Da ryker eeeeeeendelig stellebordet ut.
For noen år siden uttalte jeg i frustrasjon til naboen: du merker når minstemor har sluttet med bleier for da ryker stellebordet rett ut, og havnet sikkert i hagen
Vel. Hun fyller snart 7. Om bare noen uker er det 7 år siden hun nyfødt ble lagt på det stellebordet og fikk på seg sin aller første lille bleie og body og båret opp i stuen for å treffe sin bestemor.
Men det stellebordet er en kommode, hvor skuffene har herket noen år, derav den uttalen. Det ble kjøpt til vår første lille baby, han som er 14 år og får av strengen om noen dager. Det har gjort nytten sin. Ene skuffen har ikke gått igjen på lenge og stått åpen og for et par uker siden skle det hele ut og holdt på å velte, så jeg tok ut skuffen. Den har stått på gulvet forran kommoden siden.
Sist helg snakket mannen om en plan han hadde, og i dag iverksatte han den. Ut med stellebordet, inn med en lik hylle som den som står i hjørnet, men altså en meter unna, og hyller mellom dem, som kan lager av hobbyplater og fester emd vinkler.
Spent på hvor praktisk dette blir, men verre enn den falleferdige kommoden full av rusk og rask kan det ikke bli
Men så har du mine unger da. Den nevnte snart 7 år gamle jenta. Gråter. Så mange minner. Vi kan da ikke kvitte oss med den! Fra hun var liten!!!
Og 14 åringen. Kaste den? Nei!
Jo, det kommer til å skje. Men dette er grunnen til at jeg ikke får gitt lille nevø brukt duplo til jul slik moren ønsker ham. Ungene nekter å oppgi sin. Bror min solgte duplo etter sine unger, jeg så den på fb flere ganger men så når jeg spurte om å få kjøpe den, så hadde han desverre allerede solgt den. Og mine unger. Nei. Minste har begynt å leke med duplo igjen. Det er kjempegøy!!! Så, ja.
Sånn går nå dagene.
Men det stellebordet skal ut. Midlertidig i garasjen tenker jeg. Så ryker det sammen med de gamle vinduene enten det blir en henger til fyllinga eller en container, vi får se.