En dag er det vår tur! Endelig ble det vår tur ❤️

3 dpo i dag!
Egentlig veldig deilig å bare la dagene gå, ikke stresse. Tenker ikke at jeg kommer til å teste helt manisk heller.
noe som føles helt riktig! Jeg trenger tid til å samle meg å være meg selv.
IMG_2958.jpeg


Håper blødningen ved el var et godt tegn. Tiden vil vise :happy:
 
Gratulerer med dagen alle sammen :love7

Starter med å feire dagen på jobb! Veldig koselig.
Er litt dårlig form, så usikker på hva vi skal gjøre siden.

Synes temp charten er veldig spennende. Tempen og hvilepuls sank i går, økte igjen i dag. En dipp kanskje? Blir vel kanskje mer tidlig for dagene som går.

IMG_2971.jpeg


Ha en fin dag alle sammen :joyful::Heartred
 
Jaja. Dagen i dag har bært lite feiring, jobb og mat på mc Donalds.
Synes denne pp’n er ganske så spennende.
Har ofte vonde pupper men de er HARDE stein harde er de.
Veldig spent på de neste dagene og tempen. :nailbiting:

Så langt har jeg hatt:
Blødning ved el, og ganske så mye. Rosa over fler timer.
Mulig en dipp i tempen
Harde og vonde pupper.

Nesten så jeg ikke tør å skrive her, redd jeg jinxer hele greia :hilarious:
 
8 dpo, ingen testetrang.
Vet faktisk ikke om jeg har tester engang jeg :bag:
Hadde håpet på en høyere temp i dag. Så kanskje det hadde vært festedippen som jeg tenkte. Jeg vet ikke. Mistet litt håp, selvom det er helt tullete.
Men alt i alt så er det jo vanskelig på egenhånd for oss, og sjangrene på at vi skal klare det er jo ikke spesielt stor.

IMG_2974.jpeg
 
Hei :) For en utrolig spennende dagbok! :Heartred Jeg heier på dere!!
Hvor gammel er du/dere og hvor lenge har dere prøvd?
Åh. Så koselig å høre :Heartred
Jeg er 32 og mannen er 37.
Jeg har ikke helt tellingen over hvor lenge vi har prøvd.
Men jeg har vært uten prevansjon siden jeg har 20 og aldri blitt gravid, har noen år med prøving bak meg med en eks kjæreste og lang tid med nåværende.
Men vi står på venteliste til ivf :love7 men håper å klare det uten hjelp da!
 
Åh. Så koselig å høre :Heartred
Jeg er 32 og mannen er 37.
Jeg har ikke helt tellingen over hvor lenge vi har prøvd.
Men jeg har vært uten prevansjon siden jeg har 20 og aldri blitt gravid, har noen år med prøving bak meg med en eks kjæreste og lang tid med nåværende.
Men vi står på venteliste til ivf :love7 men håper å klare det uten hjelp da!
Så flott å høre at det snart blir ivf på dere! :) Jeg kjenner meg igjen i din historie. Vi er litt i samme båt. Det er sårt og vanskelig og ikke vite hvordan fremtiden blir. Man blir svevende og sittende litt fast i den evige usikkerheten. Vi har prøvd i nærmere 6 år, om ikke mer (i perioder litt av og på - men for det meste på). Vi sendte inn søknad om ivf for ca. et år siden og nå er vi inni vårt tredje IVF-forsøk. Jeg har heller aldri vært gravid og de finner ingenting feil på noen av oss. Jeg er nesten samme dpo som deg nå, bare en dag bak. :) Jeg har større tro på denne runden og føler meg mer avslappet enn før.

Tenker du å vente med å teste til det nærmer seg ikm? Jeg har tatt eggløsningssprøyta, så for å være sikker på at den er ute av kroppen før jeg starten den "ordentlige" testinga (på graviditet), så tar jeg en test hver dag til den er helt blenda/ute av kroppen.

Det blir spennende å følge med på deg videre og høre hvordan det går. :Heartred
 
Så flott å høre at det snart blir ivf på dere! :) Jeg kjenner meg igjen i din historie. Vi er litt i samme båt. Det er sårt og vanskelig og ikke vite hvordan fremtiden blir. Man blir svevende og sittende litt fast i den evige usikkerheten. Vi har prøvd i nærmere 6 år, om ikke mer (i perioder litt av og på - men for det meste på). Vi sendte inn søknad om ivf for ca. et år siden og nå er vi inni vårt tredje IVF-forsøk. Jeg har heller aldri vært gravid og de finner ingenting feil på noen av oss. Jeg er nesten samme dpo som deg nå, bare en dag bak. :) Jeg har større tro på denne runden og føler meg mer avslappet enn før.

Tenker du å vente med å teste til det nærmer seg ikm? Jeg har tatt eggløsningssprøyta, så for å være sikker på at den er ute av kroppen før jeg starten den "ordentlige" testinga (på graviditet), så tar jeg en test hver dag til den er helt blenda/ute av kroppen.

Det blir spennende å følge med på deg videre og høre hvordan det går. :Heartred
Huff, det er utrolig slitsomt å ikke vite hva som skjer. Føle at kroppen ikke kan gjøre det den er skapt for å gjøre.

Men er er litt hyggelig at vi er nesten samme dpo da, jeg er også mye mer avslappet denne gang. :Heartred

Håper veldig at det går denne runden, ivf blir ikke oppstart før høsten da mannen skal reise bort på jobb reise i sommer. Så da blir det ikke noe forsøk. Merker det er lenge å vente :bag:
Jeg pleier egentlig å teste 8 dpo jeg, men ikke trangen enda. Prøver å vente litt, eller når jeg kjenner at jeg håpe trang til å teste. Men er ganske godt å være litt mer avslappet da.

Har du dagbok eller? :Heartred
 
Huff, det er utrolig slitsomt å ikke vite hva som skjer. Føle at kroppen ikke kan gjøre det den er skapt for å gjøre.

Men er er litt hyggelig at vi er nesten samme dpo da, jeg er også mye mer avslappet denne gang. :Heartred

Håper veldig at det går denne runden, ivf blir ikke oppstart før høsten da mannen skal reise bort på jobb reise i sommer. Så da blir det ikke noe forsøk. Merker det er lenge å vente :bag:
Jeg pleier egentlig å teste 8 dpo jeg, men ikke trangen enda. Prøver å vente litt, eller når jeg kjenner at jeg håpe trang til å teste. Men er ganske godt å være litt mer avslappet da.

Har du dagbok eller? :Heartred
Så flott du også er avslappet - det er et godt utgangspunkt. Nå får vi uansett ikke gjort noe fra eller til, annet enn å slappe av og roe ned, for stress er det vi trenger minst av nå.
Jeg husker også jeg syntes ventetiden var enormt lang. Nå kom jeg på at vi sendte inn papirene/søknad i juli sist år. Vi fikk svar rett etter dem åpnet (fra sommerstengt) i august og allerede i slutten av september begynte jeg med sprøytene. Det gikk med andre ord ganske mye kjappere enn jeg hadde sett for meg. Bonusen er jo at man kan prøve litt på egenhånd i mellomtiden. Det hjalp for min del, for da hadde jeg noen små milepæler/mål en gang hver måned å forholde meg i - og VIPS så var tiden inne. :love2


Jeg har ikke dagbok, men jeg vurderer å lage meg en. Det å få ut tankene og dele dem med noen kan være hjelpende. Da slipper man å stå i den tøffe tiden alene. For det er ikke alltid disse mannfolka forstår så mye av det som skjer (mentalt, fysisk og alt rundt). Som regel gjør de jo ikke det, og det er jo kanskje ikke så rart. :)
 
Så flott du også er avslappet - det er et godt utgangspunkt. Nå får vi uansett ikke gjort noe fra eller til, annet enn å slappe av og roe ned, for stress er det vi trenger minst av nå.
Jeg husker også jeg syntes ventetiden var enormt lang. Nå kom jeg på at vi sendte inn papirene/søknad i juli sist år. Vi fikk svar rett etter dem åpnet (fra sommerstengt) i august og allerede i slutten av september begynte jeg med sprøytene. Det gikk med andre ord ganske mye kjappere enn jeg hadde sett for meg. Bonusen er jo at man kan prøve litt på egenhånd i mellomtiden. Det hjalp for min del, for da hadde jeg noen små milepæler/mål en gang hver måned å forholde meg i - og VIPS så var tiden inne. :love2


Jeg har ikke dagbok, men jeg vurderer å lage meg en. Det å få ut tankene og dele dem med noen kan være hjelpende. Da slipper man å stå i den tøffe tiden alene. For det er ikke alltid disse mannfolka forstår så mye av det som skjer (mentalt, fysisk og alt rundt). Som regel gjør de jo ikke det, og det er jo kanskje ikke så rart. :)
Ja. Synes det går greit å vente nå når vi prøver på egenhånd. Har fortsatt litt håp. Men er vanskelig når jeg vet at det ikke blir noe som helst prøving på 4 mnd.

Vi har fått svar, og at vi skal igang med behandling senest uke 39, men siden mannen er borte så blir det ikke oppstart før etter det da. Han reiser nå om noen uker.

Og det er litt kjipt, for vi valgte klinikk litt lenger unna fordi det var raskere ventetid enn Oslo, men nå kunne vi like greit valgt Oslo da. Siden vi uansett ikke Fikk tid nå på våren.

Ja, disse mennene forstår ikke alltid nei. Jeg får høre hele tiden: jaja, men det ordner seg. :bag:
Det er veldig fint å ha et sted å lufte tankene altså! Så kan man hå tilbake og se hva man har skrevet før hvis man ikke husker :hilarious:
 
Ja. Synes det går greit å vente nå når vi prøver på egenhånd. Har fortsatt litt håp. Men er vanskelig når jeg vet at det ikke blir noe som helst prøving på 4 mnd.

Vi har fått svar, og at vi skal igang med behandling senest uke 39, men siden mannen er borte så blir det ikke oppstart før etter det da. Han reiser nå om noen uker.

Og det er litt kjipt, for vi valgte klinikk litt lenger unna fordi det var raskere ventetid enn Oslo, men nå kunne vi like greit valgt Oslo da. Siden vi uansett ikke Fikk tid nå på våren.

Ja, disse mennene forstår ikke alltid nei. Jeg får høre hele tiden: jaja, men det ordner seg. :bag:
Det er veldig fint å ha et sted å lufte tankene altså! Så kan man hå tilbake og se hva man har skrevet før hvis man ikke husker :hilarious:
Ah, hele sommeren.... Nei og nei, så kjipt! Det er ikke sånn at dere kan møtes innimellom? At du for eks kan reise dit hvor han er?

Jeg skal i hvert fall krysse fingre og tær for at det går denne syklusen for dere! Tenk hvis... det hadde jo vært helt vidunderlig! Det er viktig å ha håp :Heartred :signs003 Jeg ser litt lenger opp at du har harde og vonde pupper - det har jeg også!! :smiley-bounce012
 
Ah, hele sommeren.... Nei og nei, så kjipt! Det er ikke sånn at dere kan møtes innimellom? At du for eks kan reise dit hvor han er?

Jeg skal i hvert fall krysse fingre og tær for at det går denne syklusen for dere! Tenk hvis... det hadde jo vært helt vidunderlig! Det er viktig å ha håp :Heartred :signs003 Jeg ser litt lenger opp at du har harde og vonde pupper - det har jeg også!! :smiley-bounce012
Jo kanskje. Så det kan hende vi får en eller to muligheter. Men sannsynligheten er ganske liten :bag:

Tusen takk :Heartred du også. Hold meg gjerne oppdatert!

Ja. Altså, de er så vonde. Og stein harde! :arghh:
 
Jo kanskje. Så det kan hende vi får en eller to muligheter. Men sannsynligheten er ganske liten :bag:

Tusen takk :Heartred du også. Hold meg gjerne oppdatert!

Ja. Altså, de er så vonde. Og stein harde! :arghh:
Takk for det.:love7 Jeg kommer til å fortsette å følge med på dagboka di. Jeg kan jo si ifra hvis jeg også oppretter en egen dagbok. Hvis ikke kan jeg jo komme hit å oppdatere litt nå og da, hvis du synes det er greit. :) Denne tiden er skikkelig tålmodighetskrevende. Mye håp og "hva hvis...-tanker". Veldig spennende å ha noen som er på ca. samme sted da. :happy: Har dere fortalt til familie og venner at dere prøver?
 
Takk for det.:love7 Jeg kommer til å fortsette å følge med på dagboka di. Jeg kan jo si ifra hvis jeg også oppretter en egen dagbok. Hvis ikke kan jeg jo komme hit å oppdatere litt nå og da, hvis du synes det er greit. :) Denne tiden er skikkelig tålmodighetskrevende. Mye håp og "hva hvis...-tanker". Veldig spennende å ha noen som er på ca. samme sted da. :happy: Har dere fortalt til familie og venner at dere prøver?
Ja! Så hyggelig. Det er absolutt greit at du oppdaterer meg her! :love7
Veldig hyggelig når vi er så likt i syklus!

Jeg blir like overrasket hver mnd. Har så mye håp, så får jeg tr. Håpet er helt borte, bare katastrofe tanker, trekker meg unna og lukker meg inne. Så kommer eggløsning, så er håpet like stort igjen.

Ja, vi har sagt det. Og det er fordi det er mye følelser bak det, og bår vi kommer til ivf så er det litt tid som går til også.
Hva med dere? :Heartred
 
Ja! Så hyggelig. Det er absolutt greit at du oppdaterer meg her! :love7
Veldig hyggelig når vi er så likt i syklus!

Jeg blir like overrasket hver mnd. Har så mye håp, så får jeg tr. Håpet er helt borte, bare katastrofe tanker, trekker meg unna og lukker meg inne. Så kommer eggløsning, så er håpet like stort igjen.

Ja, vi har sagt det. Og det er fordi det er mye følelser bak det, og bår vi kommer til ivf så er det litt tid som går til også.
Hva med dere? :Heartred
Så flott, da gjør jeg det. :happy: Jeg blir også nullstilt hver eneste måned, uansett hvor stor skuffelsen er når tr kommer så kommer nytt håp og giv ved neste forsøk (vel…etter noen dager med frustrasjon og håpløshet da, hehe).

Ja, vi (eller mest jeg) har vært åpen om det til de nærmeste (foreldrene mine noen venninner og noen få av de nærmeste på jobb). Han har ikke sagt det til noen av sine, fordi han nok ikke har samme behovet som meg når det kommer til å prate/dele det. Han bryr seg og er støttende, det er ikke det, men jeg tror kanskje det blir enklere å forholde seg til for han når drømmen blir til virkelighet. Det blir noe håndfast, i stede for noe som kanskje kommer til å skje. Hvis du skjønner.. :Heartred
 
Så flott, da gjør jeg det. :happy: Jeg blir også nullstilt hver eneste måned, uansett hvor stor skuffelsen er når tr kommer så kommer nytt håp og giv ved neste forsøk (vel…etter noen dager med frustrasjon og håpløshet da, hehe).

Ja, vi (eller mest jeg) har vært åpen om det til de nærmeste (foreldrene mine noen venninner og noen få av de nærmeste på jobb). Han har ikke sagt det til noen av sine, fordi han nok ikke har samme behovet som meg når det kommer til å prate/dele det. Han bryr seg og er støttende, det er ikke det, men jeg tror kanskje det blir enklere å forholde seg til for han når drømmen blir til virkelighet. Det blir noe håndfast, i stede for noe som kanskje kommer til å skje. Hvis du skjønner.. :Heartred
Ja. Sann er det litt her også. Mannen har sagt det til sine da, men han har liksom ikke behov for å snakke om det så mye som meg.
Men er kanskje verre for oss som må følge med og planlegge og time alt hele tiden. For oss så blir det liksom en «jobb».
Du tester ut otrivellen? :Heartred
 
Ja, det blir noe annet for oss damer som lever i det konstant.

Jepp, har testet i 3 dager nå og testene blir svakere og svakere. Sist ivf-forsøk (og gangen før det) testet jeg ikke ut Ovitrellen og det angret jeg på. Tok en test på 9dpo (11 dager etter Ovitrelle) som var svak positiv og fikk et STORT håp om graviditet. Litt for stort. Dagen etter var den helt negativ og nedturen ble større og tøffere enn nødvendig (jeg hadde blitt skuffa uansett, men på en annen måte kanskje). Denne gangen vil jeg være litt føre var, for jeg vet jeg ikke klarer å vente helt til testdato, så nå tar jeg kontroll over streken før streken tar kontroll over meg! :laughing002

Hvordan føler du deg ellers denne måneden/disse dagene? :Heartred
 
Ja, det blir noe annet for oss damer som lever i det konstant.

Jepp, har testet i 3 dager nå og testene blir svakere og svakere. Sist ivf-forsøk (og gangen før det) testet jeg ikke ut Ovitrellen og det angret jeg på. Tok en test på 9dpo (11 dager etter Ovitrelle) som var svak positiv og fikk et STORT håp om graviditet. Litt for stort. Dagen etter var den helt negativ og nedturen ble større og tøffere enn nødvendig (jeg hadde blitt skuffa uansett, men på en annen måte kanskje). Denne gangen vil jeg være litt føre var, for jeg vet jeg ikke klarer å vente helt til testdato, så nå tar jeg kontroll over streken før streken tar kontroll over meg! :laughing002

Hvordan føler du deg ellers denne måneden/disse dagene? :Heartred
Det er sikkert lurt det. Greit å vite hvordan det ligger an, så man ikke blir skuffa. Er veldig lett å bli revet med.

Jeg har sett mye streker som ikke finnes fir å si det sann :hilarious: :bag:

Nei, er mye mer avslappet ifht testing. Har litt mer tro denne pp. Men tør ikke ha for mye, er så redd for å bli skuffa. :arghh:
De som ikke går igjennom dette mnd etter mnd, år etter år. De vet virkelig ikke hva de snakker om.
Merker at jeg blir smått irritert når folk blir gravide med en gang, selvom jeg unner alle så blir jeg så uendelig sjalu.

Men det er ivf forsøk denne mnd?
 
Back
Topp