Desember 2022

[Veientilbabylykke]

Dagens test er blendahvit Rugedag 5, 19 dpo. Jeg er så redd for at jeg aldri skal bli gravid igjen Det å ha vært gravid og kjent den gode følelsen, men sitte her uten et barn er helt forferdelig. Fire år siden jeg mistet til neste år, og det er sårt å enda ikke ha et barn Samtidig vet jeg ikke hvor lenge samboeren holder ut. Hun er nær bristepunktet etter hvert forsøk.. Vi har forskjellige grenser for hvor mye vi orker. Jeg kunne holdt på i det uendelige, fordi jeg har så lyst på barn, mens hun er litt der at vi må godta det om det ikke går, og at hun vil ha et liv igjen snart uten forsøk og nedturer. Men samtidig synes jeg det er så trist at hun er i ferd med å gi opp. For de to første forsøkende endte i avbrutt, noe som var veldig vondt, men tredje uttak endte med to blastocyst, fersk forsøk lyktes ikke, og det det siste ble fryst ned (det jeg ruger på nå). Hun er så lei og sier vi aldri lykkes, men det eneste jeg ser er at vi går riktig vei.. Endelig fikk vi et forsøk som endte med innsett, og jeg prøver få hun til å tenke positiv over de små skrittene, men hun er ikke bygd sånn. Vi går offentlig, så har egentlig to innsett igjen som jeg ønsket bruke før vi gir opp meg, men hun ser ikke at vi går fremover. Jeg tenker at vi er nærmere nå enn tidligere, og at legene har funnet ut hva som funker for kroppen min.

Jeg prøver å være positiv ovenfor henne, men jeg kjenner jeg blir veldig trist over kun en strek.. Dessuten føler jeg ikke vi har prøvd så lenge heller, selv om det er mange år siden vi mistet. Vi har hatt to år med pause pga fuckings corona. Vi har hatt fem insemineringer og to innsett. Det er en del, men det er ikke så mye at jeg gir opp. Men samboeren synes det er uendelig lenge. Noen har har vært borti samme «problemstilling» som kan komme med noen råd?

Stemmer det at fryseforsøk kan ta lenger tid før det gir utslag/fester seg? Mener å ha lest det en plass, og håper så veldig at det stemmer..

Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er tilfellet, men da jeg var gravid sist, i 2019 (men mistet) så kjente jeg ligsmentsmerter og tidlige tegn på graviditet. Nå kjenner jeg ingenting annet enn litt murringer, men går på lutinus så det kan like gjerne være derfor...

 

[Engelpia]

Dagens test er blendahvit Rugedag 5, 19 dpo. Jeg er så redd for at jeg aldri skal bli gravid igjen Det å ha vært gravid og kjent den gode følelsen, men sitte her uten et barn er helt forferdelig. Fire år siden jeg mistet til neste år, og det er sårt å enda ikke ha et barn Samtidig vet jeg ikke hvor lenge samboeren holder ut. Hun er nær bristepunktet etter hvert forsøk.. Vi har forskjellige grenser for hvor mye vi orker. Jeg kunne holdt på i det uendelige, fordi jeg har så lyst på barn, mens hun er litt der at vi må godta det om det ikke går, og at hun vil ha et liv igjen snart uten forsøk og nedturer. Men samtidig synes jeg det er så trist at hun er i ferd med å gi opp. For de to første forsøkende endte i avbrutt, noe som var veldig vondt, men tredje uttak endte med to blastocyst, fersk forsøk lyktes ikke, og det det siste ble fryst ned (det jeg ruger på nå). Hun er så lei og sier vi aldri lykkes, men det eneste jeg ser er at vi går riktig vei.. Endelig fikk vi et forsøk som endte med innsett, og jeg prøver få hun til å tenke positiv over de små skrittene, men hun er ikke bygd sånn. Vi går offentlig, så har egentlig to innsett igjen som jeg ønsket bruke før vi gir opp meg, men hun ser ikke at vi går fremover. Jeg tenker at vi er nærmere nå enn tidligere, og at legene har funnet ut hva som funker for kroppen min.

Jeg prøver å være positiv ovenfor henne, men jeg kjenner jeg blir veldig trist over kun en strek.. Dessuten føler jeg ikke vi har prøvd så lenge heller, selv om det er mange år siden vi mistet. Vi har hatt to år med pause pga fuckings corona. Vi har hatt fem insemineringer og to innsett. Det er en del, men det er ikke så mye at jeg gir opp. Men samboeren synes det er uendelig lenge. Noen har har vært borti samme «problemstilling» som kan komme med noen råd?

Stemmer det at fryseforsøk kan ta lenger tid før det gir utslag/fester seg? Mener å ha lest det en plass, og håper så veldig at det stemmer..

Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er tilfellet, men da jeg var gravid sist, i 2019 (men mistet) så kjente jeg ligsmentsmerter og tidlige tegn på graviditet. Nå kjenner jeg ingenting annet enn litt murringer, men går på lutinus så det kan like gjerne være derfor...

Vet ikke helt hva jeg skal si for her er det jeg som holder på å gi opp og samboeren som fortsatt har trua lei av sprøyter og dårlig form, 7 og siste stimuleeingsrunde jeg krysser alt for deg når er testdag?

 

[Engelpia]

Da fikk jeg svar fra klinikken, ny ultralyd fredag også uttak i neste uke. Nå er jeg bare livredd at de på str 12 og 13 mm skal bli overmoden og er livredd nå for at det skal bli enda flere eggposer og jeg nesten skal sprekke om dere skjønner hva jeg mener

 

[HildeFraNordSør]

Da fikk jeg svar fra klinikken, ny ultralyd fredag også uttak i neste uke. Nå er jeg bare livredd at de på str 12 og 13 mm skal bli overmoden og er livredd nå for at det skal bli enda flere eggposer og jeg nesten skal sprekke om dere skjønner hva jeg mener

Trodde ikke det var fare for overmoden før de er over 24, eller husker jeg feil? Håper uka går fort og smertefritt for deg!

 

[Engelpia]

Trodde ikke det var fare for overmoden før de er over 24, eller husker jeg feil? Håper uka går fort og smertefritt for deg!

Ja kan kanskje stemme det bare hengt meg litt opp i at klinikken vil ha 3 på 17 mm før uttak. Håper bare jeg ikke får enda flere folikkler nå, holder med de jeg har

 

[HildeFraNordSør]

Dagens test er blendahvit Rugedag 5, 19 dpo. Jeg er så redd for at jeg aldri skal bli gravid igjen Det å ha vært gravid og kjent den gode følelsen, men sitte her uten et barn er helt forferdelig. Fire år siden jeg mistet til neste år, og det er sårt å enda ikke ha et barn Samtidig vet jeg ikke hvor lenge samboeren holder ut. Hun er nær bristepunktet etter hvert forsøk.. Vi har forskjellige grenser for hvor mye vi orker. Jeg kunne holdt på i det uendelige, fordi jeg har så lyst på barn, mens hun er litt der at vi må godta det om det ikke går, og at hun vil ha et liv igjen snart uten forsøk og nedturer. Men samtidig synes jeg det er så trist at hun er i ferd med å gi opp. For de to første forsøkende endte i avbrutt, noe som var veldig vondt, men tredje uttak endte med to blastocyst, fersk forsøk lyktes ikke, og det det siste ble fryst ned (det jeg ruger på nå). Hun er så lei og sier vi aldri lykkes, men det eneste jeg ser er at vi går riktig vei.. Endelig fikk vi et forsøk som endte med innsett, og jeg prøver få hun til å tenke positiv over de små skrittene, men hun er ikke bygd sånn. Vi går offentlig, så har egentlig to innsett igjen som jeg ønsket bruke før vi gir opp meg, men hun ser ikke at vi går fremover. Jeg tenker at vi er nærmere nå enn tidligere, og at legene har funnet ut hva som funker for kroppen min.

Jeg prøver å være positiv ovenfor henne, men jeg kjenner jeg blir veldig trist over kun en strek.. Dessuten føler jeg ikke vi har prøvd så lenge heller, selv om det er mange år siden vi mistet. Vi har hatt to år med pause pga fuckings corona. Vi har hatt fem insemineringer og to innsett. Det er en del, men det er ikke så mye at jeg gir opp. Men samboeren synes det er uendelig lenge. Noen har har vært borti samme «problemstilling» som kan komme med noen råd?

Stemmer det at fryseforsøk kan ta lenger tid før det gir utslag/fester seg? Mener å ha lest det en plass, og håper så veldig at det stemmer..

Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er tilfellet, men da jeg var gravid sist, i 2019 (men mistet) så kjente jeg ligsmentsmerter og tidlige tegn på graviditet. Nå kjenner jeg ingenting annet enn litt murringer, men går på lutinus så det kan like gjerne være derfor...

Jeg tror femte rugedag er for tidlig å avskrive dette forsøket. Og symptomer kan nok sikkert variere fra svangerskap til svangerskap, og påvirkes av medisiner, så jeg tror du må bare holde meg med selskap og vente på testresultatene de neste dagene. Jeg er selv bekymret for at jeg ikke har vært frossen og ikke hatt mer murringer , så jeg skjønner godt hvordan du har det.
Litt annerledes situasjon hos oss; det er jeg som er mest gira på baby, som har vært gjennom mest for å oppnå det, og også mest klar for å gi opp nå. Vet ikke helt hva jeg skal si, jeg skjønner godt begge sider. Kanskje sjekke lengtetid.no og fertilitetscoachen_ på instagram?

 

[PippiLangstrømpe]

Hvor vanlig tror dere festeblødning er? Blir så opphengt i at jeg ikke har sett noe til det… og føler meg helt vanlig.. så da mister jeg liksom litt tro på at dette har gått veien hadde innsett på dag 4 og er på dag 7 nå.. Er det riktig å gå ut fra at den nå har festet seg eller ikke? Eller kan den kanskje feste seg dag 7 også?

 

[Ekornet]

Hvor vanlig tror dere festeblødning er? Blir så opphengt i at jeg ikke har sett noe til det… og føler meg helt vanlig.. så da mister jeg liksom litt tro på at dette har gått veien hadde innsett på dag 4 og er på dag 7 nå.. Er det riktig å gå ut fra at den nå har festet seg eller ikke? Eller kan den kanskje feste seg dag 7 også?

Etter min forståelse er det like vanlig med som uten! Så det at du ikke har sett noe til festeblødning betyr ikke at dette ikke har gått veien

 

[Engelpia]

Ett spørsmål, er det noen som har hatt over 20 folikkler hvor det har blitt fersk forsøk og ikke totalfrys?

 

[PippiLangstrømpe]

Etter min forståelse er det like vanlig med som uten! Så det at du ikke har sett noe til festeblødning betyr ikke at dette ikke har gått veien

Takk, det er jo selvsagt det jeg håper å høre! Man vil jo helst kjenne på håpet i disse dagene Og jeg veeet jo egentlig at det ikke er veldig vanlig med symptomer heller.. er så lett å bli motløs!

 

[Sofia87]

Her er resultatet etter ultralyd i dag, 22 folikkler, 19 på venstre side og 3 på høyre side. Ikke rart jeg har hatt ubehag slimhinna var på 11 mm, spent på hvor mange dager ekstra jeg må gå på sprøyter nå

Dette høres jo lovende ut! Krysser fingrene for deg

 

[Sofia87]

Ett spørsmål, er det noen som har hatt over 20 folikkler hvor det har blitt fersk forsøk og ikke totalfrys?

Ja det har jeg
Var mildt overstimulert, men fikk sette inn blasto likevel etter de hadde sett på blodprøvesvar innsettdagen. De tømte vel 23 på meg den gangen, fikk 15 egg.

 

[Sofia87]

Alt så bra ut på UL i dag. Skal ha innsett mandag neste uke
I tillegg til cyclogest morgen og kveld skulle jeg også ta Prolutex, aldri vært snakk om det tidligere så ble veldig positivt overrasket over at de ville sette meg på ekstra progesteron. Mulig pga siste MA + kjemisk forrige innsett.
Noen av dere med erfaring med Prolutex?

 

[lillespøn]

Jeg kan settes på ruger Ikke så aktiv her inne med skrivingen, men leser og følger med på dere andre. Glad det ble innsett, men er litt tilbakeholden med å føle så mye, vil heller bli positivt overrasket ved behov

 

[Sandy01]

M

Jeg kan settes på ruger Ikke så aktiv her inne med skrivingen, men leser og følger med på dere andre. Glad det ble innsett, men er litt tilbakeholden med å føle så mye, vil heller bli positivt overrasket ved behov

så hyggelige nyheter! Gleder meg på dine vegne.
det er forståelig at man er tilbakeholden. Er jo en slags forsvars mekanisme. Jeg føler meg alltid litt både og selv.. så ønsker jet å glede meg Når jeg kan og tenker at det skal gå fint, men med en liten på skuldra som forteller deg noe annet.

Snakker vel for alle når jeg sier at vi har troa for deg og gleder oss med deg!

 

[Engelpia]

Ja det har jeg
Var mildt overstimulert, men fikk sette inn blasto likevel etter de hadde sett på blodprøvesvar innsettdagen. De tømte vel 23 på meg den gangen, fikk 15 egg.

Ah jeg får vite fredag om det blir totalfrys når jeg skal på siste ultralyd her jeg bor. Da blir det event 2 gonapeptyl i stedet for ovitrelle

 

[Engelpia]

Alt så bra ut på UL i dag. Skal ha innsett mandag neste uke
I tillegg til cyclogest morgen og kveld skulle jeg også ta Prolutex, aldri vært snakk om det tidligere så ble veldig positivt overrasket over at de ville sette meg på ekstra progesteron. Mulig pga siste MA + kjemisk forrige innsett.
Noen av dere med erfaring med Prolutex?

Så bra jeg brukte prolutex i forbindelse med endometrio testen jeg tok i september. Mye bedre å ta enn cyclogest da prolutex er sprøyter. Men jeg ble veldig kvalm. Skal ta prolutex denne gangen og og da sku jeg få resept på kvalme stllende

 

[Ekornet]

Takk, det er jo selvsagt det jeg håper å høre! Man vil jo helst kjenne på håpet i disse dagene Og jeg veeet jo egentlig at det ikke er veldig vanlig med symptomer heller.. er så lett å bli motløs!

Så forståelig! Mitt inntrykk er at ALT er normalt i IVF-verdenen, altså at man kan ha masse symptomer, eller ingen symptomer. Ønsker deg masse lykke til

 

[lillespøn]

M

så hyggelige nyheter! Gleder meg på dine vegne.
det er forståelig at man er tilbakeholden. Er jo en slags forsvars mekanisme. Jeg føler meg alltid litt både og selv.. så ønsker jet å glede meg Når jeg kan og tenker at det skal gå fint, men med en liten på skuldra som forteller deg noe annet.

Snakker vel for alle når jeg sier at vi har troa for deg og gleder oss med deg!

Tusen takk for hyggelig melding Ja, det er absolutt en forsvarsmekanisme. De to første forsøkene her har jeg vært skikkelig optimistisk og kjent på godfølelsen, men jeg orker bare ikke nå Må bare vente og se hva som skjer.

 

[Mandelen]

Dagens test er blendahvit Rugedag 5, 19 dpo. Jeg er så redd for at jeg aldri skal bli gravid igjen Det å ha vært gravid og kjent den gode følelsen, men sitte her uten et barn er helt forferdelig. Fire år siden jeg mistet til neste år, og det er sårt å enda ikke ha et barn Samtidig vet jeg ikke hvor lenge samboeren holder ut. Hun er nær bristepunktet etter hvert forsøk.. Vi har forskjellige grenser for hvor mye vi orker. Jeg kunne holdt på i det uendelige, fordi jeg har så lyst på barn, mens hun er litt der at vi må godta det om det ikke går, og at hun vil ha et liv igjen snart uten forsøk og nedturer. Men samtidig synes jeg det er så trist at hun er i ferd med å gi opp. For de to første forsøkende endte i avbrutt, noe som var veldig vondt, men tredje uttak endte med to blastocyst, fersk forsøk lyktes ikke, og det det siste ble fryst ned (det jeg ruger på nå). Hun er så lei og sier vi aldri lykkes, men det eneste jeg ser er at vi går riktig vei.. Endelig fikk vi et forsøk som endte med innsett, og jeg prøver få hun til å tenke positiv over de små skrittene, men hun er ikke bygd sånn. Vi går offentlig, så har egentlig to innsett igjen som jeg ønsket bruke før vi gir opp meg, men hun ser ikke at vi går fremover. Jeg tenker at vi er nærmere nå enn tidligere, og at legene har funnet ut hva som funker for kroppen min.

Jeg prøver å være positiv ovenfor henne, men jeg kjenner jeg blir veldig trist over kun en strek.. Dessuten føler jeg ikke vi har prøvd så lenge heller, selv om det er mange år siden vi mistet. Vi har hatt to år med pause pga fuckings corona. Vi har hatt fem insemineringer og to innsett. Det er en del, men det er ikke så mye at jeg gir opp. Men samboeren synes det er uendelig lenge. Noen har har vært borti samme «problemstilling» som kan komme med noen råd?

Stemmer det at fryseforsøk kan ta lenger tid før det gir utslag/fester seg? Mener å ha lest det en plass, og håper så veldig at det stemmer..

Jeg vet jo at det ikke nødvendigvis er tilfellet, men da jeg var gravid sist, i 2019 (men mistet) så kjente jeg ligsmentsmerter og tidlige tegn på graviditet. Nå kjenner jeg ingenting annet enn litt murringer, men går på lutinus så det kan like gjerne være derfor...

5 dager etter innsett er alt for tidlig å teste. Kun få som får utslag da. Til og med på tidlig test. Hvit test på rugedag 9 er liten sjangse. Så hold ut. Hvis jeg var deg ville jeg ventet å teste til 8dp5dt

Skjønner at dere er lei. Det er skikkelig kjipt på så mange måter når det ikke funker.

Men fir deres del er det masse dager igjen med ruging. Bare å Google 5dp5dt bfn success stories. Mange har fått bfp seinere.

Styrkeklem