Dette er en form for barnemishandling

Ja i mine øyne er det barnemishandling.
Jeg maste meg til hull i ørene da jeg var ca 8 år.
Det var så vondt at jeg besvimte!
Og mamma måtte ta de ut etter tre timer fordi jeg bare gråt og gråt og det var vondt og ømt. Sved som bare det.
Jeg har ikke hull i ørene den dag i dag.

Ikke snakk om at små babyer skal måtte oppleve dette.
Så vondt er det ikke da :P
 
Fra mitt perspektiv er ikke det barnemishandling. Jeg har selv hull i ørene, og da jeg tok de i en alder av 6 år kjente jeg ingenting. Så at det gjør vondt kan jeg ikke kjenne meg igjen i. Hvis det er det at det er smertefullt som er argumentet for at det er barnemishandling, gitt at man syns det er vondt, gjør det at det vil oppstå endel andre problemer hva gjelder barnemishandling. Enkelte ting er smertefullt for barn, men det blir ikke barnemishandling av den grunn. Det kan være medisinske undersøkelser, vaksinering, medisinering, stell av hår etc.

Hva det problematiske med barn og hull i ørene er vet jeg ikke, men personlig syns jeg ikke det er noe fint på barn under 4/5 år. Men det er mitt personlige syn.
 
Ja i mine øyne er det barnemishandling.
Jeg maste meg til hull i ørene da jeg var ca 8 år.
Det var så vondt at jeg besvimte!
Og mamma måtte ta de ut etter tre timer fordi jeg bare gråt og gråt og det var vondt og ømt. Sved som bare det.
Jeg har ikke hull i ørene den dag i dag.

Ikke snakk om at små babyer skal måtte oppleve dette.

Nettopp! Vi har ulike smerteerfaringer. Jeg for min del kjente absolutt ingenting, hverken under eller etter jeg fikk hull i ørene. Så fra mitt perspektiv er jo det å ta hull i ørene noe helt harmløst og ikke noe problematisk.
 
Hvis hun ville ha hull i navlen da hun var 3 år, hadde hun fått det da?
Jeg synes det er uetisk å pierce så små barn. Det er noe barna blir påtvunget av foreldrene. Det er smerte, ikke bare der og da men det er ømt i flere dager. Risiko for infeksjon. Et hull i kroppen som ikke kommer til å forsvinne.

Hva synes folk om å tatovere et lite barn da? Er jo like lite valgfritt for barnet det. Ikke forsvinner det heller.

Uetisk. Ikke rett.

Er det ikke mer smertefullt i navelen da? Og tatovering og hull i ørene kan vel strengt tatt ikke sammenlignes da.
 
Fra mitt perspektiv er ikke det barnemishandling. Jeg har selv hull i ørene, og da jeg tok de i en alder av 6 år kjente jeg ingenting. Så at det gjør vondt kan jeg ikke kjenne meg igjen i. Hvis det er det at det er smertefullt som er argumentet for at det er barnemishandling, gitt at man syns det er vondt, gjør det at det vil oppstå endel andre problemer hva gjelder barnemishandling. Enkelte ting er smertefullt for barn, men det blir ikke barnemishandling av den grunn. Det kan være medisinske undersøkelser, vaksinering, medisinering, stell av hår etc.

Hva det problematiske med barn og hull i ørene er vet jeg ikke, men personlig syns jeg ikke det er noe fint på barn under 4/5 år. Men det er mitt personlige syn.
Jeg synes det er forskjell på hva man må helsemessig og hva som er pga foreldres forfengelighet.
Vaksiner og sjekk sånn må man jo, men hull i ørene er ingen nødvendighet når de er små.

Er ikke smertene som er problemet mitt, men det at de ikke får bestemme selv om de skal ha hull eller ikke, og evt må holdes fast for at det skal gjennomføres. Og det at foreldre må ta hull i ørene på jentene for at folk skal se at babyen er jente eller gutt! Det provoserer meg.
Joda, man må holdes med vaksiner og, men det er en nødvendighet Helsemessig, noe hull i ørene ikke er.
 
Syns ikke det er drøyt.. Du får barnevernet på døra om du smekker ongen din på fingrene, men å stikke ei nål i barnet for forhengelighetens skuld er ok? :o


En ting er at barna etterhvert blir gamle nok til å forstå hva det er og ber om det sjøl, men før det er det helt uforståelig- rett og slett helt høl i hodet spør du meg :o

Så du mener virkelig at dersom foreldrene velger å ta hull i ørene på barn som for eks er seks mnd gamle og som kanskje ikke engang bryr seg når det skjer, burde meldes til barnevernet? Mens foreldre som smekker ungene i oppdragelsenøyemed de bør slippe?

Det er for meg totalt uforståelig! Og en grov misforståelse av hva barnemishandling er, og en bagatellisering av barn som faktisk blir mishandlet.
 
I dåpet til gudattera mi var det jeg som holdt henne når hun ble døpt og hun gråt sletts ikke. Man kan ikke helt sammenligne hull i ørene og dåp..
Men barnet fikk ikke ta valget selv.. Om han eller hun ville døpes. Meldt inn i norsk statskirke uten samtykke er jo nesten et overgrep det da. Hvorfor ikke vente til de blir større og kan bestemme selv?

Hull i ørene er det sikkert mange babyer som heller ikke merker :-)
 
Jeg tok selv hull i ørene da jeg var 16. Ønsket meg aldri som barn og er glad for at det ble mitt og ikke mamma sitt valg.
Bruker de sjelden nå og klarer ikke å sove med øredobber i, og selv om jeg bruker dem fire-fem ganger i året har de ikke grodd.
Jeg mener det ikke er mitt valg å gjøre endringer på mitt barns kropp. Men mener vaksine ikke kan sammenlignes med pynt. (Forøvrig er han ikke døpt heller ;) )
 
Med dagens utstyr og øredobber er infeksjonsfaren liten.
Foreldre tar mage valg for barna sine som de ikke har makt over. Dåp fek. Ikke sikkert de vil være døpt senere i livet heller. De hylskrek når de fikk det kalde vannet på hode , å løftet opp av en ukjent mann! Men de overlevde det også.
Hull gror igjen om det ikke blir brukt jevnlig.

Det er ikke mange år siden jeg tok hull i øret,slet lenge med infeksjon. Ville ikke tatt sjansen på at dette skulle ha skjedd med et barn. De bør være så store at de skjønner at sjansen er der for at de kan få problemer....

Og det er LITT forskjell fra å påføre et barn smerte (ikke sikkert de vil ha hull i ørene heller) til dåp... Selv om de kanskje ikke blir kristne eller ønsker å ha noe med kirken å gjøre senere har de iallefall blitt døpt, og dermed har muligheten til f.eks å konfirmere seg.

Hullet kan gro igjen, men det kan og skape arr. Og da har man påført barnet en skade som senere kan føre til at barnet ikke liker øret sitt,som man føre til dårlig selvtillit osv... Ja, nå ble det litt satt på kanten her, poenget er at jo, det kan være skadelig i en eller annen form!
 
Jeg fikk hull i ørene som 1 åring og slet med infeksjon. Mamma angret og lillesøsteren min fikk da hun var 6 eller 7 (rett før skolestart) fordi hun ønsket det selv.

Jeg tak mange piercinger i øret som voksen og fikk betennelser i alle sammen. Fordømt vondt og unner ingen unger den smerten.

At noen har samvittighet til å påføre ungene sine smerter av hensyn til forfengelighet skjønner jeg ikke.

Personlig har jeg kjøpt inn flere fine hårbånd med sløyfer og blomster på :)
 
Er det ikke mer smertefullt i navelen da? Og tatovering og hull i ørene kan vel strengt tatt ikke sammenlignes da.

Jeg synes faktisk ikke det var mer vondt i navelen. Kanskje litt mer ubehagelig akkurat da de stakk nålen gjennom i forhold til da de skøyt i øret, men timene og dagene senere var verre i ørene. Ørene var helt varme, dunket og sved, mens navelen kjente jeg ikke noe av.
 
Er det ikke mer smertefullt i navelen da? Og tatovering og hull i ørene kan vel strengt tatt ikke sammenlignes da.
Jeg syntes det var verre i navelen, men sikkert individuelt det og. Det går jo fortere å skyte i øret enn å lirke en tjukk nål gjennom et tykkere lag over navelen også. Her tok de ikke før man var fylt 18, så jehæg "snek" til meg da jeg var i Praha som 16-åring både i tunga og navelen:p
 
Og hvorfor er det mishandling når barn på 3-4 år spør?? Når man setter seg ned og forklarer at det gjør vondt etc?
 
Med dagens utstyr og øredobber er infeksjonsfaren liten.
Foreldre tar mage valg for barna sine som de ikke har makt over. Dåp fek. Ikke sikkert de vil være døpt senere i livet heller. De hylskrek når de fikk det kalde vannet på hode , å løftet opp av en ukjent mann! Men de overlevde det også.
Hull gror igjen om det ikke blir brukt jevnlig.

Man kan ikke sammenligne dåp med inngrep i kroppen. For å ta hull er et inngrep i kroppen til barnet.

Den sammenligninga der utgår altså.
 
Men barnet fikk ikke ta valget selv.. Om han eller hun ville døpes. Meldt inn i norsk statskirke uten samtykke er jo nesten et overgrep det da. Hvorfor ikke vente til de blir større og kan bestemme selv?

Hull i ørene er det sikkert mange babyer som heller ikke merker :-)

Mener ikke det kan kalles overgrep, men det er selvfølgelig kjipt av foreldre å ta det valget for barnet. Barnet kan jo bare melde seg ut av det når h*n blir eldre for det er vel da de selv finner ut hvem de er og om de vil være meldt i statskirken eller ikke?
 
Back
Topp