Sommeren 2018 fikk vi en gutt ved hjelp av ICSI
Det var forsøk nummer to. Tidligere hadde vi et IVF forsøk der jeg ble gravid med tvillinger, men mistet i uke 8/9.
Svangerskapet med lillegutt var absolutt ikke lett. Tror jeg var kvalm fra to dager etter innsett, og i alle fall 4 mnd frem i tid. Det beste var å ligge helt rolig med øynene igjen. Etter kvalmen begynte jeg å få kynnere og mye nedpress. Lillegutt lå i seteleie hele tiden, og det kjentes ut som han prøvde å sparke seg en åpning for å komme ut. I uke 29 var jeg til en tilfeldig gynekologundersøkelse og nevnte da at jeg hadde nedpress og kynnere veldig ofte. Viste seg da at Lillegutt prøvde å komme seg ut og måtte rett på sykehuset. Fikk lungemodningssprøyte og intravenøst for å roe kynnerne. Ble liggende på sykehuset i 4 uker. Fy flate da var jeg redd.
Lillegutt holdt seg i magen til termin, og da ente det med hastekeisersnitt.
Nå som vi er i gang med et søskenforsøk, skulle jeg ønske jeg hadde skrevet ned noen erfaringer, tanker og ikke minst bivirkninger fra siste runde. På grunn av dysleksi er jeg ikke noe glad i å skrive, så det var nok det som stoppet meg da.
Jeg er 39 år, og har nå to egg på frys. Har begynt prosessen med søskenforsøk, og har gått på Primolut og nå Progynova. Skal på kontroll på Rikshospitalet på mandag. Det jeg gruer meg mest til, eller syntes er vanskelig, er om egget overlever. Jeg blir helt satt ut av all type hormonstimulering, så tror ikke jeg orker en helt ny runde fra starten av. Men så er det noe med det at man fort glemmer hvor jævlig det var også
Nå er jeg i alle fall konstant trøtt, vondt i hodet, litt kvalm og lett hissig.
Hvis egget overlever opptining og jeg blir gravid, håper jeg på et litt mindre dramatisk svangerskap denne gangen
Det var forsøk nummer to. Tidligere hadde vi et IVF forsøk der jeg ble gravid med tvillinger, men mistet i uke 8/9.
Svangerskapet med lillegutt var absolutt ikke lett. Tror jeg var kvalm fra to dager etter innsett, og i alle fall 4 mnd frem i tid. Det beste var å ligge helt rolig med øynene igjen. Etter kvalmen begynte jeg å få kynnere og mye nedpress. Lillegutt lå i seteleie hele tiden, og det kjentes ut som han prøvde å sparke seg en åpning for å komme ut. I uke 29 var jeg til en tilfeldig gynekologundersøkelse og nevnte da at jeg hadde nedpress og kynnere veldig ofte. Viste seg da at Lillegutt prøvde å komme seg ut og måtte rett på sykehuset. Fikk lungemodningssprøyte og intravenøst for å roe kynnerne. Ble liggende på sykehuset i 4 uker. Fy flate da var jeg redd.
Lillegutt holdt seg i magen til termin, og da ente det med hastekeisersnitt.
Nå som vi er i gang med et søskenforsøk, skulle jeg ønske jeg hadde skrevet ned noen erfaringer, tanker og ikke minst bivirkninger fra siste runde. På grunn av dysleksi er jeg ikke noe glad i å skrive, så det var nok det som stoppet meg da.
Jeg er 39 år, og har nå to egg på frys. Har begynt prosessen med søskenforsøk, og har gått på Primolut og nå Progynova. Skal på kontroll på Rikshospitalet på mandag. Det jeg gruer meg mest til, eller syntes er vanskelig, er om egget overlever. Jeg blir helt satt ut av all type hormonstimulering, så tror ikke jeg orker en helt ny runde fra starten av. Men så er det noe med det at man fort glemmer hvor jævlig det var også
Nå er jeg i alle fall konstant trøtt, vondt i hodet, litt kvalm og lett hissig.
Hvis egget overlever opptining og jeg blir gravid, håper jeg på et litt mindre dramatisk svangerskap denne gangen