Nå som jeg sitter her full av spenning i magen foran morgendagens start på vårt første IVF-forsøk, fant jeg ut at tida var inne for å lage ei dagbok jeg også. Setter allerede så stor pris på dere her inne, og synes det hadde vært så godt å skrive ned detaljer, følelser og tanker underveis.
Jeg har akkurat fylt 31 år, samboer er 33. Vi har vært sammen i 9 år, og jeg syntes jeg hadde ventet en eevighet når vi endelig startet prøvingen skikkelig i juni 2016. 10-11 måneder senere var vi overlykkelige over at det endelig klaffet, men vi mistet desverre vår lille spire etter ni uker. Jeg sørget lenge, men var full av håp om ny graviditet. Over ett år senere er vi fortsatt barnløse, og nå skal vi endelig få hjelp! Det er ikke funnet noe galt hos oss, bortsett fra at jeg trolig ikke har høykvalitetsegg og det er en liten mistanke om endometriose. Legen vår tror likevel at vi kan lykkes med IVF uten videre utredning foreløpig, og nå er endelig ventetida på oppstart over! I morgen blir første sprøytedag på kort protokoll, og selv om jeg er livredd, følsom, full av tanker og engster meg over alt som kan gå galt, kjenner jeg akkurat nå bare glede over å endelig være i gang. Nå er det ikke bare opp til oss lenger, og det føles godt å legge litt av denne prøver-børa over på noen andre. Forhåpentligvis vil vi også kunne få oppfylt vårt høyeste ønske om et barn
Jeg har akkurat fylt 31 år, samboer er 33. Vi har vært sammen i 9 år, og jeg syntes jeg hadde ventet en eevighet når vi endelig startet prøvingen skikkelig i juni 2016. 10-11 måneder senere var vi overlykkelige over at det endelig klaffet, men vi mistet desverre vår lille spire etter ni uker. Jeg sørget lenge, men var full av håp om ny graviditet. Over ett år senere er vi fortsatt barnløse, og nå skal vi endelig få hjelp! Det er ikke funnet noe galt hos oss, bortsett fra at jeg trolig ikke har høykvalitetsegg og det er en liten mistanke om endometriose. Legen vår tror likevel at vi kan lykkes med IVF uten videre utredning foreløpig, og nå er endelig ventetida på oppstart over! I morgen blir første sprøytedag på kort protokoll, og selv om jeg er livredd, følsom, full av tanker og engster meg over alt som kan gå galt, kjenner jeg akkurat nå bare glede over å endelig være i gang. Nå er det ikke bare opp til oss lenger, og det føles godt å legge litt av denne prøver-børa over på noen andre. Forhåpentligvis vil vi også kunne få oppfylt vårt høyeste ønske om et barn