Føler bare for å skrible ned noen tanker. Jeg har jo vært veldig stressa denne pp´n, har vært så alt for opptatt av at det bare måååå klaffe! Men man kan jo desverre ikke bestemme sånne ting. Puppene var helt vanvittig ømme noen dager, og da begynte jeg å få håp om at det hadde klaffet, men nå er de ikke ømme i det hele tatt, bare oppblåste.. I går begynte jeg med å få kramper nederst i magen når jeg reiste meg brått, og i dag kommer det enda oftere, også når jeg bare ligger eller sitter stille. Så er ganske sikker på at det bygger seg opp til skikkelige menssmerter og TR[:'(] Men nå er jeg ihvertfall forberedt på det, så sorgen ikke blir så stor når tanta kommer. Var ganske bekymret for hvordan jeg ville takle det denne gangen, men jeg tror det går bra. Jeg tror at det ikke er så alt for lenge til det klaffer for oss uansett, har stor tro på pergo[;)][8D]