Det tar visst litt tid å lage noe perfekt <3 Sol.i.hjertet

[Mamacita]

Gratulerer med guttebass i magen! Så koselig å se Tror det er mer normalt enn man tror i svangerskap, og absolutt med barn uansett alder å bekymre seg for alt og ingenting Men man må virkelig stoppe segselv fra å gå ‘down the rabbit hole’, for ingen har det godt av å leve i frykt og med ‘hva hvis’- tanker hele tiden Jeg prøver iaf enkle grep for å ikke tenke slike tanker- først å fremst ved å ikke lese masse nyheter og historier om forferdelige ting som kan skje, fokusere på det jeg vet, som feks; ‘på forrige ul så alt normalt ut, hjerteslagene var fine og barnet virker helt friskt’, og hvis vonde tanker dukker opp, dytter jeg den bort og fokuserer på det positive, og hvis det er gjentagende tanker snakker jeg med mannen eller en venninne om det Det er jo dessverre slik at man ikke har noen garanti for noe som helst i livet, og det er nok denne uforutsigbarheten som gjør de fine øyeblikkene så utrolig dyrebare Du er gravid, babyen har det helt fint og dette kommer til å gå helt fint skal du se!
Sender deg en god klem og ønsker deg en fin dag!

 

[Bringebær7]

Gratulerer så mye med en gutt i magen

De følelsene du kjenner på er så normale, men allikevel tunge! Jeg var der selv i første svangerskap. Nå er mini 4 år og jeg bekymrer meg stadig vekk, men det er ikke like intens som når han lå i magen. Det blir lettere å takle dem, for jeg føler jeg har litt mer kontroll utenfor magen (selv om jeg overhodet ikke har det, ALT kan jo bokstavlig talt skje i bhg).

Nyt så mye du klarer, for dette er en magisk tid Tillat deg å kjenne på magien.

 

[Luna94]

Gratulerer med en liten gutt i magen❤ så koselig!!

Ellers er jeg enig med det de andre skriver, det er helt normalt å føle det slik, synes det var grusomt rundt denne tiden var urolig hver dag, men når en begynte å kjenne bevegelse var det mye bedre -synes jeg da! Men det finnes ingen fasit og ingenting er galt å føle, du må bare stole på magefølelsen din❤
Håper du klarer å kose deg med graviditeten ❤

 

[Nr3DaKanskje<3]

Ein gutt Hurra! Så koselig å lese

Som flere sier her - du er ikkje alene om disse følelsene...
Og som noen sier - man slutter aldri å bekymre seg.. Om dagen driver vi med utredning (barnerevmatisme) av min eldste, og hjelpe meg så redd eg har blitt for henne.. skulle ønske eg kunne pakke henne inn i bobleplast og Skåne henne for alt som kanskje kan bli vondt og vanskelig for henne, uansett på hvilket område. Hun klarer seg stort sett veldig bra, og er klar for verden med mindre smerter nå... mammaen må slippe taket Så, øve på å slippe litt kontrollen - det er vi flere som må ta tak i

God klem

 

[Dråpeblomst]

Gratulerer så masse med en frisk og fin gutt i magen

 

[-TP-]

Uke 13+6

Okei, nå skulle jeg inn her og oppdatere litt… også tar jeg meg selv i å tenke; hvordan pp er jeg i nå igjen?? Altså doink! Hilsen hun som innimellom fortsatt ikke helt har innsett at graviditeten er et faktum

Men den er altså det, og i morgen går vi inn i andre trimester! Det er helt uvirkelig å ha kommet hit. Hver dag består av så mange tanker og følelser. Både gode og, av og til, vonde. Jeg jobber mye med å ikke hele tiden krisemaksimere alt. Med å forsøke og legge bort de marginale negative utfallene tankene drar seg i mot. For jeg kan jo virkelig ikke gå gjennom livet med sånne tanker hele tiden.

Hvis du leser videre nå så vit at jeg skriver ærlig om mine bekymringer og tanker, og hvis du ikke vil «påføres» disse så ikke les neste avsnitt

Først var det bekymringen for om vi noensinne kom til å bli gravide, både ifm egen prøving, men også ivf. Når det gikk, så var det sannsynligheten for at det ikke skulle gå bra de første 12 ukene. Ikke tørre å tro at det vil gå bra. Uke 12 ble et delmål, hvor jeg lovet meg selv at DA skal jeg klare å slippe ned skuldrene. Så kom vi til uke 12, og så kommer bekymringen rundt å klare og komme til uke 24. Så det blir neste delmål. En del av meg tenker at DA blir det bebis. Men så kommer den andre delen inn i hodet mitt, og sår tvil; det kan jo fortsatt bli at bebis plutselig helt uventet dør inne i magen. Men hvis bebis nå kommer ut, frisk og fin, så kan jo bebis fortsatt dø i krybbedød. Og det er disse tankene jeg virkelig VIRKELIG må jobbe med.

Men det går forholdsvis greit altså Jeg klarer stort sett å glede meg over graviditeten, og planlegging av innkjøp og barnerom og alt er i full gang.

I tillegg skal jeg til jordmor om et par uker, og det blir fint å få pratet litt med henne igjen. En nydelig dame!

Og ja! Litt mer spesielt ble det i dag, da vi fikk vite at vi venter en frisk, perfekt liten gutt i november (Ja, for jeg klarte ikke å vente med å vite selvfølgelig ).

Det er så koselig at dere legger igjen litt spor her inne
Milepæler og oversikt:
4+0: 3/3 IKM og første hcg-måling (=14dpo 469, 16dpo 1100)
5+0: tul#1 (grensa for kjemisk, utelukket xu)
6+2: tul#2 (privat)
6+6: tul#3
8+6: svangerskapskontroll fastlege
9+1: tul#4 (privat)
11+0: svangerskapskontroll jordmor (flyttet frem en dag)
12+0: tul#5
13+6: tul#6 (privat)
16+1: svangerskapskontroll#2 jordmor
19+3: oul

En liten gutt!! Gratulerer så mye!! Liker du og typen samme type navn eller blir det en utfordring?

 

[Vanillaflower]

Gratulerer så masse med gutten For meg ble ting lettere når jeg stsrtet å kjenne daglig liv i magen, og kan jo være det blir det for deg og Husk st når du er kommet så langt er det så innimsri lite dannsynlig at noe skal skje sender over en stor klem og han ei fin feirin i morgen

 

[Sol.i.hjertet]

Mange mange klemmer!
Tror det er vanligere enn du frykter å ha slike tanker, livet hadde vært så mye lettere om vi bare kunne slappe av og nyte det istedenfor å hele tiden se for oss (og ofte planlegge) for det verste som kan skje.

Håper du får en god prat med jordmor, du kan jo ringe henne tidligere og få en prat om du trenger det.

Gratulerer med 2. trimester (imorgen)!

Tusen takk for gode ord Jeg tror nok slike tanker er godt utbredt hos oss som har opplevd at graviditet ikke er en selvfølge. Men det blir bra!

 

[Sol.i.hjertet]

For det første: Gratulerer med en gutt i magen!

Og så til alt det andre: Kjenner meg veldig igjen! Selv senket jeg ikke skuldrene før jeg kjente liv, og selv da var jeg alltid litt på vakt. For man er jo faktisk ikke garantert noe som helst. Og jeg tror det er når man tør å tenke dit og godta akkurat det at man klarer å slappe av. Jeg ble syk av å hele tiden forberede meg på det verste. Jeg vet så alt for godt at det er lett å ramle ned k «hva hvis»-grøfta og hvor utrolig vanskelig det er å komme seg opp derfra. Men om - når - du kommer dit er livet utrolig mye enklere.

For ja, ting kan skje. Men sannsynligheten for at alt bare går godt er så mye større! Og du, du er gravid. Med en sprell levende gutt som kommer til dere i november-traktene. Og han kommer til en mamma og pappa som har lengtet så lenge etter nettopp han. En gutt som vil fylle hjertene deres mer enn du aner. Som på er blunk vil utvide familien deres fra to til tre. Og etter en stund vil du ikke huske hva du brukte tiden til, hva du fylte hjertet med, før han kom.

Vi må våge å slippe kontrollen. Våge å håpe. Våge å glede oss. Våge å elske. For hva har du egentlig tapt om du våger? Etter min mening: absolutt ingen ting!

Kjære, fine MG! Tusen takk for gode, ærlige og gjenkjennbare ord. Det er helt riktig, man blir bare dårlig av å leve og tenke på den måten. Det er utfordrende å slippe kontrollen, men man er jo bare nødt når det ikke er noe man faktisk kan råde over. Jeg skal forsøke å våge! Du er god. Håper alt står bra til, og ønsker dere en nydelig livets første 17. mai

 

[Sol.i.hjertet]

Jeg forstår tankene dine sååå godt..! Jeg var der selv i forrige svangerskap.. hele veien.
"Blir vi gravide? (18pper) ER baby levende? (Hjerteslag u7+0) MA, sykdommer?? (Fin, aktiv baby 11+6)..
Så fikk jeg intense magesmerter dagen før OUL (var ingenting), lite liv uke 24 (foranliggende morkake. Anterior, liksom), lite aktivitet (kjente henne men.. hun sparket aldri skikkelig ), lite liv uke 38+2 (fødte 38+3, med litt hjelp). Hadde hele veien krisetanker om akutt svikt og fosterdød. Men gikk bra.

Da jeg ble gravid denne gangen, kjente jeg meg ikke så panisk....
Før jeg blødde første gang. Siden da har nervene vært oppi taket >< bekymret for ALT. Men, frisk jente her. 5 uker til at overlevelse er sannsynlig, 9 uker til at overlevelse er nesten garantert..
Denne gangen er morkaken posterior, så får håpe jeg ikke får angst pga lite liv. Men det skjer nok en eller annen gang mellom uke 24-30 kanskje til og med to!

Ja, det er litt godt å høre at man ikke er alene om disse tankene Vi vet jo så altfor godt om alt som kan gå galt, spesielt etter å ha lest forumet opp og ned så lenge i prøveperioden Innimellom skulle jeg ønske jeg bare kunne slettet alt fra hjerne-harddisken, og bare være ung og naiv førstegangsgravid som de fleste av venninnene mine Tenk så deilig det må være. Men! Jeg er på en veldig mye bedre plass nå, og er like spent hver dag på om I DAG blir dagen jeg tydelig vil kjenne bevegelse første gang Ligger og stryker over magen, og kjenner livmoren oppe av bekkenet. Men det er også litt rart med den lille harde kulen der nede Håper dere får en nydelig feiring i dag, gratulerer med dagen

 

[Sol.i.hjertet]

Åh, herlighet - se på han da Gratulerer med en liten gutt i magen ❤ Ikke for å legge enda mer bekymringer på deg, men man slutter heller ikke å bekymre seg etterhvert som de vokser til heller. Det er jo sånn det er å bli mamma

Tusen takk, Dipsy
Ja, jeg begynner å forstå at livet aldri skal bli den samme, bekymringsløse tilværelsen igjen. Samtidig føler jeg jo at jeg har levd i denne bekymringsboblen så lenge nå at gosh, kan jeg ikke få litt ferie da? Gleder meg til han er i armene mine, og alle disse bekymringene i tiden før han ligger der er glemt Håper det går greit med magen, og ønsker dere en nydelig feiring i dag

 

[Sol.i.hjertet]

En liten gutt!! Gratulerer så mye!! Liker du og typen samme type navn eller blir det en utfordring?

Jaa, lille gutten vår Det er så uvirkelig virkelig. Tusen takk, fine TP. Hehe, godt spørsmål. Vi kommer nok til å bli enig til slutt, men han har veto-et endel av mine forslag Masse, masse MASSE lykke til med stimulering, gleder meg sånn til å følge deg Ønsker deg en fantastisk feiring i dag, håper du klarer å slippe ned skuldrene og ha troa på at dette blir siste feiring uten barn på mange år fremover

 

[Sol.i.hjertet]

Gratulerer så masse med gutten For meg ble ting lettere når jeg stsrtet å kjenne daglig liv i magen, og kan jo være det blir det for deg og Husk st når du er kommet så langt er det så innimsri lite dannsynlig at noe skal skje sender over en stor klem og han ei fin feirin i morgen

Tusen takk, Vanillaflower Du vet jo alt om engstelse og lengsel, er så glad på deres vegne En riktig god feiring til dere også, livets første

 

[Sol.i.hjertet]

Gratulerer med guttebass i magen! Så koselig å se Tror det er mer normalt enn man tror i svangerskap, og absolutt med barn uansett alder å bekymre seg for alt og ingenting Men man må virkelig stoppe segselv fra å gå ‘down the rabbit hole’, for ingen har det godt av å leve i frykt og med ‘hva hvis’- tanker hele tiden Jeg prøver iaf enkle grep for å ikke tenke slike tanker- først å fremst ved å ikke lese masse nyheter og historier om forferdelige ting som kan skje, fokusere på det jeg vet, som feks; ‘på forrige ul så alt normalt ut, hjerteslagene var fine og barnet virker helt friskt’, og hvis vonde tanker dukker opp, dytter jeg den bort og fokuserer på det positive, og hvis det er gjentagende tanker snakker jeg med mannen eller en venninne om det Det er jo dessverre slik at man ikke har noen garanti for noe som helst i livet, og det er nok denne uforutsigbarheten som gjør de fine øyeblikkene så utrolig dyrebare Du er gravid, babyen har det helt fint og dette kommer til å gå helt fint skal du se!
Sender deg en god klem og ønsker deg en fin dag!

Tusen takk for gode ord, Mamacita. Det er en veldig fin teknikk du trekker frem der! Dessverre har jeg både helsefaglig utdanning og lest meg opp altfor mye i løpet av prøvetiden, så har angret ganske mye på det nå i ettertid Men vi er i andre trimester nå, og i november skal vi få møte vidundrene våre Det blir så fint Håper dere får en nydelig feiring i dag!

 

[Sol.i.hjertet]

Gratulerer så mye med en gutt i magen

De følelsene du kjenner på er så normale, men allikevel tunge! Jeg var der selv i første svangerskap. Nå er mini 4 år og jeg bekymrer meg stadig vekk, men det er ikke like intens som når han lå i magen. Det blir lettere å takle dem, for jeg føler jeg har litt mer kontroll utenfor magen (selv om jeg overhodet ikke har det, ALT kan jo bokstavlig talt skje i bhg).

Nyt så mye du klarer, for dette er en magisk tid Tillat deg å kjenne på magien.

Tusen takk for gode ord, Bringebæra Godt å høre at din erfaring er følelse av litt mer kontroll på utsiden. Jeg skal ta med meg ordene dine og tillate meg selv å kjenne på magien. Du er god! Har tenkt så masse på deg, og får så vondt av deg. Håper dere får en nydelig feiring etter forholdene, også sender jeg masse babystøv deres vei

 

[Sol.i.hjertet]

Gratulerer med en liten gutt i magen❤ så koselig!!

Ellers er jeg enig med det de andre skriver, det er helt normalt å føle det slik, synes det var grusomt rundt denne tiden var urolig hver dag, men når en begynte å kjenne bevegelse var det mye bedre -synes jeg da! Men det finnes ingen fasit og ingenting er galt å føle, du må bare stole på magefølelsen din❤
Håper du klarer å kose deg med graviditeten ❤

Tusen takk, Luna Gleder meg masse til de første bevegelsene! Tenk så fantastisk at man gror et lite menneske inne i magen sin Slutter ikke å la meg fascinere

 

[Sol.i.hjertet]

Ein gutt Hurra! Så koselig å lese

Som flere sier her - du er ikkje alene om disse følelsene...
Og som noen sier - man slutter aldri å bekymre seg.. Om dagen driver vi med utredning (barnerevmatisme) av min eldste, og hjelpe meg så redd eg har blitt for henne.. skulle ønske eg kunne pakke henne inn i bobleplast og Skåne henne for alt som kanskje kan bli vondt og vanskelig for henne, uansett på hvilket område. Hun klarer seg stort sett veldig bra, og er klar for verden med mindre smerter nå... mammaen må slippe taket Så, øve på å slippe litt kontrollen - det er vi flere som må ta tak i

God klem

Kjære deg, forstår godt mammahjertet er redd Godt å høre hun har mindre smerter! Det er litt godt å høre vi er flere kontroll-freaks som må slippe taket Vi får forsøke sammen! Ønsker deg en nydelig dag med familien din

 

[Sol.i.hjertet]

Gratulerer så masse med en frisk og fin gutt i magen

Tusen takk, Dråpeblomsten

 

[Lillafrosk]

Ja, det er litt godt å høre at man ikke er alene om disse tankene Vi vet jo så altfor godt om alt som kan gå galt, spesielt etter å ha lest forumet opp og ned så lenge i prøveperioden Innimellom skulle jeg ønske jeg bare kunne slettet alt fra hjerne-harddisken, og bare være ung og naiv førstegangsgravid som de fleste av venninnene mine Tenk så deilig det må være. Men! Jeg er på en veldig mye bedre plass nå, og er like spent hver dag på om I DAG blir dagen jeg tydelig vil kjenne bevegelse første gang Ligger og stryker over magen, og kjenner livmoren oppe av bekkenet. Men det er også litt rart med den lille harde kulen der nede Håper dere får en nydelig feiring i dag, gratulerer med dagen

Å være naiv er skikkelig skikkelig herlig.
Jeg var 16 første gang jeg ventet baby. At noe kunne være galt, slo meg aldri skikkelig. Jeg var inne én gang i uke 28 pga lite liv, og ringte én gang pga en liten blødning jeg ønsket å berolige meg på... Men, da jeg skulle føde, fem uker for tidlig, så trodde jeg jo ikke det var fødsel på gang, og KUNNE risikert å måtte ha født ute, gående, pga det Men alt gikk fint, og hun er nå 11,5.
Får håpe du greier kjenne bevegelser snart Jeg kjente rundt uke 14 med første. (Trodde jeg var 16 uker, men ble jo satt tilbake to uker på første OUL.). Så.. det ER mulig det blir snart. Men så er det også mange som ikke kjenner før etter 20 uker også..
Men SNART må det bli

 

[Mamacita]

Tusen takk for gode ord, Mamacita. Det er en veldig fin teknikk du trekker frem der! Dessverre har jeg både helsefaglig utdanning og lest meg opp altfor mye i løpet av prøvetiden, så har angret ganske mye på det nå i ettertid Men vi er i andre trimester nå, og i november skal vi få møte vidundrene våre Det blir så fint Håper dere får en nydelig feiring i dag!

Skjønner deg godt- bestevenninnen min er lege, oh hun har også vært over gjennomsnittet nervøs i sine svangerskap siden hun vet så mye Men det går heldigvis som regel bra! Oddsen er jo på vår side når vi har kommet såpass langt også Håper du får en fin feiring i dag! Tenk, neste år har du en liten en å feire dagen med også