Camillas dagbok

camillacamilla

Forelsket i forumet
Assistert-jentene
Junibollene 2023
Sommeren 2018 fikk vi en gutt ved hjelp av ICSI :Heartblue
Det var forsøk nummer to. Tidligere hadde vi et IVF forsøk der jeg ble gravid med tvillinger, men mistet i uke 8/9.

Svangerskapet med lillegutt var absolutt ikke lett. Tror jeg var kvalm fra to dager etter innsett, og i alle fall 4 mnd frem i tid. Det beste var å ligge helt rolig med øynene igjen. Etter kvalmen begynte jeg å få kynnere og mye nedpress. Lillegutt lå i seteleie hele tiden, og det kjentes ut som han prøvde å sparke seg en åpning for å komme ut. I uke 29 var jeg til en tilfeldig gynekologundersøkelse og nevnte da at jeg hadde nedpress og kynnere veldig ofte. Viste seg da at Lillegutt prøvde å komme seg ut og måtte rett på sykehuset. Fikk lungemodningssprøyte og intravenøst for å roe kynnerne. Ble liggende på sykehuset i 4 uker. Fy flate da var jeg redd.
Lillegutt holdt seg i magen til termin, og da ente det med hastekeisersnitt.

Nå som vi er i gang med et søskenforsøk, skulle jeg ønske jeg hadde skrevet ned noen erfaringer, tanker og ikke minst bivirkninger fra siste runde. På grunn av dysleksi er jeg ikke noe glad i å skrive, så det var nok det som stoppet meg da.

Jeg er 39 år, og har nå to egg på frys. Har begynt prosessen med søskenforsøk, og har gått på Primolut og nå Progynova. Skal på kontroll på Rikshospitalet på mandag. Det jeg gruer meg mest til, eller syntes er vanskelig, er om egget overlever. Jeg blir helt satt ut av all type hormonstimulering, så tror ikke jeg orker en helt ny runde fra starten av. Men så er det noe med det at man fort glemmer hvor jævlig det var også:happy090
Nå er jeg i alle fall konstant trøtt, vondt i hodet, litt kvalm og lett hissig.

Hvis egget overlever opptining og jeg blir gravid, håper jeg på et litt mindre dramatisk svangerskap denne gangen :flower
 
Lykke til :):)
 
Gleder meg veldig til kontroll i morgen, er spent på om når innsett kan bli. Samtidighet jeg veldig nervøs for den tiningen av egget, og er redd for at det ikke overlever.
Helgen har vært vært fin men slitsom. Progynovaen gjør meg så trøtt, så trøtt. Tror jeg kunne sovnet stående. Eller er jeg litt kvalm og har litt vondt i hodet. Er evig takknemlig for at jeg ikke har så vondt i hodet som sist gang. Da måtte jeg holde på hodet når jeg beveget meg. Må ta med seg det som er positivt, eller bedre tenker jeg ;)
 
Gleder meg veldig til kontroll i morgen, er spent på om når innsett kan bli. Samtidighet jeg veldig nervøs for den tiningen av egget, og er redd for at det ikke overlever.
Helgen har vært vært fin men slitsom. Progynovaen gjør meg så trøtt, så trøtt. Tror jeg kunne sovnet stående. Eller er jeg litt kvalm og har litt vondt i hodet. Er evig takknemlig for at jeg ikke har så vondt i hodet som sist gang. Da måtte jeg holde på hodet når jeg beveget meg. Må ta med seg det som er positivt, eller bedre tenker jeg ;)
Masse lykke til på kontroll i dag!:joyful:
 
Det var utrolig rart å være tilbake på Rikshospitalet i dag. Først var det den lange køen for å komme inn på sykehuset, vise innkallingspapirene og svare på spørsmål angående korona relaterte symptomer. Men det som slo meg når jeg satt på venteværelset var at atmosfæren var helt lik som for over to år siden. Det er en blanding av blant annet nervøsitet, glede, sorg, lengsel og ikke minst håp.

Timen min gikk veldig fint. Legen var godt fornøyd med det hun så. Jeg har to egg på samme strå, hvor de setter inn ett på torsdag. Har også begynt på crinone fra i dag. Nå blir utfordringen og ikke tenke for mye på disse eggene som skal overleve opptining:Heartred
 
Nå er det litt under et døgn til jeg forhåpentlig skal ha innsett. Kjenner at formiddagen i morgen kommer til å bli veldig nervepirrende. Liker ikke at de skal ringe meg hvis egget ikke overlever opptiningen. Hadde holdt med en SMS :rolleyes:

Ellers er jeg fortsatt dødstrøtt, kvalm og har nå også blitt veldig oppblåst. Heldigvis har jeg ikke konstant hodepine.
 
Nå er det litt under et døgn til jeg forhåpentlig skal ha innsett. Kjenner at formiddagen i morgen kommer til å bli veldig nervepirrende. Liker ikke at de skal ringe meg hvis egget ikke overlever opptiningen. Hadde holdt med en SMS :rolleyes:

Ellers er jeg fortsatt dødstrøtt, kvalm og har nå også blitt veldig oppblåst. Heldigvis har jeg ikke konstant hodepine.
Så spennende ☺️
 
For en følelsesdag. Ligger nå helt kaputt på sofaen, med beina høyt hevet:flower

Jeg var innmari spent på om noen av eggene overlevde opptining. Var så dumme ikke spørre om når jeg kunne forvente at de ringte med beskjed om status. Så satt ned telefonen i hånden fra 8-12. :happy090 Det kom ingen telefon, så da dro jeg opp til sykehuset.

Der fikk jeg vite at ett egg hadde overlevd, og det var jo akkurat det lille fine egget jeg trengte. Selve innsetter var over på under 5 min. Skulle nesten ønske de tok seg litt bedre tid. I alle fall at jeg kunne ha ligget litt etterpå, men der var det nesten som jeg blei dyttet ut døra.

Nå håper jeg de neste dagene går fort, også er det blodprøvetaking om 12 dager:Heartred:Heartred:Heartred
 
I dag holder jeg på å gå på veggen. Syntes tiden går så utrolig seint, og har liksom ikke god følelsen. :yuck:
Jeg er fortsatt uendelig trøtt og kvalm. Fryser selv om det er 30’C. Har også litt romstering eller trykk i magen.

l dag kjøpte jeg også med meg noen graviditetstester, etter at jeg hadde vært på apoteket. Testet når jeg kom hjem, og den var veldig negativ. Venninne min bare ler av meg og sier at det er vel tidlig:rolleyes::rolleyes: Men jeg er så nysgjerrig, vil vare vite om det har gått den ene eller andre veien. Jeg er av de som er så nysgjerrig, at jeg gjerne leser siste kapittel i en bok først. Bare slik at jeg skal ha full kontroll gjennom hele boken :whacky011
 
I dag holder jeg på å gå på veggen. Syntes tiden går så utrolig seint, og har liksom ikke god følelsen. :yuck:
Jeg er fortsatt uendelig trøtt og kvalm. Fryser selv om det er 30’C. Har også litt romstering eller trykk i magen.

l dag kjøpte jeg også med meg noen graviditetstester, etter at jeg hadde vært på apoteket. Testet når jeg kom hjem, og den var veldig negativ. Venninne min bare ler av meg og sier at det er vel tidlig:rolleyes::rolleyes: Men jeg er så nysgjerrig, vil vare vite om det har gått den ene eller andre veien. Jeg er av de som er så nysgjerrig, at jeg gjerne leser siste kapittel i en bok først. Bare slik at jeg skal ha full kontroll gjennom hele boken :whacky011

Kjenner meg så sykt igjen i det å lese siste kapittel!!

Lykke til ❤️
 
Jeg tester og jeg tester:eek: Har så sykt lyst på en liten svak strek, men den gang ei. Er fortsatt trøtt, kvalm og uggen. Klarer ikke å bestemme meg om det er mer nå, enn før innsett. Men har jo veldig lyst til at det er mer.

På søndag blir gutten min 2 år, så føler at alt er veldig rart. Jeg er uendelig takknemlig for at vi fikk han, så skal prøve å ikke tenke for mye på testresultat denne helgen og bare nyte. :Heartblue:Heartblue
 
I dag er Lillegutt to år:Heartblue:Heartblue Han er en gutt vi er så takknemlige for å ha fått. Etter et strevsomt svangerskap og dramatisk fødsel, har det bare vært lykke etter dette. Vi har allerede fått masse flotte opplevelser og minner sammen. Gleder meg masse til årene som kommer:Heartbigred:Heartbigred:Heartbigred Dagen ble feiret i går med venner og familie. Det blei en hektisk men veldig hyggelig dag, der helten Brannmann Sam var temaet.

I dag hadde jeg så håpet på en positiv test, tenkte det ville vært litt kult, men den ble selvfølgelig negativ. Jeg er ikke direkte lei meg, men mer oppgitt og lei. Tenker jeg får bruke sommeren godt å tenke over om jeg klarer ett nytt forsøk helt fra start. Hjertet vil, men vet ikke om kroppen vil. Jeg blir så dårlig av hormonene jeg får, og skal vi i gang med et ferskforsøk blir det jo ganske mye mer. Denne gangen har jeg vært sykemeldt store deler av forsøket, men hvis vi skal prøve flere runder kan jeg jo liksom ikke være det hele tiden.

Nå går jeg ut i ferie om 3 uker og da skal jeg virkelig bare nyte tiden med gutta mine, og en kropp uten hormoner. :Heartblue:Heartblue:Heartred
 
Da har vi kommet til slutten av september og jeg er i gang med et nytt forsøk:flower

Siden sist har jeg rukket å fylt 40 år, noe som ikke er noe problem i følge lege på Rikshospitalet. Men selv skulle jeg ønske at jeg var i 30 årene enda noen år

Jeg er nå ferdig med primoluttkuren, og begynner på sprøyter i kveld. Er veldig spent på hvordan kroppen min vil takle sprøytene. Har en kropp som generelt er lite glad i hormonstimulering. Etter at jeg begynte på primolutt tablettene har jeg nesten ikke sovet og har mye hodepine.

Er veldig spent på om alt vil gå bra fremover, og om vi vil komme i mål med et befruktet egg. Prøver å ta en dag av gangen og puste med magen :Heartred
 
Da har vi kommet til slutten av september og jeg er i gang med et nytt forsøk:flower

Siden sist har jeg rukket å fylt 40 år, noe som ikke er noe problem i følge lege på Rikshospitalet. Men selv skulle jeg ønske at jeg var i 30 årene enda noen år

Jeg er nå ferdig med primoluttkuren, og begynner på sprøyter i kveld. Er veldig spent på hvordan kroppen min vil takle sprøytene. Har en kropp som generelt er lite glad i hormonstimulering. Etter at jeg begynte på primolutt tablettene har jeg nesten ikke sovet og har mye hodepine.

Er veldig spent på om alt vil gå bra fremover, og om vi vil komme i mål med et befruktet egg. Prøver å ta en dag av gangen og puste med magen :Heartred
Blir spennande å følgja deg, kryssar fingrane! ❤️ Prøver også på nr. 2 og har gjort det i over 2 år... Første barn kom på vanleg måte. Nærmar meg også 40, men fortsatt 39 i eit halvt år til. Alderen stressar meg veldig. Me har kun gått privat så langt, har vore gjennom tre uttak, men kun fått innsett to gonger. Blei gravid på siste forsøk, men lykken blei kortvarig då eg fekk påvist på tidleg UL 7+0 at embryoet ikkje er levedyktig. Så no har eg akkurat vore gjennom medisinsk abort. Heilt jævlig! Men det hjelper å sjå framover... Du som er tilknytta Riksen, veit du kva reglane er no med tanke på henvisning og alder? Vil dei ta oss inn når eg er 39,5 og me har eit barn frå før av? Masse lykke til!!
 
Blir spennande å følgja deg, kryssar fingrane! ❤️ Prøver også på nr. 2 og har gjort det i over 2 år... Første barn kom på vanleg måte. Nærmar meg også 40, men fortsatt 39 i eit halvt år til. Alderen stressar meg veldig. Me har kun gått privat så langt, har vore gjennom tre uttak, men kun fått innsett to gonger. Blei gravid på siste forsøk, men lykken blei kortvarig då eg fekk påvist på tidleg UL 7+0 at embryoet ikkje er levedyktig. Så no har eg akkurat vore gjennom medisinsk abort. Heilt jævlig! Men det hjelper å sjå framover... Du som er tilknytta Riksen, veit du kva reglane er no med tanke på henvisning og alder? Vil dei ta oss inn når eg er 39,5 og me har eit barn frå før av? Masse lykke til!!


Hei Smuta!
Takk for lykke ønskninger.
Jeg er litt usikker på hvilke regler de har på Rikshospitalet nå. Tror de endrer de, om de har liten eller stor kapasitet. Når vi begynte i 2017 var det ikke tilbud om søskenforsøk, men det endret seg etterhvert. Fikk to egg fryst ned etter forsøk nr 2, og det var de jeg brukte nå i sommer på søskenforsøk. Nå er vi på forsøk nr. 3 totaltsett, er usikker om jeg fikk tre nye nå når vi begynte med søskenforsøk. Men håper så inndeling at vi ikke trenger flere forsøk en dette. Jeg blir så dårlig av hormonstimuleringen.
Jeg var også stresset pga alder, men jeg har Pcos så legen sier jeg har mer en nok egg.
Hva blir veien for deg videre nå? Håper at det går bra med deg, føler så med historien din. Du må ta med deg det positive i at du faktisk ble gravid denne siste gangen, selv om det ikke var levedyktig. Det viser jo at du kan bli gravid:Heartred:Heartred
 
Back
Topp