33+3
9 dager til høygravid, og jeg stresser over ting som jeg vil komme i mål med før Lille kommer.
Håper, og få pakket mye av fødebagen i helgen. Det som kan pakkes ned nå
Kjøkkenet har blitt målt opp på nytt (i går) med målene som manglet på 1.forsøk.
Det var han samme som kom. Og han beklaget veldig. Han ville fikse det med en gang han fikk mailen. Så han ringte meg med en gang Monter hadde sendt han avtalen som egentlig var i dag kl.15.00 og spurte om det passa om 10 min
Monter hadde gitt han feil instrukser før forrige oppmåling. Da målte han bare med tanke på ny benkeplate ikke helt nytt kjøkken 
Nå må de siste målene plottes inn. Også skal kjøkkenet bestilles, og betales.
Og bestille kjøkkenet skulle vise seg, og bli vanskeligere enn vanskeligst
Vær gang jeg/vi har en avtale med personen(e) som har satt oss i gang bakker dem ut. Og det har våre veldig belastende på meg, og familien.
Jeg har kort tid igjen til termin, og det er jo ventetid på ting. Virker ikke som det motiverer til fortgang. Det har våre SÅ mange dårlige unnskyldninger, og lite vellvilje til en 5-10 min tur på IKEA.
Og det etter DE har startet hele prosessen. Og masa på at vi må gå i gang. Når vi velger, og stole på at alt er sant, og at vi skal få et gavekort på det beløpet som mangler for å komme i mål uteblir dem til ALLE avtaler. Jeg venter i timesvis i flere dager. Det går virkelig ut over psyken min, og stemningen i familien min. Jeg blir jo gående i uvisshet, og en evig berg og dalbane karrusell jeg ikke kommer ut av. Og jeg skal liksom ta det rolig, og slappe av. Og nyte siste del av svangerskapet.
Det er nå avlyst minst 6 ganger...i alle fall. Og det føles helt jæ.... og ikke vite. Lure nå på om gavekortet eksisterer i det hele tatt. Jeg har jo ikke sett det, men det er jo et vennepar sier jeg til meg selv. Dem ville ikke lekt med oss på den måten?
Mannen min, og de to eldste sitter som 3 svarte djevler på skulderen min og spør meg stadig er du sikker på at gavekortet eksisterer? Kan du stole på dem?
Ting skurrer fælt når dem stadig uteblir fra avtaler dem har laget, og du går og venter på dem i timesvis. Og dem dropper, og si det ikke blir noe av den dagen likevel. Det er ikke normalt, og oppføre seg sånn mot venner.
Jeg har opplevd dårlige venner før, og dette vekker en sånn intens déjà vu
Kjøkkkenet er så nært, men likevel så fjernt. Pga hele beløpet må betales når vi bestiller det.
Uff dette er tøft skikkelig belastning. Jeg lurer jo på om jeg er ydmyket og må fortelle familien at jeg har blitt lurt...
Dagens tankespinn nedskrevet.
-Lykkespire<3
9 dager til høygravid, og jeg stresser over ting som jeg vil komme i mål med før Lille kommer.
Håper, og få pakket mye av fødebagen i helgen. Det som kan pakkes ned nå
Kjøkkenet har blitt målt opp på nytt (i går) med målene som manglet på 1.forsøk.
Det var han samme som kom. Og han beklaget veldig. Han ville fikse det med en gang han fikk mailen. Så han ringte meg med en gang Monter hadde sendt han avtalen som egentlig var i dag kl.15.00 og spurte om det passa om 10 min
Monter hadde gitt han feil instrukser før forrige oppmåling. Da målte han bare med tanke på ny benkeplate ikke helt nytt kjøkken Nå må de siste målene plottes inn. Også skal kjøkkenet bestilles, og betales.
Og bestille kjøkkenet skulle vise seg, og bli vanskeligere enn vanskeligst
Vær gang jeg/vi har en avtale med personen(e) som har satt oss i gang bakker dem ut. Og det har våre veldig belastende på meg, og familien.
Jeg har kort tid igjen til termin, og det er jo ventetid på ting. Virker ikke som det motiverer til fortgang. Det har våre SÅ mange dårlige unnskyldninger, og lite vellvilje til en 5-10 min tur på IKEA.
Og det etter DE har startet hele prosessen. Og masa på at vi må gå i gang. Når vi velger, og stole på at alt er sant, og at vi skal få et gavekort på det beløpet som mangler for å komme i mål uteblir dem til ALLE avtaler. Jeg venter i timesvis i flere dager. Det går virkelig ut over psyken min, og stemningen i familien min. Jeg blir jo gående i uvisshet, og en evig berg og dalbane karrusell jeg ikke kommer ut av. Og jeg skal liksom ta det rolig, og slappe av. Og nyte siste del av svangerskapet.
Det er nå avlyst minst 6 ganger...i alle fall. Og det føles helt jæ.... og ikke vite. Lure nå på om gavekortet eksisterer i det hele tatt. Jeg har jo ikke sett det, men det er jo et vennepar sier jeg til meg selv. Dem ville ikke lekt med oss på den måten?Mannen min, og de to eldste sitter som 3 svarte djevler på skulderen min og spør meg stadig er du sikker på at gavekortet eksisterer? Kan du stole på dem?
Ting skurrer fælt når dem stadig uteblir fra avtaler dem har laget, og du går og venter på dem i timesvis. Og dem dropper, og si det ikke blir noe av den dagen likevel. Det er ikke normalt, og oppføre seg sånn mot venner.
Jeg har opplevd dårlige venner før, og dette vekker en sånn intens déjà vu
Kjøkkkenet er så nært, men likevel så fjernt. Pga hele beløpet må betales når vi bestiller det.
Uff dette er tøft skikkelig belastning. Jeg lurer jo på om jeg er ydmyket og må fortelle familien at jeg har blitt lurt...
Dagens tankespinn nedskrevet.
-Lykkespire<3
Oppi med meg i kun trusa 
