Det er veldig lett å bli revet med som du sier, og jeg fikk meg en kraftig reaksjon sist pga falske forhåpninger, så jeg unngår helst det igjen, så langt det går.
Ja, det kan føles litt urettferdig. Samtidig er det flere rundt meg nå som har slitt lenge som det plutselig løsner for og det gleder hjertet mitt
Jeg sleit mye mer før med frustrasjon/sjalusi - nå har jeg i større grad klart å endre fokus. Jeg var nødt til det for og ikke miste meg sjøl helt.
I dag når jeg var på et kjøpesenter i byen så så jeg en far og et ganske nyfødt barn. Han var så stolt og smilte til meg når han løfta opp barnet sitt. Da fikk jeg tårer i øynene. Jeg ble rett og slett rørt (gladtrist). Glad over tanken på at det kanskje en gang "kommer" et barn til oss, samtidig trist over tanken på at det kanskje aldri gjør det...
I dag morges så testet jeg en kjempesvak skygge-aktig strek og nå ikveld var den blendahvit, så da ser det ut til at Ovitrellen er ute av systemet (8dpo/10 dager siden el-sprøyta ble satt).
Da skal jeg ta et steg tilbake og vente noen dager (så lenge jeg holder ut) med å teste etter graviditetsstreken. Ja, det er ivf-forsøk nå. Hvis vi ikke får noen på frys så er dette siste offentlige forsøket vårt. På tirsdagen satt de inn en blastocyst og da var det to andre befrukta egg som lå an til å komme til blastocyst-stadiet (de var bare litt etter). De skulle observere de i en dag eller to til. Skulle visst få brev i posten med svar ifht. hvordan det har gått (eller hvis de nådde frem). Håpet er jo at det skal sitte denne gangen, men selvfølgelig hadde det ikke gjort noe med et eller to befrukta egg på frys nå når jeg er i midten av 30-årene.
Jeg ser du har klart å holde deg fra å teste - bra jobba!!
Har du noen planer for når du skal teste eller tar du det litt sånn dag for dag?