Dagbok om MA i første svangerskap og babyreisen videre

[Vil ha nummer tre]

Takk for fine ord, snille Terapi å skrive og så god støtte å få her inne.

Jeg og du var jo akkurat like langt husket jeg fra augustgruppa. Håper virkelig, virkelig, virkelig at du slipper å gå gjennom det. Har du mistet symptomer eller har du «bare» dårlig magefølelse? Huff, den UL er bare for nervepirrende og jævlig. Samtidig greit å bare få vite uansett utfall når man er såpass bekymret

Det skjønner jeg. Jeg syns det er terapi å lese om andres opplevelser og hvor godt dere damer takler det meste oppi noe av det vondeste dere opplever


Ja, det var vi Og det er dessverre flere som har «forsvunnet» fra den gruppa

Takk, jeg krysser fingrene for det og håper at det går fint! Symptomene kommer og går hele tiden, og det gjorde det da jeg gikk gravid med de to andre også. Er mer en slags dårlig magefølelse jeg har Men ja, det er som du sier, jeg trenger å bare vite uansett hvilken vei det går sånn at jeg slipper å være i uvitenhet!! Er kanskje mest sistnevnte som plager meg skikkelig og som gir meg litt dårlig magefølelse. De andre svangerskapene mine har jeg jo vært på tul 6+noe, 8+noe og så mellom uke 10-12. Mens nå blir første når jeg er 9+1 og jeg har ikke peiling på om fosteret noen gang har leve inni der… men men. Tiden vil vise.

Ønsker deg alt vel framover og at du får støtte av de rundt deg

 

[gjest321]

Det skjønner jeg. Jeg syns det er terapi å lese om andres opplevelser og hvor godt dere damer takler det meste oppi noe av det vondeste dere opplever


Ja, det var vi Og det er dessverre flere som har «forsvunnet» fra den gruppa

Takk, jeg krysser fingrene for det og håper at det går fint! Symptomene kommer og går hele tiden, og det gjorde det da jeg gikk gravid med de to andre også. Er mer en slags dårlig magefølelse jeg har Men ja, det er som du sier, jeg trenger å bare vite uansett hvilken vei det går sånn at jeg slipper å være i uvitenhet!! Er kanskje mest sistnevnte som plager meg skikkelig og som gir meg litt dårlig magefølelse. De andre svangerskapene mine har jeg jo vært på tul 6+noe, 8+noe og så mellom uke 10-12. Mens nå blir første når jeg er 9+1 og jeg har ikke peiling på om fosteret noen gang har leve inni der… men men. Tiden vil vise.

Ønsker deg alt vel framover og at du får støtte av de rundt deg

Håper magefølelsen tar feil!! Jeg krysser fingrene for deg! Masse lykke til!

Tusen, tusen takk

 

[gjest321]

Dag 6 etter cytotec.

Nå har jeg endelig sluttet å blø. Spotter litt brunt, men kan endelig sove uten truse og bind igjen Små gleder si. Håper og tror kroppen har ordnet opp i det nå. Jeg får fremdeles to veldig tydelige streker på g-test, så ikke godt å si når hcg’en er ute av kroppen.

Har en del tanker om prøvingen videre. Jeg tenker det kan være vanskelig å tracke EL med det første pga hcg i kroppen. Tenker derfor at vi begynner å legge aksjer den dagen jeg ikke spotter lengre og ca hver 2-3 dag frem til evt TR kommer. Kan ikke se for meg at vi skal være så heldig at det klaffer før TR kommer, men kjenner at jeg bare har lyst til å utnytte hver bidige EL nå. Har snakket med samboer om dette også, om at vi må prøve å passe på at ikke en av oss er bortreist under EL fremover. Føler meg litt hysterisk, men heldigvis hadde han forståelse for det. Han er ikke nærheten like «stresset» som meg, selv om han også er klar for barn. Han ble veldig trist av MA’en, men forholder seg til det hele på en mye mer rasjonell måte. Kanskje naturlig når han ikke kjenner noe på kroppen og vet at det eneste han kan og må, er å «bring the juice», haha. Han har uansett vært en utrolig støtte for meg gjennom dette og føler faktisk vi har kommet nærmere hverandre. Så shout out til alle partnere som står stødig ved vår side gjennom opp og nedturene i denne reisen Hvordan er deres partnere på den fronten, damer?

 

[Luna94]

Dag 6 etter cytotek.

Nå har jeg endelig sluttet å blø. Spotter litt brunt, men kan endelig sove uten truse og bind igjen Små gleder si. Håper og tror kroppen har ordnet opp i det nå. Jeg får fremdeles to veldig tydelige streker på g-test, så ikke godt å si når hcg’en er ute av kroppen.

Har en del tanker om prøvingen videre. Jeg tenker det kan være vanskelig å tracke EL med det første pga hcg i kroppen. Tenker derfor at vi begynner å legge aksjer den dagen jeg ikke spotter lengre og ca hver 2-3 dag frem til evt TR kommer. Kan ikke se for meg at vi skal være så heldig at det klaffer før TR kommer, men kjenner at jeg bare har lyst til å utnytte hver bidige EL nå. Har snakket med samboer om dette også, om at vi må prøve å passe på at ikke en av oss er bortreist under EL fremover. Føler meg litt hysterisk, men heldigvis hadde han forståelse for det. Han er ikke nærheten like «stresset» som meg, selv om han også er klar for barn. Han ble veldig trist av MA’en, men forholder seg til det hele på en mye mer rasjonell måte. Kanskje naturlig når han ikke kjenner noe på kroppen og vet at det eneste han kan og må, er å «bring the juice», haha. Han har uansett vært en utrolig støtte for meg gjennom dette og føler faktisk vi har kommet nærmere hverandre. Så shout out til alle partnere som står stødig ved vår side gjennom opp og nedturene i denne reisen Hvordan er deres partnere på den fronten, damer?

Kjenner meg igjen i alt du skriver! Det her ned å ikke miste sjansen, benytte hver mulighet, og nærmest bli besatt av å prøve etter å mistet... det er tøft og slitsomt, men er jo det som holder håper oppe også? Å bli gravid igjen heldigvis var mannen også med på det etter vi mista at må skal vi prøve og blir en del plikt sex men igjen, en vil jo bli gravid..
Har vært veldig heldig med mannen som har støtta meg, men som du også skriver så er nok menn mer rasjonelle fordi de også ikke kjenner det fysisk og heller psykisk på samme måte, men godt å ha støtta deres
Håper spiren sitter fort igjen, og hele veien

 

[gjest321]

Kjenner meg igjen i alt du skriver! Det her ned å ikke miste sjansen, benytte hver mulighet, og nærmest bli besatt av å prøve etter å mistet... det er tøft og slitsomt, men er jo det som holder håper oppe også? Å bli gravid igjen heldigvis var mannen også med på det etter vi mista at må skal vi prøve og blir en del plikt sex men igjen, en vil jo bli gravid..
Har vært veldig heldig med mannen som har støtta meg, men som du også skriver så er nok menn mer rasjonelle fordi de også ikke kjenner det fysisk og heller psykisk på samme måte, men godt å ha støtta deres
Håper spiren sitter fort igjen, og hele veien

Takk snille, håper også det Håper alt går bra videre for deg også! Godt å høre du også har god støtte i mannen din etter alt dere har vært gjennom. Vi var heldige der da

 

[gjest321]

Tunge tanker…

Denne dagboken er kjekk å ha nå. Nå har jeg et skikkelig tungt øyeblikk. Jeg hørt noe i en pod som trigget meg skikkelig. Jeg fikk helt angst for at samboeren min plutselig skal forlate meg og at jeg sitter der alene og barnløs som 33 åring. Jeg har tidligere i livet hatt en frykt for å bli forlatt, men jeg har ingen rasjonell grunn til å frykte det nå. Forholdet mitt er stabilt og fint. Helt tydelig at denne opplevelsen har ristet grunnmuren min og hentet frem gammelt skrot. Så jævla dritt! Akkurat nå er jeg skikkelig lei meg. Men, jeg skal gjøre noe lystbetont senere i dag og reise meg igjen. Jeg har kommet meg gjennom mye tungt tidligere i livet og det skal jeg gjøre denne gangen også.

Håper på et mer positivt innlegg neste gang

 

[Sola19911]

Tunge tanker…

Denne dagboken er kjekk å ha nå. Nå har jeg et skikkelig tungt øyeblikk. Jeg hørt noe i en pod som trigget meg skikkelig. Jeg fikk helt angst for at samboeren min plutselig skal forlate meg og at jeg sitter der alene og barnløs som 33 åring. Jeg har tidligere i livet hatt en frykt for å bli forlatt, men jeg har ingen rasjonell grunn til å frykte det nå. Forholdet mitt er stabilt og fint. Helt tydelig at denne opplevelsen har ristet grunnmuren min og hentet frem gammelt skrot. Så jævla dritt! Akkurat nå er jeg skikkelig lei meg. Men, jeg skal gjøre noe lystbetont senere i dag og reise meg igjen. Jeg har kommet meg gjennom mye tungt tidligere i livet og det skal jeg gjøre denne gangen også.

Håper på et mer positivt innlegg neste gang

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver her. Og jeg kan plutselig sitte med slike tanker jeg også. Skremmende ofte..
så må bare si at du er ikke alene. Frykten for å bli forlatt, sitte det alene og barnløs er helt grusom.
Jeg har kommet frem til at det er en type forsvarsmekanisme for frykten. At man «forbereder» seg på at det kan skje. Så man ser for seg alle mulige varianter av hvordan det er å sitte der alene.

Så du er ikke alene å være livredd for å sitte der alene og barnløs i en alder av 33. Og jeg tror det er mer sårbart nå enn det har vært hvor eldre man blir

 

[gjest321]

Jeg vil bare si at jeg kjenner meg SÅ igjen i det du skriver her. Og jeg kan plutselig sitte med slike tanker jeg også. Skremmende ofte..
så må bare si at du er ikke alene. Frykten for å bli forlatt, sitte det alene og barnløs er helt grusom.
Jeg har kommet frem til at det er en type forsvarsmekanisme for frykten. At man «forbereder» seg på at det kan skje. Så man ser for seg alle mulige varianter av hvordan det er å sitte der alene.

Så du er ikke alene å være livredd for å sitte der alene og barnløs i en alder av 33. Og jeg tror det er mer sårbart nå enn det har vært hvor eldre man blir

Takk for at du deler Det hjelper å vite at man ikke er alene om å ha sånne tanker. Grusomt når det står på! Får bare reise seg igjen og jobbe videre med seg selv

 

[Luna94]

Tunge tanker…

Denne dagboken er kjekk å ha nå. Nå har jeg et skikkelig tungt øyeblikk. Jeg hørt noe i en pod som trigget meg skikkelig. Jeg fikk helt angst for at samboeren min plutselig skal forlate meg og at jeg sitter der alene og barnløs som 33 åring. Jeg har tidligere i livet hatt en frykt for å bli forlatt, men jeg har ingen rasjonell grunn til å frykte det nå. Forholdet mitt er stabilt og fint. Helt tydelig at denne opplevelsen har ristet grunnmuren min og hentet frem gammelt skrot. Så jævla dritt! Akkurat nå er jeg skikkelig lei meg. Men, jeg skal gjøre noe lystbetont senere i dag og reise meg igjen. Jeg har kommet meg gjennom mye tungt tidligere i livet og det skal jeg gjøre denne gangen også.

Håper på et mer positivt innlegg neste gang

Det er når en har kommet litt over situasjonen en står i en innser hvor steinen faktisk er, hvor mye en kan tåle! Håper du får bedre dager snart

 

[Sola19911]

Takk for at du deler Det hjelper å vite at man ikke er alene om å ha sånne tanker. Grusomt når det står på! Får bare reise seg igjen og jobbe videre med seg selv

Ja. Det er skikkelig kjipt. Og små ting får en til å katastrofe tenke alt mulig. Men det er hjelper å vite at man ikke er alene ja

 

[Brukernavn90]

Hei! Jeg kjenner det langt i hjerte det du skriver.. hvor langt var du på vei denne gangen? Trodde selv jeg var 10+1 i dag, men hadde en dårlig magefølelse og dro på privat Ul. Fikk bekreftet den dårlige følelse, jeg er i en MA.. fosteret stoppet på 9+2. når gruer jeg skikkelig for veien videre..

 

[LilleVimsen]

Utrolig trist å høre at du mistet Føler virkelig med deg! Vært gjennom det selv - mistet i uke 7+4, oppdaget på UL i uke 12+1. Det er så utrolig vondt å miste! Jeg er gravid igjen nå i uke 6, og kjenner på frykten for å miste igjen hele tiden… Tror den alltid på en måte vil være der - frykten for at noe er galt.

Man klarer å komme seg videre, men det er utrolig tungt når man står midt oppi det. Da er det godt å ha samboer og folk rundt seg til støtte. Ikke mist håpet, snart er det din tur til å stå der med en terminspire Ta vare på deg selv

 

[Tia]

Då leit å høre at hodet har hatt en tung dag, godt å komme seg ut og få tankene over på noe annet med noe gøy. Håper det gjør susen for deg

 

[gjest321]

Hei! Jeg kjenner det langt i hjerte det du skriver.. hvor langt var du på vei denne gangen? Trodde selv jeg var 10+1 i dag, men hadde en dårlig magefølelse og dro på privat Ul. Fikk bekreftet den dårlige følelse, jeg er i en MA.. fosteret stoppet på 9+2. når gruer jeg skikkelig for veien videre..

Hei kjære du! Så utrolig lei meg for å høre at du også må gå gjennom det. Du var jo kommet såpass langt også Det er virkelig helt brutalt og så vondt. Bare skriv til meg på privat melding hvis du vil

 

[ElskerJesus♡]

Så utrolig vondt å lese hva du nå står midt oppi og hva du går gjennom Mange klemmer til deg! Oppdaget BO på UL i uke 8 i november 2020. I dag sitter jeg med en liten klump som akkurat har runda året, som kom til verden nesten på dagen ett år etter vi mistet lille i magen

Mistet også ein baby første søndag i advent i 2020, og fødte vår nydelige gutt som nå er over 1år første Søndag i advent 2021❤
Min baby, Håp, hadde også akkuratt dødd når me kom på sjukehuset, eg oppdaga det med dopler i slutten av uke 14. Det er ein tøff beskjed å få uansett, for babyen er allerede så ønska og så påtenkt i det sekundet ein ser to strekar ❤

 

[gjest321]

To uker siden den fatale beskjeden på UL.

Da var det plutselig gått to uker siden MA’en min ble oppdaget. På disse to ukene har jeg kjent på hele følelsesregisteret. Jeg har kjent på sorg over det som aldri ble, frykt for det som kommer, takknemlighet og kjærlighet for gode støttespillere. Jeg har også kjent på glede over dette forumet og å kunne være til støtte for andre i samme situasjon.
Jeg må si at jeg har møtt en versjon av meg selv som jeg, heldigvis, ikke treffer så ofte. Jeg har vært ekstremt sårbar og utsultet på trøst og omsorg. Jeg har grått på jobb, på bussen, på trening. Plutselig har det kommet over meg. Jeg har stilt høyere krav til både meg selv og de i rundt meg, jeg har vært mindre tålmodig og mer irritabel. Ikke minst har jeg kjent på en enorm utålmodighet rundt det å få bli gravid igjen. Samtidig har jeg også kjent at jeg føler meg sterk opp i alt dette. Jeg vet at jeg kommer meg gjennom dette og at det kommer til å bli bedre. Jeg vet også at jeg skal gjøre alt jeg kan for å få ønskebarna mine

Ellers så føles kroppen min helt normal nå. Alle fysiske tegn på graviditeten er borte nå, men G-test er fortsatt positiv. Spotter fortsatt litt også. Spent på om jeg får EL i nærmeste fremtid, og om jeg i det hele tatt oppdager det.

 

[Sola19911]

Vil bare sende deg en klem

 

[gjest321]

Vil bare sende deg en klem

Takk, snille du

 

[gjest321]

20 dager etter cytotec: Magesmerter, UL og time til hysteroskopi.

Jeg har i noen dager hatt litt magesmerter, i tillegg til at jeg fremdeles spotter og har positiv g-test, og tok derfor kontakt med gyn pol i går. Jeg var usikker på om smertene kunne skyldes evt rester/infeksjon eller om det skyldes IBS (irritabel tarm). Damen på gyn pol var i alle fall enig om at en sjekk kunne være greit.

Etter tre(!!) timer venting i dag fikk jeg komme inn. Faktisk samme lege som tok i mot meg sist. Men UL viste 13 ml/mm (??) rester. Det er heldigvis lav mistanke om infeksjon, men det ble tatt både blodprøver og prøver i livmor. Ellers fant de en cyste på eggstokken. Hun spurte om det var snakk om den sist, og det var det ikke. Hvis jeg forsto det riktig så trodde hun at cysten var der i forbindelse med EL (corpus luteum). Hun var ikke kvalifisert nok til å se hvor i løypa jeg var mtp EL, men sa det var noe fri væske i livmoren som det gjerne er ifb med EL. Vi har hatt samleie en gang for 4 dager siden(den ene dagen jeg nesten ikke spottet og tenkte jeg var ferdig). Men kroppen min kan umulig være klar for graviditet nå, så den sjansen er nok veldig lav.

Uansett, de sa at kroppen kan ordne opp i restene selv, men med tanke på at jeg har smerter så vil ha meg inn til hysteroskopi. Da går de vel inn med kamera og utstyr til å suge ut rester. Det var fort gjort og i lokalbedøvelse ble jeg fortalt. Får time innen 2 uker.

Har egentlig bare lyst til å gråte. Fader, som denne prosessen drar ut! Hadde håpet jeg bare var ferdig nå. Jeg vet at i den store sammenhengen så har ikke noen uker fra eller til noen betydning, men jeg ønsker så inderlig å bare komme i syklus igjen og starte fra scratch. Eneste positive med å måtte tilbake både i dag og en gang til, er at jeg har og får litt mer informasjon om ståa i kroppen. Det er gjerne bedre å vite enn å synse.

Hvis noen har erfaring med utskraping/hysteroskopi ca 4-5 uker etter cytotec vil jeg gjerne høre Både hvordan det var der og da og i tiden etterpå.

Update: beta hcg var 207 på dag 20 etter cytotec.

 

[Ellix]

20 dager etter cytotec: Magesmerter, UL og time til hysteroskopi.

Jeg har i noen dager hatt litt magesmerter, i tillegg til at jeg fremdeles spotter og har positiv g-test, og tok derfor kontakt med gyn pol i går. Jeg var usikker på om smertene kunne skyldes evt rester/infeksjon eller om det skyldes IBS (irritabel tarm). Damen på gyn pol var i alle fall enig om at en sjekk kunne være greit.

Etter tre(!!) timer venting i dag fikk jeg komme inn. Faktisk samme lege som tok i mot meg sist. Men UL viste 13 ml/mm (??) rester. Det er heldigvis lav mistanke om infeksjon, men det ble tatt både blodprøver og prøver i livmor. Ellers fant de en cyste på eggstokken. Hun spurte om det var snakk om den sist, og det var det ikke. Hvis jeg forsto det riktig så trodde hun at cysten var der i forbindelse med EL (corpus luteum). Hun var ikke kvalifisert nok til å se hvor i løypa jeg var mtp EL, men sa det var noe fri væske i livmoren som det gjerne er ifb med EL. Vi har hatt samleie en gang for 4 dager siden(den ene dagen jeg nesten ikke spottet og tenkte jeg var ferdig). Men kroppen min kan umulig være klar for graviditet nå, så den sjansen er nok veldig lav.

Uansett, de sa at kroppen kan ordne opp i restene selv, men med tanke på at jeg har smerter så vil ha meg inn til hysteroskopi. Da går de vel inn med kamera og utstyr til å suge ut rester. Det var fort gjort og i lokalbedøvelse ble jeg fortalt. Får time innen 2 uker.

Har egentlig bare lyst til å gråte. Fader, som denne prosessen drar ut! Hadde håpet jeg bare var ferdig nå. Jeg vet at i den store sammenhengen så har ikke noen uker fra eller til noen betydning, men jeg ønsker så inderlig å bare komme i syklus igjen og starte fra scratch. Eneste positive med å måtte tilbake både i dag og en gang til, er at jeg har og får litt mer informasjon om ståa i kroppen. Det er gjerne bedre å vite enn å synse.

Hvis noen har erfaring med utskraping/hysteroskopi ca 4-5 uker etter cytotec vil jeg gjerne høre Både hvordan det var der og da og i tiden etterpå.

Update: beta hcg var 207 på dag 20 etter cytotec.

Eg var inne til hysteroskopi og utskrapning for to år sidan. Mistanke om polypp i tillegg til restar. Det var vel 5-6 veker etter cytotec og hadde framleis blødningar. Dei fann kun restar etter ma som dei fjerna og blødninga gav seg nokre dagar seinare.
Fekk el to veker etter hysteroskopi og positiv g-test 9 dagar etter det igjen
Lykke til!