Dagens dato 11.aug 2018...
11 dager gammel hode omkrets fortsatt 36 cm!
På 6 ukes kontrollen 01.08.2018
Da var han 6 uker, og 6 dager gammel
Vekt 5270 gram og hode omkrets var da 38,2 cm.
Han får fortsatt kun pupp og vet ikke om noe annet enn pupp, og smokk
Jeg tandem ammer fortsatt
Dvs at jeg ammer han, og hun på snart 2 år. Det går veldig greit, men det er selvsagt travelt
I går 8 uker, og 2 dager gammel gikk det som jeg trodde etter jeg fortalte om min mistanke til legen på helsestasjonen 01.08.2018 og ble henvist til ØNH på sykehuset. Tungebåndet var for kort, og langt fremme på tungespissen. Det ble klippet, MEN jeg synes legen som klippet det på snart 2 åringen var mye flinkere enn hun i går. Og hun sa hun kunne ha klippet mere. Men vi ble enige om at vi droppet det. Stakkars Gullet mitt hylte, og han blødde så mye at magen min, og mammahjertet mitt klarte ikke mere. Jeg trodde jo det skulle gå like glatt som med søstera men den gang ei
Nå er det i alle fall gjort så får jeg bare se det an. Han ble lagt til puppen med en gang vi kom ut etter klippet. Og han blødde en stund etterpå så jeg så ikke ut, og boddyen hans så ikke ut den heller... Det var kun oss to som stilte da Mannen ikke fikk dratt fra jobb i tide.
Ellers så har mannen fått fast jobb
, etter 2 år i kun vikariater
og størsta mi var på jobb intervju mandag, og ble tilbudt jobben onsdag
Og begynner 15 aug. Flotte flinke fag arbeideren min
Jeg er sprekkeferdig av stolthet
Lærling kontrakten går ut 14.aug og hun stiller i ny jobb dagen etterpå
Ellers så har jeg hatt barseltid fra helvete. IKKE pga Lille Skatten som er verdens beste. Men pga helsa mi som jeg har slitt med siden alt gikk til h i mai. Og bare gikk nedover der etter. Skal til kirurgen som opererte meg i 2013 og se hvor fort jeg kan opereres. Og om dem kan slå to fluer i et smekk! Det er grusomt, og ha stort brokk, betente åpne sår, og jæ%#*% smerter, en nyfødt, straks 2 åring, straks 4 åring og følge opp helt alene timesvis vær dag. Og jeg har fått streng beskjed om IKKE løfte annet enn Minsten, og det minst mulig. Ya right liksom. Det går ikke ant og løfte kun han. Ei går det, og ta det rolig og komme til hektene. Så jeg føler meg helt utslitt. Så frem til at mine foreldre kom hjem fra ferie. Og tenkte at jeg kunne få litt avlastning og hjelp. DET ble ikke sånn! Mor har skadet seg og har to brudd i foten. Og ble operert. Hun har fått mange sting, plater, skruer i lårbeinet pluss hun har brudd i ankelen var det vell på samme foten
Størsta har hjulpet meg her hjemme det hun har kunnet, men dem har jo våre hos faren 2 uker, og hun må jo på jobb. Det har rett og slett vært knalltøft psykisk og fysisk. Våre maaaaaaaaange timer på sykehuset. Hadde to hestekurer med antibiotika i 15 dager. Som omsider tok betennelsen. Men alt er jo ikke grodd, og jeg sliter med daglige smerter. Og lite søvn. Smerter, 1 åring, 3 åring, og Lillebror holder meg våken dag/natt...
Jeg prøver virkelig, og gjøre det beste utav barsel tiden. Nyte min aller siste nyfødte, ta vare på de to andre små og resten av flokken/familien min!
Glad 18 åringen har klart, og rive seg løs litt fra typen så jeg har hatt litt hjelp med minsten på sykehuset. Og eldste gutten min har tatt seg av prinsessene hjemme i mens jeg har våre på sykehuset
Når størsta har våre på jobb.
Det er størsta som VIRKELIG har kjøndt at jeg har trengt hjelp, og tatt det oppdraget alvorlig *rørt*
Ja ja nok oppdatering, for denne gang!
Lykkespiren <3