Er det fler over 40 her som føler på å ha et ønske om å bli gravid?

[FruHåpefull82]

Jeg blir 42 i år og fikk første barnet etter 5 tap i 2022. Ble gravid på første søskenforsøk i fjor, men mistet i MA i uke 12. Nettopp hatt en SA i uke 6. Det utgjør 8 ganger gravid, men 1 barn. Begynte å prøve da jeg var 36.
Så selv om vi ønsker en til, er det for oss et spørsmål om å gi seg også om det ikke går innen en viss tid. Rett og slett fordi det er tøft psykisk og fysisk, og at sjansen for å lykkes stadig minsker. Men - jeg holder i håpet litt til!

 

[FruHåpefull82]

Når det gjelder hva andre måtte mene bryr jeg meg ikke om det. Fikk noen stygge kommentarer da jeg gikk gravid for 2 år siden, som alle plagene eldre gravide gjerne får. Jeg hadde ingen … Og har ikke følt noe selv på at jeg er «gammel» mor. Tvert imot, egentlig.

 

[I-40590246]

Når det gjelder hva andre måtte mene bryr jeg meg ikke om det. Fikk noen stygge kommentarer da jeg gikk gravid for 2 år siden, som alle plagene eldre gravide gjerne får. Jeg hadde ingen … Og har ikke følt noe selv på at jeg er «gammel» mor. Tvert imot, egentlig.

Vi har like stor rett på barn som alle andre. Leit å lese du har vært gjennom så mye synes jeg. Men en ting er sikkert. Vi er gode mammaer selv om vi er «gammel». Jeg tenker det er mer vanlig å nå

 

[solb]

Fikk barn nummer 3 nå i januar i en alder av 41 år. Og har prøvd på nummer 4 siden februar. Vi håper å få 1-2 barn til og bryr oss ikke om alderen så lenge helsen til å bære frem barnet er godt nok.

 

[Førstegangsmamma2020]

Fyller 40 til neste år og går i skrivende stund gjennom MA med det som skulle blitt vårt 3. (og siste) barn.
Fikk første et par mnd. før jeg fylte 36 og andre barn en mnd. før jeg fylte 38.
Ønsket om ett siste barn er sterkt og vi er enige om å prøve igjen så snart jeg har hatt menstrasjon 1 gang etter MA’en.

Selv om jeg vet at jeg må gi kroppen tid til å klargjøre seg for ny graviditet, er jeg bekymret for at det skal ta veldig lang tid, at det skal være rester, at jeg vil trenge utskrapning, etc.
Jeg vil jo helst bli gravid igjen (med terminspire) så fort som overhodet mulig.

 

[Hermine84]

Blir 40 om ikke lenge og prøver på nr 4. De to første fikk jeg med tidligere samboer før jeg ble 30. Så kom nr 3 for 5 år siden. Har vært veldig usikker på om det er rett for oss å få ett barn til, vi har hatt litt diverse på minste løvebarnet. Men så bestemte vi oss for å prøve i fjor.. de tre andre kom så og si på første forsøk. Overraskelsen ble derfor stor for meg når jeg først hadde en SA/kjemisk 4+3 på første pp og så videre nå en MA oppdaget 10+5, hadde stoppet 8+2… og selv 6 uker senere ikke ferdig med den enda og må ta utskraping… Hadde naivt trodd at det skulle bli lett igjen…. Så nå føler jeg meg veldig gammel og «ubrukelig» .. slitsom og tøff prosess og etter tapene blir bare ønsket større og større

Jeg fortalte til en del at vi mistet nå, og veldig mange ble overrasket over at jeg hadde vært gravid i det hele tatt… jeg har kjent VELDIG på det dere nevner om at «samfunnet» tenker man er for gammel .. og ikke minst egne tanker om at barnet vil få veldig gamle foreldre etterhvert.. og videre være gamle besteforeldre men, ønsker det likevel.. håper så inderlig !!!!
Stor klem til dere alle

 

[Minisjansen]

Blir 40 om ikke lenge og prøver på nr 4. De to første fikk jeg med tidligere samboer før jeg ble 30. Så kom nr 3 for 5 år siden. Har vært veldig usikker på om det er rett for oss å få ett barn til, vi har hatt litt diverse på minste løvebarnet. Men så bestemte vi oss for å prøve i fjor.. de tre andre kom så og si på første forsøk. Overraskelsen ble derfor stor for meg når jeg først hadde en SA/kjemisk 4+3 på første pp og så videre nå en MA oppdaget 10+5, hadde stoppet 8+2… og selv 6 uker senere ikke ferdig med den enda og må ta utskraping… Hadde naivt trodd at det skulle bli lett igjen…. Så nå føler jeg meg veldig gammel og «ubrukelig» .. slitsom og tøff prosess og etter tapene blir bare ønsket større og større

Jeg fortalte til en del at vi mistet nå, og veldig mange ble overrasket over at jeg hadde vært gravid i det hele tatt… jeg har kjent VELDIG på det dere nevner om at «samfunnet» tenker man er for gammel .. og ikke minst egne tanker om at barnet vil få veldig gamle foreldre etterhvert.. og videre være gamle besteforeldre men, ønsker det likevel.. håper så inderlig !!!!
Stor klem til dere alle

Det er veldig mange som er i 40-årene nå til og med som førstegangsmamma, men også før var det ikke uvanlig.
Jeg gikk på skole med en som hadde voksen mamma. Hun var 47 da han ble født. Slik jeg kommer til å være dersom det blir noe av min spire… 47 år, da griner folk på nesen. Det må jeg jo bare le av… mitt liv, mine valg.

 

[Leari]

Jeg er 43, snart 44 og jeg har også lyst på et til barn. Men føler folk er veldig dømmende når en har lyst på flere barn etter 40 år. Akkurat som det er en grense der på når en kan få barn eller ikke. Er teit egentlig. Jeg bryr meg ikke om når andre får barn så syns det er teit at folk skal blande seg inn i det.

Jeg får også veldig ofte kommentarer på at nå er det vel nok eller nå kan dere ikke få flere barn. Så irriterende og sårende.

 

[Irrgrønn]

Jeg er 40, og har ingen barn (enda). Håper fortsatt veldig på å få barn, men regner med at «alle» jeg kjenner tenker at når vi ikke har fått barn til nå, så skal vi sikkert ikke ha barn. Men tror ikke de kommer til å ha noen negativ reaksjon hvis jeg plutselig skulle få barn, tvert om. Jeg kjenner flere som har fått barn i «godt voksen alder», så jeg vegrer meg sånn sett ikke for det, annet enn at jeg selv er bekymret for om barnet blir friskt. De graviditetene jeg har hatt så langt, har jo vært med så lite friske barn at de har dødd før de har fått bankende hjerte .

Godt å se at vi er flere som prøver å få barn i 40-årene. Men jeg føler at «alle andre» som prøver i den alderen har barn fra før, så jeg føler meg litt «ensom» som fortsatt prøver på første barnet, og at oddsen er lavere når kroppen ikke har vært igjennom en full graviditet tidligere .

 

[Venterpåregnbuen]

Jeg er 40, og har ingen barn (enda). Håper fortsatt veldig på å få barn, men regner med at «alle» jeg kjenner tenker at når vi ikke har fått barn til nå, så skal vi sikkert ikke ha barn. Men tror ikke de kommer til å ha noen negativ reaksjon hvis jeg plutselig skulle få barn, tvert om. Jeg kjenner flere som har fått barn i «godt voksen alder», så jeg vegrer meg sånn sett ikke for det, annet enn at jeg selv er bekymret for om barnet blir friskt. De graviditetene jeg har hatt så langt, har jo vært med så lite friske barn at de har dødd før de har fått bankende hjerte .

Godt å se at vi er flere som prøver å få barn i 40-årene. Men jeg føler at «alle andre» som prøver i den alderen har barn fra før, så jeg føler meg litt «ensom» som fortsatt prøver på første barnet, og at oddsen er lavere når kroppen ikke har vært igjennom en full graviditet tidligere .

Jeg fyller 40 om noen måneder og har ikke fått barn enda jeg heller. Vi har prøvd i ca 4 år, og hadde ikke en eneste positiv test før vi startet med IVF. Med IVF har jeg blitt gravid på 4 av 5 innsett, men har mistet. Er nå 9 uker på vei, og denne gangen ser ting veldig bra ut så langt. Men kjenner mye på tiden som har rast i fra meg, og synes dette med alder og å ikke ha fått barn enda er sårt. Håpet har alltid vært 2 barn, vet ikke om det kommer til å bli oppfylt. Jeg er den eneste blant venninnene uten barn og det har vært noen ufølsomme kommentarer i blant. Det er fint å lese her inne om andre rundt samme alder og situasjon. Det gjør at man føler seg litt mindre alene.

 

[Minisjansen]

Jeg fyller 40 om noen måneder og har ikke fått barn enda jeg heller. Vi har prøvd i ca 4 år, og hadde ikke en eneste positiv test før vi startet med IVF. Med IVF har jeg blitt gravid på 4 av 5 innsett, men har mistet. Er nå 9 uker på vei, og denne gangen ser ting veldig bra ut så langt. Men kjenner mye på tiden som har rast i fra meg, og synes dette med alder og å ikke ha fått barn enda er sårt. Håpet har alltid vært 2 barn, vet ikke om det kommer til å bli oppfylt. Jeg er den eneste blant venninnene uten barn og det har vært noen ufølsomme kommentarer i blant. Det er fint å lese her inne om andre rundt samme alder og situasjon. Det gjør at man føler seg litt mindre alene.

Ikke la veien mot den første ødelegge for den neste. Prøv på nr to og. Det tok en del innsett før jeg fikk et fullbårent barn, men barn nr to kom på andre innsett. Jeg var over 40 da . Lykke til! Krysser fingrene for deg . Ivf er tøft å gå gjennom, men en dag glemmer du akkurat det, i hvert fall smerten i seg selv, når du koser med barnet ditt.

 

[I-40590246]

Jeg fyller 40 om noen måneder og har ikke fått barn enda jeg heller. Vi har prøvd i ca 4 år, og hadde ikke en eneste positiv test før vi startet med IVF. Med IVF har jeg blitt gravid på 4 av 5 innsett, men har mistet. Er nå 9 uker på vei, og denne gangen ser ting veldig bra ut så langt. Men kjenner mye på tiden som har rast i fra meg, og synes dette med alder og å ikke ha fått barn enda er sårt. Håpet har alltid vært 2 barn, vet ikke om det kommer til å bli oppfylt. Jeg er den eneste blant venninnene uten barn og det har vært noen ufølsomme kommentarer i blant. Det er fint å lese her inne om andre rundt samme alder og situasjon. Det gjør at man føler seg litt mindre alene.

Datt veldig ned etter jeg mistet lille sønnen min i uke 24 og liksom blir møtt av den «håper du blir gravid igjen nå da». For dette er tungt nok allerede.

Vær skikkelig på med å få oppfølging. Med
Den minste misstanke om en rar feeling så ring legevakt og føden. Be om å få en innvendig ultralyd når blir kaldt inn på ekstra ultralyd. Jeg ble kaldt inn på en ekstra i uke 24 og den skulle vist være innvendig men pga tidspress ble det ikke gjort. 24 timer senere fødte jeg. Sier ikke dette for å skremme noen. Men stå på kravene. Alle over 38 år har krav på ekstra oppfølging

 

[MammaMaya]

Jeg har fyllt 40, og kjæresten har passert 50. Men det stopper ikke oss. Jeg har tre tenåringer, han har ingen barn. Jeg kjenner jeg bryr meg særdeles lite om hva folk mener, men vet jeg får reaksjoner. At jeg allerede har mistet såpass mange ganger de siste månedene er det jo få som vet. De eneste jeg tenker på meningene til er barna mine. Hvordan vil de takle å bli storesøsken når de er såpass stor?
Jeg kan jo ikke helt selv tro at jeg er 40, og er mamma til en 18-åring. Var jo nettopp 18 selv liksom
Men barneønsket er stort, hos begge. Men kanskje litt ekstra hos han som ikke har barn. Jeg er da så heldig at jeg har tre om ikke annet.
Hadde livet vært perfekt så hadde vi prøvd for mange år siden men slik ble det ikke.
Heldigvis har alle jeg har møtt på i helsevesenet de siste månedene vært veldig positive og støttende. Selv gynekologen jeg var hos I dag var positiv... og hun er kjent for å være en heks.

 

[Trollemor]

Jeg er 43, snart 44 og jeg har også lyst på et til barn. Men føler folk er veldig dømmende når en har lyst på flere barn etter 40 år. Akkurat som det er en grense der på når en kan få barn eller ikke. Er teit egentlig. Jeg bryr meg ikke om når andre får barn så syns det er teit at folk skal blande seg inn i det.

Jeg får også veldig ofte kommentarer på at nå er det vel nok eller nå kan dere ikke få flere barn. Så irriterende og sårende.

Har det på akkurat samme måte. Det er så trist at andre skal legge seg opp i om bi ønsker fler barn eller ikke. Heier på alle som ønsker seg barn jeg uansett alder.

 

[I-40590246]

Triste er jo å att sånne kommentarer setter veldig spor å.
Jeg synes det er trist så mange av dere får sånne kommentarer.

 

[Håperpå3♡]

44år her, snart 45. Fikk ei kommentar av ei «vennine» om at i min alder var det nok umulig. Kanskje hun har rett. Men jeg fikk ett gull egg og fødte ei frisk datter 1mnd før jeg fylte 44. Håpte på en til før jeg gir meg

 

[stjerna80]

Jeg er 40, og har ingen barn (enda). Håper fortsatt veldig på å få barn, men regner med at «alle» jeg kjenner tenker at når vi ikke har fått barn til nå, så skal vi sikkert ikke ha barn. Men tror ikke de kommer til å ha noen negativ reaksjon hvis jeg plutselig skulle få barn, tvert om. Jeg kjenner flere som har fått barn i «godt voksen alder», så jeg vegrer meg sånn sett ikke for det, annet enn at jeg selv er bekymret for om barnet blir friskt. De graviditetene jeg har hatt så langt, har jo vært med så lite friske barn at de har dødd før de har fått bankende hjerte .

Godt å se at vi er flere som prøver å få barn i 40-årene. Men jeg føler at «alle andre» som prøver i den alderen har barn fra før, så jeg føler meg litt «ensom» som fortsatt prøver på første barnet, og at oddsen er lavere når kroppen ikke har vært igjennom en full graviditet tidligere .

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 41 år. Prøver på nr. 2 nå.

 

[I-40590246]

44år her, snart 45. Fikk ei kommentar av ei «vennine» om at i min alder var det nok umulig. Kanskje hun har rett. Men jeg fikk ett gull egg og fødte ei frisk datter 1mnd før jeg fylte 44. Håpte på en til før jeg gir meg

Håper jeg også blir gravid igjen. Helt sikker på att det går våres vei jeg

 

[Marlene92]

Jeg ønsker så inderlig en liten en til, slik at minstejenta har en i samme alder. Men føler også jeg er for gammel, eller jeg føler meg ikke dor gammel selv, men føler resten av samfunnet gjør det... Alle jeg møter konkluderer liksom med at vi ikke skal ha fler, «nå skal du ikke ha fler eller» sier de. Eller de insinuerer noe om alderen…
Hvordan føler dere andre litt «eldre» damer det?

Da hadde jeg sagt det har ikke du noe med, syns det er så unødvendig av folk og kommentere sånt, generelt rundt graviditet for de aner ikke hvor mye ett menneske sliter før det faktisk kommer en spire

Er riktig nok bare 32 år selv og venter mitt 1 barn, og er stolt av å ha ventet så lenge tross jeg sliter med å bli gravid men for meg har det ikke passet og få ett barn inn i live mitt før nå! Og det er en tanke jeg tror mange ikke tenker over når de spørr når skal du få barn osv blabla

 

[Sommersol82]

41 år og har forsøkt i mange år, men noen opphold av medisinske grunner har gjort at tiden har løpt fra oss. Besluttet endelig å prøve IVF og er nå 21 uker på vei, og alt ser bra ut

De fleste som får vite det blir veldig glade på vår vegne. Er mest de som ikke kjenner meg så godt som har sett overrasket ut, kanskje både fordi de har tenkt at jeg er "for gammel" til å få barn og derfor må venne seg til tanken, eller bare har konkludert med at jeg ikke vil ha egne barn, fordi de ofte hører meg snakke om stebarna mine (som jeg har vært i livet til siden de var små). Jeg har ogsåhatt kolleger blant annet som har småbarn og har kommentert "er du ikke glad for at du slipper denne tiden/er ferdig med denne tiden" osv. Ikke vondt ment, men var sårt.

Nå bryr jeg meg ikke. Er overlykkelig selv og hvis noen spør så sier jeg at det var mange ting i livet som kom i veien, inkludert medisinske, og at jeg er veldig glad for at ting er så bra nå. De fleste reagerer postitivt etter at de har summet seg litt