Fungerer det virkelig sånn, så fantastisk
Ja, de sa så. Dessverre måtte jeg fjerne både eggstokk og eggleder, men jeg har heldigvis ett sett til.
Ja, de sa så. Dessverre måtte jeg fjerne både eggstokk og eggleder, men jeg har heldigvis ett sett til.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Heftig
Håper det går bra med deg og at familien tar godt vare på deg
Hjemme igjen. Til både min egen, og barnas store begeistring. Særlig minstemann, som jeg mistenker har savna puppen mer enn han har savna meg. 
Var som sagt på legevakta torsdag kveld, ble tatt en graviditetstest, og en CRP. Førstnevnte var positiv, sistnevnte negativ. Legen konstanterte at jeg hadde veldig vondt, men fant det forsvarlig å sende meg hjem med smertestillende, og med påbud om å kontakte fastlege dagen etter.
I går hadde jeg egentlig ikke veldig vondt, kun når jeg bevegde på meg, så jeg vurderte faktisk å bare la det være. Går sikkert over, sant? Men så var den den lille stemmen da, som lenge har ment at noe ikke stemte helt. Jeg trodde jo det var "bare" rester, og kanskje en begynnende infeksjon, så jeg ble faktisk litt sjokkert når de fant en graviditet utenfor livmor. Jeg har hatt mye stikninger på den siden, men ikke direkte vondt, så det har ikke en gang vært i tankene mine. Det skal jo liksom være så vondt? Ble tatt en ny serum hcg, den var på 240, så det har gått nedover. Dessverre, eller heldigvis (alt etter som) var det snakk om en såpass stor masse, at det var uaktuelt med noe annet enn operasjon. Følte nemlig de hevet litt på øyenbrynene når jeg sa at jeg nok foretrakk det fremfor cellegift - som jeg hadde måttet avslutte amming på. Planen var operasjon i går, men jeg ble skjøvet på og skjøvet på, til de fant det best å vente til i dag.
Selve operasjonen gikk fint, men de måtte ta ut både eggstokk og eggleder. De var usikre på om egget hadde festet seg i selve eggstokken, og vokst seg ned i egglederen - eller om det festet seg høyt oppe i egglederen og vokste seg inn i eggstokken. Fikk tilbud om sterilisering mens de alikevel var i området, men takket pent nei til det.
Føler meg litt mørbanket, men synes egentlig det har gått veldig fint alt tatt i betraktning. Jeg visste jo at det ikke var et normalt svangerskap, men synes det er kjipt at eggstokken måtte gå. Halverer liksom egglageret mitt - men jeg skulle visst ha gode sjanser alikevel, om jeg ønsker å bli gravid igjen. Dog, med noe økt risiko for nok en ektopisk graviditet.
Var som sagt på legevakta torsdag kveld, ble tatt en graviditetstest, og en CRP. Førstnevnte var positiv, sistnevnte negativ. Legen konstanterte at jeg hadde veldig vondt, men fant det forsvarlig å sende meg hjem med smertestillende, og med påbud om å kontakte fastlege dagen etter.
I går hadde jeg egentlig ikke veldig vondt, kun når jeg bevegde på meg, så jeg vurderte faktisk å bare la det være. Går sikkert over, sant? Men så var den den lille stemmen da, som lenge har ment at noe ikke stemte helt. Jeg trodde jo det var "bare" rester, og kanskje en begynnende infeksjon, så jeg ble faktisk litt sjokkert når de fant en graviditet utenfor livmor. Jeg har hatt mye stikninger på den siden, men ikke direkte vondt, så det har ikke en gang vært i tankene mine. Det skal jo liksom være så vondt? Ble tatt en ny serum hcg, den var på 240, så det har gått nedover. Dessverre, eller heldigvis (alt etter som) var det snakk om en såpass stor masse, at det var uaktuelt med noe annet enn operasjon. Følte nemlig de hevet litt på øyenbrynene når jeg sa at jeg nok foretrakk det fremfor cellegift - som jeg hadde måttet avslutte amming på. Planen var operasjon i går, men jeg ble skjøvet på og skjøvet på, til de fant det best å vente til i dag.
Selve operasjonen gikk fint, men de måtte ta ut både eggstokk og eggleder. De var usikre på om egget hadde festet seg i selve eggstokken, og vokst seg ned i egglederen - eller om det festet seg høyt oppe i egglederen og vokste seg inn i eggstokken. Fikk tilbud om sterilisering mens de alikevel var i området, men takket pent nei til det.
Føler meg litt mørbanket, men synes egentlig det har gått veldig fint alt tatt i betraktning. Jeg visste jo at det ikke var et normalt svangerskap, men synes det er kjipt at eggstokken måtte gå. Halverer liksom egglageret mitt - men jeg skulle visst ha gode sjanser alikevel, om jeg ønsker å bli gravid igjen. Dog, med noe økt risiko for nok en ektopisk graviditet.
Eskimonika
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Assistert-jentene
Himmelbarn
August 2018
Septemberhjertene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Hjemme igjen. Til både min egen, og barnas store begeistring. Særlig minstemann, som jeg mistenker har savna puppen mer enn han har savna meg.
Var som sagt på legevakta torsdag kveld, ble tatt en graviditetstest, og en CRP. Førstnevnte var positiv, sistnevnte negativ. Legen konstanterte at jeg hadde veldig vondt, men fant det forsvarlig å sende meg hjem med smertestillende, og med påbud om å kontakte fastlege dagen etter.
I går hadde jeg egentlig ikke veldig vondt, kun når jeg bevegde på meg, så jeg vurderte faktisk å bare la det være. Går sikkert over, sant? Men så var den den lille stemmen da, som lenge har ment at noe ikke stemte helt. Jeg trodde jo det var "bare" rester, og kanskje en begynnende infeksjon, så jeg ble faktisk litt sjokkert når de fant en graviditet utenfor livmor. Jeg har hatt mye stikninger på den siden, men ikke direkte vondt, så det har ikke en gang vært i tankene mine. Det skal jo liksom være så vondt? Ble tatt en ny serum hcg, den var på 240, så det har gått nedover. Dessverre, eller heldigvis (alt etter som) var det snakk om en såpass stor masse, at det var uaktuelt med noe annet enn operasjon. Følte nemlig de hevet litt på øyenbrynene når jeg sa at jeg nok foretrakk det fremfor cellegift - som jeg hadde måttet avslutte amming på. Planen var operasjon i går, men jeg ble skjøvet på og skjøvet på, til de fant det best å vente til i dag.
Selve operasjonen gikk fint, men de måtte ta ut både eggstokk og eggleder. De var usikre på om egget hadde festet seg i selve eggstokken, og vokst seg ned i egglederen - eller om det festet seg høyt oppe i egglederen og vokste seg inn i eggstokken. Fikk tilbud om sterilisering mens de alikevel var i området, men takket pent nei til det.
Føler meg litt mørbanket, men synes egentlig det har gått veldig fint alt tatt i betraktning. Jeg visste jo at det ikke var et normalt svangerskap, men synes det er kjipt at eggstokken måtte gå. Halverer liksom egglageret mitt - men jeg skulle visst ha gode sjanser alikevel, om jeg ønsker å bli gravid igjen. Dog, med noe økt risiko for nok en ektopisk graviditet.
Så trist at du måtte gjennom alt dette, husker deg godt fra termingruppen i juni 2018. Jeg fjernet selv en eggstokk for 10 år siden, den gjenværende eggstokken tar over. Har ikke hatt problemer med å bli gravid. Så nå har jeg snart to småtasser i hus. Masse lykke til videre, krysser fingrene for at alt går seg til og fungerer fint
blir spennende å se om det blir en liten til på dere
Så kjedelig eggstokken måtte tas og! Men godt det ikke gikk verre, mtp hvor mange uker du var på vei. Kan jo fort bli skummelt!
Satser på du uansett har et godt egglager, og at neste svangerskap går fint. Ene eggstokken min går for under halv maskin pga ei cyste, og når den må fjernes så tar de nok hele eggstokken.
Satser på du uansett har et godt egglager, og at neste svangerskap går fint.
Ene eggstokken min går for under halv maskin pga ei cyste, og når den må fjernes så tar de nok hele eggstokken.
Så trist at du måtte gjennom alt dette, husker deg godt fra termingruppen i juni 2018. Jeg fjernet selv en eggstokk for 10 år siden, den gjenværende eggstokken tar over. Har ikke hatt problemer med å bli gravid. Så nå har jeg snart to småtasser i hus. Masse lykke til videre, krysser fingrene for at alt går seg til og fungerer fint
Takk.
Det hjelper å lese solskinnshistorier om vellykkede svangerskap etter å ha fått fjernet en eggstokk. Vi tenker å vente til over sommeren med å prøve igjen, så kroppen får tid til å komme seg og hodet får hengt med.
Så kjedelig eggstokken måtte tas og! Men godt det ikke gikk verre, mtp hvor mange uker du var på vei. Kan jo fort bli skummelt!
Satser på du uansett har et godt egglager, og at neste svangerskap går fint.
Ja, det kunne gått skikkelig ille! Det var litt frustrasjon på St. Olavs over at jeg ikke hadde blitt sendt til ultralyd når jeg først nevnte for legen at jeg hadde hatt flere blødninger, mens testene fortsatt var like positive. Hadde jeg kommet tidligere hadde kanskje eggstokken overlevd - men kanskje ikke.
Telefontime med lege i dag, måtte ha ny sykmelding. Hun beklaget at det ble såpass alvorlig, men hun hadde rett og slett ikke fanget opp at det kunne være et svangerskap utenfor livmor, da ingenting passet helt med det typiske mønsteret for ex.u. Lesson learned for oss begge tenker jeg.
Jeg for min del kommer til å gi kroppen tid til å hele (føler meg fin altså, hadde jeg hatt en annen jobb hadde jeg nok vært på jobb), og så må jeg forske litt på hvordan dette påvirker eggløsning f.eks. Spennende tider i vente da.
Jeg for min del kommer til å gi kroppen tid til å hele (føler meg fin altså, hadde jeg hatt en annen jobb hadde jeg nok vært på jobb), og så må jeg forske litt på hvordan dette påvirker eggløsning f.eks. Spennende tider i vente da.
Nå er jeg skikkelig frustrert. Verdens beste fastlege ga seg her før jul, og jeg har sagt helt siden jeg flyttet hit, at den dagen han er ferdigpraktisert som lege, så bytter jeg til en lege i kommunen jeg bor i. Ikke så mange å velge i her, og han jeg helst ville valgt har fulle lister, så da ble det andrevalget. Supersøt og superdyktig ung dame, men hun bor ikke i kommunen, og jeg har hele tiden "visst" at hun kom til å slutte når noe dukket opp nærmere hjemme. Og i dag så jeg at kommunen lyste ut fastlegehjemmelen hennes, og det er så utrolig kjipt! Jeg er kjempekresen på leger, og tenker jo at jeg vil ha behov for lege i forbindelse med graviditet etc fremover. Baah, rant over.
Da er venteleken i gang.
Tre uker siden operasjon i morgen. Kroppen er for det meste tilbake til normalen, ingen smerter, og operasjonssårene er redusert til noen røde arr. Navlesnittet er vel det eneste som fortsatt er et sår, men det gjenstår bare noen skorper der også. 
Men altså, aboslutt ikke noen tegn til eggløsning. Ikke noe slimete utflod, og ikke noe som ligner en positiv EL-test en gang. Ingen EL-smerter. Ikke noe mens heller for den del. Ikke at vi har tenkt å prøve denne syklusen uansett, men det hadde vært så greit å i det minste komme inn i en syklus igjen.
Har prøvd å google hva jeg kan forvente, men ble ikke noe klokere av det. 
Vi håper å være gravide innen september, slik at vi får termin i løpet av første halvår i 2021. Jeg tar gjerne enda et junibarn da, det hadde vært gøy å ha 3/3 barn med junibursdag.
Men altså, aboslutt ikke noen tegn til eggløsning. Ikke noe slimete utflod, og ikke noe som ligner en positiv EL-test en gang. Ingen EL-smerter. Ikke noe mens heller for den del. Ikke at vi har tenkt å prøve denne syklusen uansett, men det hadde vært så greit å i det minste komme inn i en syklus igjen.
Har prøvd å google hva jeg kan forvente, men ble ikke noe klokere av det. Vi håper å være gravide innen september, slik at vi får termin i løpet av første halvår i 2021. Jeg tar gjerne enda et junibarn da, det hadde vært gøy å ha 3/3 barn med junibursdag.
Prøveperiode: Ikke begynt enda.
Kosttilskudd: Folat, jod og jern
Syklusdag: Aner ikke.
EL: Antagelig ikke nært forestående, knapt antydning til teststrek på EL-tester.
IKM: Aner ikke det heller.
Tre uker og tre dager siden operasjon, og ingen tegn til at noe som helst skal skje. Begge syklusappene mine (WomanLog Pro og Premom) maser om at jeg må legge inn mens, eller ta en graviditetstest. Lurer på om det beste er å bare slette alle tidligere sykluser, og starte på scratch? 
Veldig frustrerende hele greia.
Begynte på jobb i dag, etter ganske mange uker med sykmelding. Greit å starte på, men kjenner trivselen ikke er på topp. Uvante greier å være på jobb "alene" på denne tiden av året.
Kosttilskudd: Folat, jod og jern
Syklusdag: Aner ikke.
EL: Antagelig ikke nært forestående, knapt antydning til teststrek på EL-tester.
IKM: Aner ikke det heller.
Tre uker og tre dager siden operasjon, og ingen tegn til at noe som helst skal skje. Begge syklusappene mine (WomanLog Pro og Premom) maser om at jeg må legge inn mens, eller ta en graviditetstest.
Lurer på om det beste er å bare slette alle tidligere sykluser, og starte på scratch? Veldig frustrerende hele greia. Begynte på jobb i dag, etter ganske mange uker med sykmelding. Greit å starte på, men kjenner trivselen ikke er på topp. Uvante greier å være på jobb "alene" på denne tiden av året.
Prøveperiode: PP1
Kosttilskudd: Folat, jod og jern.
Syklusdag: CD1
EL: Forhåpentligvis mellom 2-6. mai en gang.
IKM: Mellom 16 og 18. mai.
Mensen.
Ganske sikker på at jeg ikke har hatt eggløsning, men forhåpentligvis slippes det et egg denne gangen.
Kosttilskudd: Folat, jod og jern.
Syklusdag: CD1
EL: Forhåpentligvis mellom 2-6. mai en gang.
IKM: Mellom 16 og 18. mai.
Mensen.
Ganske sikker på at jeg ikke har hatt eggløsning, men forhåpentligvis slippes det et egg denne gangen.
Last edited:
Hurra for mensen!Prøveperiode: Ikke begynt enda.
Kosttilskudd: Folat, jod og jern.
Syklusdag: CD1
EL: Forhåpentligvis mellom 2-6. mai en gang.
IKM: Mellom 16 og 18. mai.
Mensen.
Prøveperiode: PP1
Kosttilskudd: Folat, jod og jern.
Syklusdag: CD 4
EL: Forhåpentligvis mellom 2-6. mai en gang.
IKM: Mellom 16 og 18. mai
Snart ferdig overstått mens. Varighet ser ut til å være lik normalen, men mengden er noe mindre (antagelig fordi jeg ikke har hatt eggløsning?).
Mens vi venter på EL, har jeg bestemt meg for å ta noen grep med tanke på vekta. Jeg veide 62kg når jeg ble gravid med femåringen, og gikk opp til 75kg i løpet av svangerskapet. Gikk ned noen kg, for så å gå opp til 84kg i svangerskapet med lillebror. Nå ligger jeg på rett over 80kg, og har bikket over til overvekt på BMI (og det er ikke på grunn av muskler). Jeg er helt håpløs på å snope i skapet, og er helt avhengig av cola - får/fikk i meg sykt mye flytende kalorier. 
Nå har jeg vært "uten" cola siden forrige mandag, og det går overraskende bra. Unnet meg selv en halvliter fredag, og en halvliter lørdag, og greide å holde meg til det. Hvis jeg kutter ut snoping og brus, stopper å spise når jeg faktisk er mett og beveger meg litt mer, så bør det gå nedover.
Kosttilskudd: Folat, jod og jern.
Syklusdag: CD 4
EL: Forhåpentligvis mellom 2-6. mai en gang.
IKM: Mellom 16 og 18. mai
Snart ferdig overstått mens. Varighet ser ut til å være lik normalen, men mengden er noe mindre (antagelig fordi jeg ikke har hatt eggløsning?).
Mens vi venter på EL, har jeg bestemt meg for å ta noen grep med tanke på vekta. Jeg veide 62kg når jeg ble gravid med femåringen, og gikk opp til 75kg i løpet av svangerskapet. Gikk ned noen kg, for så å gå opp til 84kg i svangerskapet med lillebror. Nå ligger jeg på rett over 80kg, og har bikket over til overvekt på BMI (og det er ikke på grunn av muskler).
Jeg er helt håpløs på å snope i skapet, og er helt avhengig av cola - får/fikk i meg sykt mye flytende kalorier. Nå har jeg vært "uten" cola siden forrige mandag, og det går overraskende bra. Unnet meg selv en halvliter fredag, og en halvliter lørdag, og greide å holde meg til det. Hvis jeg kutter ut snoping og brus, stopper å spise når jeg faktisk er mett og beveger meg litt mer, så bør det gå nedover.
Det er så utgjort at ikke amming = vektnedgang uansett hva man spiser. Jeg har gått fra overvekt til fedme iløpet av tre svangerskap (sånn egen er jeg bare for kort altså).
Amming er i hvert fall ikke lik vektnedgang her i gården. Fader altså, nå må jeg bare ta meg på tak. Og skulle jeg ikke gå noe særlig ned, så blir jeg i hvert fall sunnere.
Er det samme her.
Og da jeg slutta å amme J var jeg jo gravid på nytt igjen og vekta raste videre opp. 