Tanker langt på natt:
Om en liten måned er jeg forhåpentligvis ruger. Noe jeg både gleder og gruer meg til. Gleder fordi vi kan kanskje få oppfylt vår største drøm, nemlig det å få barn. Gruer fordi jeg blir skrullete og et nervevrak av et mennesket i rugeperioden og mest av alt at forsøket skal gå i vasken.
Vi går nå inn i vårt 4 år som prøvere. I løpet av prøveperioden har vi vært igjennom 3 insemineringsforsøk, 4 prøverørsforsøk, 3 spontanaborter og 1 exu. Vi har kjent på håp og glede, men mest av alt slit, sorg og skuffelser. Under de siste graviditetene har jeg vært helt ødelagt. Jeg er konstant livredd for at noe skal gå galt, jeg er et nervevrak uten like og jeg er veldig emosjonell.
Jeg sitter nå faktisk å «gruer» meg til å bli gravid igjen fordi hvert minutt, hver time, hver dag som gravid føles som en evighet. Det er da tusen tanker i hodet både positive, men mest negative tanker om å aldri nå målet, om å miste atter en gang. Jeg kjenner meg selv så godt nå at jeg vet at ukene etter innsett blir et helvete. Jeg liker ikke å være ruger, jeg liker ikke alle tankene, jeg liker ikke at det er så jævlig usikkert om jeg blir gravid eller ikke, jeg liker ikke at jeg blir nervevrak når jeg først blir gravid, jeg liker ikke å miste...
Det aller beste hadde vært om jeg ble lagt i koma frem til uke 12, slik at jeg hadde sluppet unna de verste ukene i begynnelsen. Ønsket om å bli gravid, være gravid og føde et frisk barn er så ufattelig sterkt, at jeg mister helt kontrollen. Jeg hater å ikke kunne ha noe kontroll over det som skjer, over egget som skal feste seg, som skal utvikle seg fint og bli til et høyt elsket barn. Hvorfor skal det være så jævlig vanskelig for noen å få barn? Hva har vi gjort for å «fortjene» dette? Vær så snill å la dette bli siste forsøk på en god stund [emoji119]
Kjære egg i fryseren i Danmark[emoji171]. Jeg håper at du vil bli hos meg, vokse og gro og komme ut som en nydelig sønn eller datter i juni 2019. Vær så snill å fest deg skikkelig godt. Vær så snill å vær sterk for oss. Jeg lover deg at jeg skal være sterk for deg. Jeg og din fremtidige pappa har allerede funnet navn til deg og vi kommer til å elske deg så høyt som det er mulig å elske noen.
Vi reiser ned å henter deg om noen uker og frem til da håper jeg at du «sover» søtt og at du våkner fint like før du blir satt inn i magen min.
Det er ingenting vi vil mer enn å bli mammaen og pappaen din [emoji173]️
Om en liten måned er jeg forhåpentligvis ruger. Noe jeg både gleder og gruer meg til. Gleder fordi vi kan kanskje få oppfylt vår største drøm, nemlig det å få barn. Gruer fordi jeg blir skrullete og et nervevrak av et mennesket i rugeperioden og mest av alt at forsøket skal gå i vasken.
Vi går nå inn i vårt 4 år som prøvere. I løpet av prøveperioden har vi vært igjennom 3 insemineringsforsøk, 4 prøverørsforsøk, 3 spontanaborter og 1 exu. Vi har kjent på håp og glede, men mest av alt slit, sorg og skuffelser. Under de siste graviditetene har jeg vært helt ødelagt. Jeg er konstant livredd for at noe skal gå galt, jeg er et nervevrak uten like og jeg er veldig emosjonell.
Jeg sitter nå faktisk å «gruer» meg til å bli gravid igjen fordi hvert minutt, hver time, hver dag som gravid føles som en evighet. Det er da tusen tanker i hodet både positive, men mest negative tanker om å aldri nå målet, om å miste atter en gang. Jeg kjenner meg selv så godt nå at jeg vet at ukene etter innsett blir et helvete. Jeg liker ikke å være ruger, jeg liker ikke alle tankene, jeg liker ikke at det er så jævlig usikkert om jeg blir gravid eller ikke, jeg liker ikke at jeg blir nervevrak når jeg først blir gravid, jeg liker ikke å miste...
Det aller beste hadde vært om jeg ble lagt i koma frem til uke 12, slik at jeg hadde sluppet unna de verste ukene i begynnelsen. Ønsket om å bli gravid, være gravid og føde et frisk barn er så ufattelig sterkt, at jeg mister helt kontrollen. Jeg hater å ikke kunne ha noe kontroll over det som skjer, over egget som skal feste seg, som skal utvikle seg fint og bli til et høyt elsket barn. Hvorfor skal det være så jævlig vanskelig for noen å få barn? Hva har vi gjort for å «fortjene» dette? Vær så snill å la dette bli siste forsøk på en god stund [emoji119]
Kjære egg i fryseren i Danmark[emoji171]. Jeg håper at du vil bli hos meg, vokse og gro og komme ut som en nydelig sønn eller datter i juni 2019. Vær så snill å fest deg skikkelig godt. Vær så snill å vær sterk for oss. Jeg lover deg at jeg skal være sterk for deg. Jeg og din fremtidige pappa har allerede funnet navn til deg og vi kommer til å elske deg så høyt som det er mulig å elske noen.
Vi reiser ned å henter deg om noen uker og frem til da håper jeg at du «sover» søtt og at du våkner fint like før du blir satt inn i magen min.
Det er ingenting vi vil mer enn å bli mammaen og pappaen din [emoji173]️
Du beskriver det så godt. Og jeg skjønner så godt at du gruer deg. Jeg håper virkelig det er deres tur nå!!
når den først er negativ er spotting bra da, da er du straks i gang!! Det blir sååå spennende!