Er det fler over 40 her som føler på å ha et ønske om å bli gravid?

[Trollemor]

Jeg ønsker så inderlig en liten en til, slik at minstejenta har en i samme alder. Men føler også jeg er for gammel, eller jeg føler meg ikke dor gammel selv, men føler resten av samfunnet gjør det... Alle jeg møter konkluderer liksom med at vi ikke skal ha fler, «nå skal du ikke ha fler eller» sier de. Eller de insinuerer noe om alderen…
Hvordan føler dere andre litt «eldre» damer det?

 

[Isond]

Jeg ønsker så inderlig en liten en til, slik at minstejenta har en i samme alder. Men føler også jeg er for gammel, eller jeg føler meg ikke dor gammel selv, men føler resten av samfunnet gjør det... Alle jeg møter konkluderer liksom med at vi ikke skal ha fler, «nå skal du ikke ha fler eller» sier de. Eller de insinuerer noe om alderen…
Hvordan føler dere andre litt «eldre» damer det?

Føler litt som deg; at samfunnet mener at man er for gammel til å få barn når man er over 40. Jeg ønsker meg likevel et siste barn, selv om jeg er 42 og skal bli 43. Vi har prøvd i halvannet år, men mistet gang på gang (kjemiske, og to ganger før de kjemiske også). Det er et stort savn når man først har mistet, for min del i alle fall. Tror jeg kommer til å angre veldig om vi ikke prøver så lenge syklusene er regelmessige. Ikke sikkert det lykkes, men vil prøve i alle fall.

Har kommet dit mentalt sett, at jeg ikke kan ta hensyn til hva alle andre synes, det er viktigere at man gjør det som er best for seg selv, det som kan gjøre deg lykkelig.

 

[Trollemor]

Føler litt som deg; at samfunnet mener at man er for gammel til å få barn når man er over 40. Jeg ønsker meg likevel et siste barn, selv om jeg er 42 og skal bli 43. Vi har prøvd i halvannet år, men mistet gang på gang (kjemiske, og to ganger før de kjemiske også). Det er et stort savn når man først har mistet, for min del i alle fall. Tror jeg kommer til å angre veldig om vi ikke prøver så lenge syklusene er regelmessige. Ikke sikkert det lykkes, men vil prøve i alle fall.

Har kommet dit mentalt sett, at jeg ikke kan ta hensyn til hva alle andre synes, det er viktigere at man gjør det som er best for seg selv, det som kan gjøre deg lykkelig.

Takk for svar.
Jeg er 41 og har ei datter på 1 år, ble gravid igjen i februar og mistet i april og kjenner veldig på «savnet» av det som ikke ble noe. Blir lei meg når jeg ser andre gravide samtidig som jeg gleder meg over hvor heldige de er…

Har dere satt noen prøvestopp? Min mann ønsker ikke prøve så mange månedene, da han nærmer seg 50…

 

[Emerald]

Jeg blir 39 i år og har et stort ønske. Men jeg fikk mitt første barn da jeg var 23 og jeg hadde følt meg mer klar nå enn jeg gjorde da. Det er ikke hodet det står på!
Har ei venninne på samme alder som nylig fikk barn og en annen bekjent som var 42. Men felles for dem begge var at de slet med å få siste barnet. Mannen har en onkel som har et halvt fotballag, hvor siste kom da kona var 44.
Da jeg fikk barn var jeg ganske ensom fordi ingen på min alder hadde barn.

Med andre ord, jeg kjenner flere som har fått barn rundt 40 enn rundt 20…

 

[Trollemor]

Jeg blir 39 i år og har et stort ønske. Men jeg fikk mitt første barn da jeg var 23 og jeg hadde følt meg mer klar nå enn jeg gjorde da. Det er ikke hodet det står på!
Har ei venninne på samme alder som nylig fikk barn og en annen bekjent som var 42. Men felles for dem begge var at de slet med å få siste barnet. Mannen har en onkel som har et halvt fotballag, hvor siste kom da kona var 44.
Da jeg fikk barn var jeg ganske ensom fordi ingen på min alder hadde barn.

Med andre ord, jeg kjenner flere som har fått barn rundt 40 enn rundt 20…

Jeg fikk også min første da jeg var ung, 24. Og var ganske ensom den gangen også, fikk en da jeg var 27 og en da jeg var 33, disse to hadde jeg mange venner i barselgruppene med.
Hun siste var jeg 40 når jeg fikk og er igjen ganske ensom når det gjelder bekjente med barn i samme alder. Men synes det er like hyggelig med de yngre mødrene som har barn på samme alder, og føler meg ikke gammel sammen med dem. Men alikevell føler jeg at jeg ses på som for gammel til å få en til…

 

[Isond]

Takk for svar.
Jeg er 41 og har ei datter på 1 år, ble gravid igjen i februar og mistet i april og kjenner veldig på «savnet» av det som ikke ble noe. Blir lei meg når jeg ser andre gravide samtidig som jeg gleder meg over hvor heldige de er…

Har dere satt noen prøvestopp? Min mann ønsker ikke prøve så mange månedene, da han nærmer seg 50…

Har ikke satt noen konkret prøvestopp nei. Klarer ikke la være å prøve så lenge jeg har regelmessig syklus. For oss er det kanskje litt annerledes, siden vi ikke har noe felles barn. Ønsker så veldig dette siste barnet med akkurat han.

Hvor mange måneder skal dere prøve?

Blir også lei meg av å se gravide, og små barn. Tenker på den medisinske abort i mars 2022 (fosteret hadde akrani), og at den babyen ville vært halvannet år nå om det ikke hadde vært noe galt, og tenker sånn om SA-en senere i 2022, og alle de kjemiske... Føler på en måte at jeg er på etterskudd hele tiden, fordi det har gått galt så mange ganger og forestiller meg hvordan de barna kunne blitt. Prøver å ikke tenke på det så mye, men er nesten umulig å ikke tenke noe på det.

 

[Minisjansen]

Takk for svar.
Jeg er 41 og har ei datter på 1 år, ble gravid igjen i februar og mistet i april og kjenner veldig på «savnet» av det som ikke ble noe. Blir lei meg når jeg ser andre gravide samtidig som jeg gleder meg over hvor heldige de er…

Har dere satt noen prøvestopp? Min mann ønsker ikke prøve så mange månedene, da han nærmer seg 50…

Hvis han er fair med deg som også er oppi det, så har det ingenting å si om han er 50 eller 52 om dere vil ha et barn….

Jeg er 46 og akkurat blitt gravid, men mine sjanser er svært små… mistet 4 gg… dessverre er det litt av gamet. Det er lengre og lengre mellom friske embryo, men du har fair sjans hvis du bare kan tåle å miste. Jeg fikk dattera mi like før 41.
46 og snart 47 er helt annet sjansespill hvor jeg bare har 5 % sjans for levendefødsel… men første skritt på veien er i det hele tatt å få positiv test.

 

[1984håp]

Jeg er 40. Vi har prøvd i flere år uten hell, men er i gang med IVF-behandling nå. Tenker på at jeg blir gammel mor, hvis vi får det til, at jeg vil være over 60 når barnet er 20, og så videre, men samtidig er ønsket så sterkt. Opplever så langt støtte fra familien, men føler også at noen av de rundt meg kanskje har en viss skepsis til om det er riktig av meg å gå gjennom den belastningen IVF kan være for kroppen. Men det er jo min kropp og mitt liv. Jeg er sikker på at vi blir gode foreldre om vi bare klarer å bli gravide uten å miste. Har mistet tre ganger, to ganger svært tidlig, en gang i uke 9.

 

[Trollemor]

Hvis han er fair med deg som også er oppi det, så har det ingenting å si om han er 50 eller 52 om dere vil ha et barn….

Jeg er 46 og akkurat blitt gravid, men mine sjanser er svært små… mistet 4 gg… dessverre er det litt av gamet. Det er lengre og lengre mellom friske embryo, men du har fair sjans hvis du bare kan tåle å miste. Jeg fikk dattera mi like før 41.
46 og snart 47 er helt annet sjansespill hvor jeg bare har 5 % sjans for levendefødsel… men første skritt på veien er i det hele tatt å få positiv test.

Tror min mann er redd han ikke skal strekke til når han blir eldre… men han er verdens beste pappa, og jeg vil si han er både sprek og ser ung ut .
Men hva han føler får ikke jeg styrt..
Gratulerer som gravid, krysser fingre for at denne lille spiren klorer seg fast og blir en termin baby.
Føles forresten godt å se at vi er fler godt voksne som har samme drøm!
Masse lykke til.

 

[Trollemor]

Jeg er 40. Vi har prøvd i flere år uten hell, men er i gang med IVF-behandling nå. Tenker på at jeg blir gammel mor, hvis vi får det til, at jeg vil være over 60 når barnet er 20, og så videre, men samtidig er ønsket så sterkt. Opplever så langt støtte fra familien, men føler også at noen av de rundt meg kanskje har en viss skepsis til om det er riktig av meg å gå gjennom den belastningen IVF kan være for kroppen. Men det er jo min kropp og mitt liv. Jeg er sikker på at vi blir gode foreldre om vi bare klarer å bli gravide uten å miste. Har mistet tre ganger, to ganger svært tidlig, en gang i uke 9.

Har akkurat de samme tankene som deg, jeg har ikke turt å si til noen at vi ønsker en til da alle tenker at vi er ferdig med barn… gruer meg faktisk litt til å måtte fortelle at vi er gravide om bi er så heldige å bli det.
Heldigvis syns de store barna mine på 17 og 14 år at det er superstat med småsøsken. Så de håper jeg at jeg snart kan fortelle til at vi skal ha en til.
Har selv mistet 4 ganger. 2 ganger i uke 5, en gang i uke 12 og en gang i uke 10… så har mistet 4 og født fire…

 

[1984håp]

Har akkurat de samme tankene som deg, jeg har ikke turt å si til noen at vi ønsker en til da alle tenker at vi er ferdig med barn… gruer meg faktisk litt til å måtte fortelle at vi er gravide om bi er så heldige å bli det.
Heldigvis syns de store barna mine på 17 og 14 år at det er superstat med småsøsken. Så de håper jeg at jeg snart kan fortelle til at vi skal ha en til.
Har selv mistet 4 ganger. 2 ganger i uke 5, en gang i uke 12 og en gang i uke 10… så har mistet 4 og født fire…

Jeg har stort sett fått støtte fra familien. Vi har jo ingen barn fra før.

Men det er jo en urolig periode og det er også tøft for de rundt å stå i usikkerheta sammen med oss. Så jeg forstår skepsisen jeg merker fra noen av dem, det ligger jo en omtanke inni der. Ivf-behandling er tøft for kroppen, og ei graviditet når man er 40 kan også være mer utfordrende.

Vondt å miste så mange ganger. Håper du slipper å gå gjennom det flere ganger.

 

[Trollemor]

Jeg har stort sett fått støtte fra familien. Vi har jo ingen barn fra før.

Men det er jo en urolig periode og det er også tøft for de rundt å stå i usikkerheta sammen med oss. Så jeg forstår skepsisen jeg merker fra noen av dem, det ligger jo en omtanke inni der. Ivf-behandling er tøft for kroppen, og ei graviditet når man er 40 kan også være mer utfordrende.

Vondt å miste så mange ganger. Håper du slipper å gå gjennom det flere ganger.

Godt å ha støtte rundt seg. Det betyr mye når man står i en slik situasjon dere gjør. Mitt svangerskap som 40 åring var egentlig veldig bra helt til jeg dikk høyt blodtrykk… da fikk jeg så mange ordre jeg måtte forholde meg til og noen tabletter jeg reagerte på så det ødela litt. Men føler egentlig alle 4 svangerskapene har gått like fint.
Jeg skal krysse fingre for at dere lykkes ved ivf, slik at dere kan få den etterlengtede babyen deres

Jeg er litt klarsynt og fikk opp et «syn» på deg nå… om du vil vite hva så si ifra

 

[Minisjansen]

Tror min mann er redd han ikke skal strekke til når han blir eldre… men han er verdens beste pappa, og jeg vil si han er både sprek og ser ung ut .
Men hva han føler får ikke jeg styrt..
Gratulerer som gravid, krysser fingre for at denne lille spiren klorer seg fast og blir en termin baby.
Føles forresten godt å se at vi er fler godt voksne som har samme drøm!
Masse lykke til.

Takk -Lykke til du og, du kan, så bare stå på! Ikke gi opp.

 

[Trollemor]

Takk -Lykke til du og, du kan, så bare stå på! Ikke gi opp.

Takk for det
Hjelper litt bare å vite at vi faktisk er en del som ønsket barn i voksen alder. Koser meg glugg med små barn jeg, føler se holder meg ung

 

[Lille my.]

For 20 år siden ble min tante mor. Hun fikk bare et barn . Og hun va 40.
I dag er sønnen 20 år. Men for en glede den har vært for familien og slekta.
Jeg prøver selv å få mitt siste barn nå. Er 39. Og fylle 40 i januar.
Jeg har flere venner som vil ha barn.
Min mor va 39 da hennes siste barn kom.
Folk kan mene va di vil. For mange er det vanskelig å få barn.
Jeg har vært gravid 6 ganger. Men har kun 2 barn....... Nummer 3 døde i fjor. Ble ma i uke 16.

 

[Solstråla2024]

Jeg er 41 og har veldig lyst på mitt siste barn, så det er flere av oss

 

[I-40590246]

Meg også.

Jeg mistet mitt barn i uke 24 og barnet døde noen timer senere. Håper på å bli gravid igjen. For jeg har «bare» barnet jeg måtte begrave

 

[stjerna80]

Mange rundt meg som har fått barn sent. Jeg fikk min første da jeg var 41 år på pp3. Nå er jeg 43 år (snart 44 år) og har prøvd i over ett år, en ma og en kjemisk. Jeg er en stolt mamma som ikke synes alderen er noe problem . Håper veldig på et søsken!

 

[Trollemor]

Tusen takk for svar alle sammen
Veldig godt å se vi er flere, det gir motivasjon.
Heier på dere alle!!
Fint å kunne «snakke» litt med andre i samme situasjon. Når har dere IKM? Moro å følge med på når dere klarer det, for vi skal alle klare det

 

[I-40590246]

Tørr ikke prøve igjen ennå jeg. Jeg er så redd for å føde tidlig igjen. Dere som har fått barn etter fylte 38 hvordan oppfølging fikk dere? For på sykehuset reagerte dem på noe mangelfull oppfølging osv. jeg var på ultralyd dagen før og under 24 timer senere hadde fødselen starta.