noen som har født før som kan fortelle om forventinger om smerte ved fødsel og hvordan det egentlig ble?

Og helst ingen skrekkhistorier...

Sniker fra juli.. Jeg husker at det gjorde vondt, men det var langt fra krise for min del. Fødselen gikk ganske kjapt, så jeg fikk ikke tid til epidural og lystgassen funket ikke på meg. Det verste for min del var trykketrangen, og at jeg ikke fikk lov å trykke i starten og i perioder etterpå. Følte at jeg ikke kunne kontrollere det. Jeg husker ingen smerte når babyen kom ut, men en lettelse etterpå, nesten som når man endelig får gått på do etter å ha holdt seg en stund Det var heller ikke vondt å sys etterpå - det holdt de på med i halvannen - to timer.

Min fødsel ble satt i gang. De sier at det ofte er verre enn når det skjer naturlig, men jeg tror ikke det alltid er tilfelle. En ting jeg skal huske på til neste gang er å fokusere på pusten. Da jeg var halvveis gjennom fødselen fikk jeg beskjed av jordmor at jeg brukte all kraften min til å brøle istedenfor å puste - og når jeg klarte å fokusere på pustingen etterpå gikk det mye bedre

En ting jeg tror hjalp meg var at jeg hele tiden tenkte at dette er naturlig smerte - det er ikke noe som er galt. Jordmødrene var relativt rolige, og jeg stolte helt på at de gjorde alt de skulle gjøre. Da føltes ikke smerten "feil" ut, om du skjønner