Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Gratulerer med en vakker gutt
Ååååh, herlighet så nydelig han er!!! Og gratulerer så mye, tenk at du endelig er blitt MAMMA, etter alt dere har gått igjennom 
Du har vært så vanvittig tøff, jeg er full av beundring!!
Utrolig godt å høre at han er sterk og har det bra, en tøffing som sin mor tydeligvis! All verdens lykke til med alt dere har foran dere, håper dere snart får vite en klar plan og at dere kommer gjennom operasjonen på best mulig måte
Du har vært så vanvittig tøff, jeg er full av beundring!!Utrolig godt å høre at han er sterk og har det bra, en tøffing som sin mor tydeligvis! All verdens lykke til med alt dere har foran dere, håper dere snart får vite en klar plan og at dere kommer gjennom operasjonen på best mulig måte
Hei! Alt for lenge siden sist, men jeg har ikke hatt tilgang på brukeren min på lenge og har ikke det samme behovet for dagboka lenger nå som drømmen har gått i oppfyllelse og jeg har blitt mamma. Tenkte likevel at det var på tide med en oppdatering:
lille H har blitt hele to år stor og er svært aktiv. Han storkoser seg i bhg, snakker stadig mer, elsker traktor, trailer og tog. Til tross for hjertefeilen går det utrolig bra med han. Han hadde to store åpne hjerteoperasjoner innen han var 1 år og disse har vært svært vellykket. Han skal ha en operasjon til når han er litt eldre/tyngre, men nå går det kjempebra med ham.
I fjor vår fant vi ut at vi ville starte med søskenforsøk og i starten på august reiste jeg til St. Petersburg og fikk satt inn et embryo. Jeg hadde stor tro på at jeg ville bli gravid med dette embryoet også ettersom det gikk så bra med H, men jeg testet negativt etter en uke
Dette gjorde at jeg fikk en knekk og starten på høsten ble tung. Vi bestemte oss (eller jeg tryglet og ba mannen) for å dra en gang til og sette inn et nytt embryo i høstferien. Denne gangen lyktes vi og jeg er nå 24+3 
Det har vært et tøft svangerskap psykisk fordi jeg har traumer fra prøveperioden og fra forrige svangerskap. Fosteret er blitt testet grundig og vi har fått god oppfølging. Det ser helt friskt ut og det er ingen tegn på hjertefeil. Selv om jeg fortsatt er redd for at noe skal gå galt, har jeg nå endelig begynt å nyte og glede meg over graviditeten Tenk at H skal bli storebror i juli og at jeg skal bli tobarnsmamma. Det hadde jeg virkelig ikke trodd for 4 år siden.
lille H har blitt hele to år stor og er svært aktiv. Han storkoser seg i bhg, snakker stadig mer, elsker traktor, trailer og tog. Til tross for hjertefeilen går det utrolig bra med han. Han hadde to store åpne hjerteoperasjoner innen han var 1 år og disse har vært svært vellykket. Han skal ha en operasjon til når han er litt eldre/tyngre, men nå går det kjempebra med ham.
I fjor vår fant vi ut at vi ville starte med søskenforsøk og i starten på august reiste jeg til St. Petersburg og fikk satt inn et embryo. Jeg hadde stor tro på at jeg ville bli gravid med dette embryoet også ettersom det gikk så bra med H, men jeg testet negativt etter en uke
Dette gjorde at jeg fikk en knekk og starten på høsten ble tung. Vi bestemte oss (eller jeg tryglet og ba mannen) for å dra en gang til og sette inn et nytt embryo i høstferien. Denne gangen lyktes vi og jeg er nå 24+3 Det har vært et tøft svangerskap psykisk fordi jeg har traumer fra prøveperioden og fra forrige svangerskap. Fosteret er blitt testet grundig og vi har fått god oppfølging. Det ser helt friskt ut og det er ingen tegn på hjertefeil. Selv om jeg fortsatt er redd for at noe skal gå galt, har jeg nå endelig begynt å nyte og glede meg over graviditeten Tenk at H skal bli storebror i juli og at jeg skal bli tobarnsmamma. Det hadde jeg virkelig ikke trodd for 4 år siden.
Hei! Alt for lenge siden sist, men jeg har ikke hatt tilgang på brukeren min på lenge og har ikke det samme behovet for dagboka lenger nå som drømmen har gått i oppfyllelse og jeg har blitt mamma. Tenkte likevel at det var på tide med en oppdatering:
lille H har blitt hele to år stor og er svært aktiv. Han storkoser seg i bhg, snakker stadig mer, elsker traktor, trailer og tog. Til tross for hjertefeilen går det utrolig bra med han. Han hadde to store åpne hjerteoperasjoner innen han var 1 år og disse har vært svært vellykket. Han skal ha en operasjon til når han er litt eldre/tyngre, men nå går det kjempebra med ham.
I fjor vår fant vi ut at vi ville starte med søskenforsøk og i starten på august reiste jeg til St. Petersburg og fikk satt inn et embryo. Jeg hadde stor tro på at jeg ville bli gravid med dette embryoet også ettersom det gikk så bra med H, men jeg testet negativt etter en uke
Ååå takk for update
Måtte gråte en liten skvett nå! Har tenkt masse på dere, og hvordan det går med den fine gutten deres 
Tenk at en lillebrøster (vet dere kjønn?) er på vei! Er selv 27+1 med nr. 2. Leit å høre at svangerskapet har vært tøft. Håper du klarer å slappe mer av og nyte fremover 
Så utrolig hyggelig å høre at det går bra med gutten din og at du er gravid på nytt <3 Er også gravid med nr 2 nå og venter en gutt i april. Forstår veldig godt at svangerskapet har vært tøft. Håper du klarer å senke skuldrene litt nå og nyte siste delen av svangerskapet <3 Masse lykke til!!
Et lite livstegn fra meg igjen 
Snakk om å være aktiv - bare 1 1/2år siden sist
Ok, hvor var jeg… Jo, Lille (nå store) H ble storebror til en liten gutt i slutten av juni i fjor. Så vi hadde nettopp ettårsfeiring av lillebror
Lille H er blitt 3år, snakker som en foss og er en supergod storebror. Han plages minimalt av hjertefeilen og er en svært aktiv gutt.
Lillebror er en aktiv gutt som elsker mat, er svært nysgjerrig og elsker å krabbe etter storebroren sin <3
Ellers fikk vi sjokk i vår da jeg oppdaget at jeg var gravid. Dette har jeg jo vært med mine egg før (sist var EXUen i 2018) , men vi har jo visst at både kvantiteten og kvaliteten på eggene er dårlig. Så dårlig at vi fikk vite at vi hadde typ 1% sjanse for å klare å bli gravide (og beholde) på egenhånd. Så vi var ikke veldig optimistiske, men graviditetstestene steg som de skulle og HCG målinger stemte. Vi fikk time til UL når jeg var 6+4 hos gyn og vi fikk se et fosteranlegg, men gyn klarte ikke å se hjerteblink for det var for lite. Jeg tenkte umiddelbart at håpet var ute fordi vi fikk se hjerteblink med H når jeg var kommet like langt med han, men både gyn og mannen var optimistiske. vi fikk ny time 2uker senere hvor vi fikk se et fosteranlegg av riktig størrelse og et hjerte som slo som det skulle Det så imidlertid ut som det var en cyste på navlestrengen og gyn. henviste oss videre til sykehuset. Vi fikk time på sykehuset uka etter og da kunne de heldigvis ikke se noe tegn til cysten. De konkluderte med at alt så fint ut ❤ Vi har vært på 3 ultralyder etter dette og det ser ut til at mirakelet i magen er helt friskt og vokser som det skal
jeg er ca 20 uker på vei og bittelillebror kommer i slutten av november
Det er så uvirkelig og helt utrolig at vi har gått fra å være ufrivillig barnløse til å skulle få 3 barn på under 4år. Det er så sykt! Det hadde jeg aldri trodd om noen hadde fortalt meg for 5år siden, men mirakler kan virkelig skje
Snakk om å være aktiv - bare 1 1/2år siden sistOk, hvor var jeg… Jo, Lille (nå store) H ble storebror til en liten gutt i slutten av juni i fjor. Så vi hadde nettopp ettårsfeiring av lillebror
Lille H er blitt 3år, snakker som en foss og er en supergod storebror. Han plages minimalt av hjertefeilen og er en svært aktiv gutt.
Lillebror er en aktiv gutt som elsker mat, er svært nysgjerrig og elsker å krabbe etter storebroren sin <3
Ellers fikk vi sjokk i vår da jeg oppdaget at jeg var gravid. Dette har jeg jo vært med mine egg før (sist var EXUen i 2018) , men vi har jo visst at både kvantiteten og kvaliteten på eggene er dårlig. Så dårlig at vi fikk vite at vi hadde typ 1% sjanse for å klare å bli gravide (og beholde) på egenhånd. Så vi var ikke veldig optimistiske, men graviditetstestene steg som de skulle og HCG målinger stemte. Vi fikk time til UL når jeg var 6+4 hos gyn og vi fikk se et fosteranlegg, men gyn klarte ikke å se hjerteblink for det var for lite. Jeg tenkte umiddelbart at håpet var ute fordi vi fikk se hjerteblink med H når jeg var kommet like langt med han, men både gyn og mannen var optimistiske. vi fikk ny time 2uker senere hvor vi fikk se et fosteranlegg av riktig størrelse og et hjerte som slo som det skulle
Det så imidlertid ut som det var en cyste på navlestrengen og gyn. henviste oss videre til sykehuset. Vi fikk time på sykehuset uka etter og da kunne de heldigvis ikke se noe tegn til cysten. De konkluderte med at alt så fint ut ❤ Vi har vært på 3 ultralyder etter dette og det ser ut til at mirakelet i magen er helt friskt og vokser som det skal jeg er ca 20 uker på vei og bittelillebror kommer i slutten av novemberDet er så uvirkelig og helt utrolig at vi har gått fra å være ufrivillig barnløse til å skulle få 3 barn på under 4år. Det er så sykt! Det hadde jeg aldri trodd om noen hadde fortalt meg for 5år siden, men mirakler kan virkelig skje