Heia egget!
Heia egget
Heiaheia
Heier også på egget
Heier på gullegget
Verdens fineste heiagjengDet må være gullegget
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Heia egget!
Heia egget
Heiaheia
Heier også på egget
Heier på gullegget
Verdens fineste heiagjengDet må være gullegget
Åh. Så koselig å høreHei For en utrolig spennende dagbok! Jeg heier på dere!!
Hvor gammel er du/dere og hvor lenge har dere prøvd?
Så flott å høre at det snart blir ivf på dere! Jeg kjenner meg igjen i din historie. Vi er litt i samme båt. Det er sårt og vanskelig og ikke vite hvordan fremtiden blir. Man blir svevende og sittende litt fast i den evige usikkerheten. Vi har prøvd i nærmere 6 år, om ikke mer (i perioder litt av og på - men for det meste på). Vi sendte inn søknad om ivf for ca. et år siden og nå er vi inni vårt tredje IVF-forsøk. Jeg har heller aldri vært gravid og de finner ingenting feil på noen av oss. Jeg er nesten samme dpo som deg nå, bare en dag bak. Jeg har større tro på denne runden og føler meg mer avslappet enn før.Åh. Så koselig å høre
Jeg er 32 og mannen er 37.
Jeg har ikke helt tellingen over hvor lenge vi har prøvd.
Men jeg har vært uten prevansjon siden jeg har 20 og aldri blitt gravid, har noen år med prøving bak meg med en eks kjæreste og lang tid med nåværende.
Men vi står på venteliste til ivf men håper å klare det uten hjelp da!
Huff, det er utrolig slitsomt å ikke vite hva som skjer. Føle at kroppen ikke kan gjøre det den er skapt for å gjøre.Så flott å høre at det snart blir ivf på dere! Jeg kjenner meg igjen i din historie. Vi er litt i samme båt. Det er sårt og vanskelig og ikke vite hvordan fremtiden blir. Man blir svevende og sittende litt fast i den evige usikkerheten. Vi har prøvd i nærmere 6 år, om ikke mer (i perioder litt av og på - men for det meste på). Vi sendte inn søknad om ivf for ca. et år siden og nå er vi inni vårt tredje IVF-forsøk. Jeg har heller aldri vært gravid og de finner ingenting feil på noen av oss. Jeg er nesten samme dpo som deg nå, bare en dag bak. Jeg har større tro på denne runden og føler meg mer avslappet enn før.
Tenker du å vente med å teste til det nærmer seg ikm? Jeg har tatt eggløsningssprøyta, så for å være sikker på at den er ute av kroppen før jeg starten den "ordentlige" testinga (på graviditet), så tar jeg en test hver dag til den er helt blenda/ute av kroppen.
Det blir spennende å følge med på deg videre og høre hvordan det går.
Så flott du også er avslappet - det er et godt utgangspunkt. Nå får vi uansett ikke gjort noe fra eller til, annet enn å slappe av og roe ned, for stress er det vi trenger minst av nå.Huff, det er utrolig slitsomt å ikke vite hva som skjer. Føle at kroppen ikke kan gjøre det den er skapt for å gjøre.
Men er er litt hyggelig at vi er nesten samme dpo da, jeg er også mye mer avslappet denne gang.
Håper veldig at det går denne runden, ivf blir ikke oppstart før høsten da mannen skal reise bort på jobb reise i sommer. Så da blir det ikke noe forsøk. Merker det er lenge å vente
Jeg pleier egentlig å teste 8 dpo jeg, men ikke trangen enda. Prøver å vente litt, eller når jeg kjenner at jeg håpe trang til å teste. Men er ganske godt å være litt mer avslappet da.
Har du dagbok eller?
Ja. Synes det går greit å vente nå når vi prøver på egenhånd. Har fortsatt litt håp. Men er vanskelig når jeg vet at det ikke blir noe som helst prøving på 4 mnd.Så flott du også er avslappet - det er et godt utgangspunkt. Nå får vi uansett ikke gjort noe fra eller til, annet enn å slappe av og roe ned, for stress er det vi trenger minst av nå.
Jeg husker også jeg syntes ventetiden var enormt lang. Nå kom jeg på at vi sendte inn papirene/søknad i juli sist år. Vi fikk svar rett etter dem åpnet (fra sommerstengt) i august og allerede i slutten av september begynte jeg med sprøytene. Det gikk med andre ord ganske mye kjappere enn jeg hadde sett for meg. Bonusen er jo at man kan prøve litt på egenhånd i mellomtiden. Det hjalp for min del, for da hadde jeg noen små milepæler/mål en gang hver måned å forholde meg i - og VIPS så var tiden inne.
Jeg har ikke dagbok, men jeg vurderer å lage meg en. Det å få ut tankene og dele dem med noen kan være hjelpende. Da slipper man å stå i den tøffe tiden alene. For det er ikke alltid disse mannfolka forstår så mye av det som skjer (mentalt, fysisk og alt rundt). Som regel gjør de jo ikke det, og det er jo kanskje ikke så rart.
Ah, hele sommeren.... Nei og nei, så kjipt! Det er ikke sånn at dere kan møtes innimellom? At du for eks kan reise dit hvor han er?Ja. Synes det går greit å vente nå når vi prøver på egenhånd. Har fortsatt litt håp. Men er vanskelig når jeg vet at det ikke blir noe som helst prøving på 4 mnd.
Vi har fått svar, og at vi skal igang med behandling senest uke 39, men siden mannen er borte så blir det ikke oppstart før etter det da. Han reiser nå om noen uker.
Og det er litt kjipt, for vi valgte klinikk litt lenger unna fordi det var raskere ventetid enn Oslo, men nå kunne vi like greit valgt Oslo da. Siden vi uansett ikke Fikk tid nå på våren.
Ja, disse mennene forstår ikke alltid nei. Jeg får høre hele tiden: jaja, men det ordner seg.
Det er veldig fint å ha et sted å lufte tankene altså! Så kan man hå tilbake og se hva man har skrevet før hvis man ikke husker
Jo kanskje. Så det kan hende vi får en eller to muligheter. Men sannsynligheten er ganske litenAh, hele sommeren.... Nei og nei, så kjipt! Det er ikke sånn at dere kan møtes innimellom? At du for eks kan reise dit hvor han er?
Jeg skal i hvert fall krysse fingre og tær for at det går denne syklusen for dere! Tenk hvis... det hadde jo vært helt vidunderlig! Det er viktig å ha håp Jeg ser litt lenger opp at du har harde og vonde pupper - det har jeg også!!
Takk for det. Jeg kommer til å fortsette å følge med på dagboka di. Jeg kan jo si ifra hvis jeg også oppretter en egen dagbok. Hvis ikke kan jeg jo komme hit å oppdatere litt nå og da, hvis du synes det er greit. Denne tiden er skikkelig tålmodighetskrevende. Mye håp og "hva hvis...-tanker". Veldig spennende å ha noen som er på ca. samme sted da. Har dere fortalt til familie og venner at dere prøver?Jo kanskje. Så det kan hende vi får en eller to muligheter. Men sannsynligheten er ganske liten
Tusen takk du også. Hold meg gjerne oppdatert!
Ja. Altså, de er så vonde. Og stein harde!
Ja! Så hyggelig. Det er absolutt greit at du oppdaterer meg her!Takk for det. Jeg kommer til å fortsette å følge med på dagboka di. Jeg kan jo si ifra hvis jeg også oppretter en egen dagbok. Hvis ikke kan jeg jo komme hit å oppdatere litt nå og da, hvis du synes det er greit. Denne tiden er skikkelig tålmodighetskrevende. Mye håp og "hva hvis...-tanker". Veldig spennende å ha noen som er på ca. samme sted da. Har dere fortalt til familie og venner at dere prøver?
Så flott, da gjør jeg det. Jeg blir også nullstilt hver eneste måned, uansett hvor stor skuffelsen er når tr kommer så kommer nytt håp og giv ved neste forsøk (vel…etter noen dager med frustrasjon og håpløshet da, hehe).Ja! Så hyggelig. Det er absolutt greit at du oppdaterer meg her!
Veldig hyggelig når vi er så likt i syklus!
Jeg blir like overrasket hver mnd. Har så mye håp, så får jeg tr. Håpet er helt borte, bare katastrofe tanker, trekker meg unna og lukker meg inne. Så kommer eggløsning, så er håpet like stort igjen.
Ja, vi har sagt det. Og det er fordi det er mye følelser bak det, og bår vi kommer til ivf så er det litt tid som går til også.
Hva med dere?
Ja. Sann er det litt her også. Mannen har sagt det til sine da, men han har liksom ikke behov for å snakke om det så mye som meg.Så flott, da gjør jeg det. Jeg blir også nullstilt hver eneste måned, uansett hvor stor skuffelsen er når tr kommer så kommer nytt håp og giv ved neste forsøk (vel…etter noen dager med frustrasjon og håpløshet da, hehe).
Ja, vi (eller mest jeg) har vært åpen om det til de nærmeste (foreldrene mine noen venninner og noen få av de nærmeste på jobb). Han har ikke sagt det til noen av sine, fordi han nok ikke har samme behovet som meg når det kommer til å prate/dele det. Han bryr seg og er støttende, det er ikke det, men jeg tror kanskje det blir enklere å forholde seg til for han når drømmen blir til virkelighet. Det blir noe håndfast, i stede for noe som kanskje kommer til å skje. Hvis du skjønner..
Det er sikkert lurt det. Greit å vite hvordan det ligger an, så man ikke blir skuffa. Er veldig lett å bli revet med.Ja, det blir noe annet for oss damer som lever i det konstant.
Jepp, har testet i 3 dager nå og testene blir svakere og svakere. Sist ivf-forsøk (og gangen før det) testet jeg ikke ut Ovitrellen og det angret jeg på. Tok en test på 9dpo (11 dager etter Ovitrelle) som var svak positiv og fikk et STORT håp om graviditet. Litt for stort. Dagen etter var den helt negativ og nedturen ble større og tøffere enn nødvendig (jeg hadde blitt skuffa uansett, men på en annen måte kanskje). Denne gangen vil jeg være litt føre var, for jeg vet jeg ikke klarer å vente helt til testdato, så nå tar jeg kontroll over streken før streken tar kontroll over meg!
Hvordan føler du deg ellers denne måneden/disse dagene?