Føler litt som deg; at samfunnet mener at man er for gammel til å få barn når man er over 40. Jeg ønsker meg likevel et siste barn, selv om jeg er 42 og skal bli 43. Vi har prøvd i halvannet år, men mistet gang på gang (kjemiske, og to ganger før de kjemiske også). Det er et stort savn når man først har mistet, for min del i alle fall. Tror jeg kommer til å angre veldig om vi ikke prøver så lenge syklusene er regelmessige. Ikke sikkert det lykkes, men vil prøve i alle fall.
Takk for svar.
Jeg fikk også min første da jeg var ung, 24. Og var ganske ensom den gangen også, fikk en da jeg var 27 og en da jeg var 33, disse to hadde jeg mange venner i barselgruppene med.
Har ikke satt noen konkret prøvestopp nei. Klarer ikke la være å prøve så lenge jeg har regelmessig syklus. For oss er det kanskje litt annerledes, siden vi ikke har noe felles barn. Ønsker så veldig dette siste barnet med akkurat han.
Hvis han er fair med deg som også er oppi det, så har det ingenting å si om han er 50 eller 52 om dere vil ha et barn….
Tror min mann er redd han ikke skal strekke til når han blir eldre… men han er verdens beste pappa, og jeg vil si han er både sprek og ser ung ut .
Har akkurat de samme tankene som deg, jeg har ikke turt å si til noen at vi ønsker en til da alle tenker at vi er ferdig med barn… gruer meg faktisk litt til å måtte fortelle at vi er gravide om bi er så heldige å bli det.
Jeg har stort sett fått støtte fra familien. Vi har jo ingen barn fra før.
Godt å ha støtte rundt seg. Det betyr mye når man står i en slik situasjon dere gjør. Mitt svangerskap som 40 åring var egentlig veldig bra helt til jeg dikk høyt blodtrykk… da fikk jeg så mange ordre jeg måtte forholde meg til og noen tabletter jeg reagerte på så det ødela litt. Men føler egentlig alle 4 svangerskapene har gått like fint.
Takk -Lykke til du og, du kan, så bare stå på! Ikke gi opp.
Takk for det
. Håper veldig på et søsken!