Urinprøven var veldig grei, men de skulle sende prøven av utfloden på dyrking pga skum, så det kunne ta noen dager! Følte meg veldig trygg på å reise hjem, og har nå sovet av og på i 1,5 timerÅ huff, så skummeltMen godt du ble fint ivaretatt, og de virker trygge på at det ikke var noe på gang. Alt var greit med urin osv?
Kjenner det fortsatt i ryggen, og sammentrekningene er der, men må bare følge med så det ikke tar seg veldig opp, så er jeg fornøyd 
Kommer meg ikke opp trappa til 2. etasje lenger, men har heldigvis soverom og bad i 1. etasje, så eneste er at leggerutinen til storebror blir litt annerledes Leser og synger til han i sofaen nede, så går han opp og legger seg selv… han synes det er greit, men gleder meg til jeg får til å følge han opp mer! Bare fordi jeg ikke kommer meg opp trappa! Jaja, han lovte å komme ned om jeg roper
Jeg vil ikke tenke tankene, men de er der… tror dere jeg kan snakke med jordmor om det uten å bli dømt? Er jo en helt hårreisende ting! Enn å være redd for at man ikke er like glad i ungen sin fordi den kanskje blir mer lik far enn mor?! Men det handler ikke om det! Det handler om at jeg er så beskyttende overfor storebror og hans plass i familien, at jeg er så redd for at det blir forskjell… og at samboer også blir «mer glad i» babyen fordi det er hans kjøtt og blod…at storebror blir en sidetanke… et irritasjonsmoment… overflødig… ikke like viktig… *sukk*
Dette har jeg selv luftet for jordmor og det ble en veldig fin samtale altså! Så anbefaler deg å gjøre det samme 
Jeg tror ikke du vil bli sett negativt på for å ha denne tanken <3 Også håper jeg at du tar feil, og at svigerfamilien har like mye plass for storebror som lille og at det kommer trekk som ligner dere 
Selv om nesa tilhører far, så vil jo øyenfarge og hårfarge spille mye inn på hvem man føler babyen er lik I mitt tilfelle vet jeg at donor har blå øyne og blondt hår (som meg) så jeg vet jo at han automatisk vil ligne litt på meg bare ved de trekkene
Takk for støttende ord! Tror jeg skal snakke litt med jordmor ja, hu er veldig god å prate med!Jeg forstår deg veldig godt <3 Må si at tanken har streifet meg også, i og med at jeg har brukt donor. Hva om lille ikke ligner på min side av familien
Så synes jeg egentlig ikke samboer var så søt som baby, men han var jo ekstremprematur da, så skal litt til å være søt når man ikke har et gram fett på kroppen… Storebror veide jo rett under 4,5 kg, og baby er estimert til over 4 kg ved termin, så blir bolle iallfall! DET liker jeg 
Det er fullt lov å tenke! Men jeg kan garantere deg - når du har den lille klumpen i armene dine er ALLE slike tanker glemt! Mitt barn ligner ikke på meg i det hele tatt, men gjett om han er det mest fantastiske krapylet som noen gang har eksistert <335+3
Nedtelling til PKS: 23 dager
Herlighet nå er vi faktisk i september! Det er måneden baby skal komme! Fikk litt småpanikk i går kveld og spurte samboer om vi egentlig er klare for dette… Så begynte han en lang tale om at dette blir så bra og at vi har det så bra, og at vi må være raus med hverandre i overgangen og masse andre fine ting
Men… Problemet er egentlig ikke at jeg ikke føler meg klar… problemet er egentlig bittelitt tabu, og jeg har faktisk aldri sagt det høyt eller innrømmet det for meg selv helt før nå i det siste… Jeg er så redd for at baby i magen ikke likner på storebror, og jeg tenker helt rent utseendemessig! Ikke fordi jeg ikke synes samboer har fine trekk, men førstemann er altså så lik meg og det har alltid vært han og jeg og aldri noen tvil om at ungen var min liksom. Ikke et snev av sin biologiske far utseendemessig… Men med baby i magen nå så sier «alle» at de ser så mye av familien til samboer i 3D-bildene. At baby har nesa til pappan sin, og øyepartiet til farmor osv osv, og innerst inne er jeg så redd for at de skal «glemme» storebror, og heller gravitere mot dette vesenet som er mer lik deres familie (storebror kommer jo aldri til å likne, han har jo ikke noe av deres blod). Så jeg kjenner en stor frykt for at baby i magen ikke likner meg, og dermed ikke likner storebror. Og jeg vet at det er en helt dust ting å være redd for, men jeg er så redd for at det skal påvirke, for jeg er så opptatt av at alle mine barn skal behandles likt, uavhengig av om det er biologisk barnebarn eller ikke, fordi han har faktisk ingen biologisk farmor og farfar, og har jo ikke kontakt med biologisk familie på fars side… Per nå så blir jo storebror behandlet som et likeverdig barnebarn og tantebarn og gammeltantebarn av samboers familie (og vært det siden han var 3,5 år og kom inn i familien), men enn om nye babyen kommer og bare tar alt fokuset og storebror blir satt til sides fordi han ikke er «ekte» barnebarn… på en måte vet jeg at det ikke blir sånn, men tror jeg hadde kjent litt mindre på det om den nye babyen liknet mer på meg og storebror, og ikke bare på pappan sin… jeg ser mye storebror i ultralydbilder, men spesielt nesa er annerledes, og jeg er visst eneste som ser det…
Æsj… jeg sier det rett ut: jeg er redd jeg ikke klarer å bli like glad i den nye babyen om babyen ikke er lik meg og storebror, og det er så sårt!
Av og til hjelper det bare å prate ting litt ihjel. Ingen tanker er dumme Har du fått pratet noe med jordmor?
Skal til jordmor på tirsdag, så skal be om en time til før fødsel daÅåh, så godt du luftet tankene dine litt
Når det er sagt, så tror jeg dine trekk er ganske dominerende her, så tror ikke du trenger uroe seg veldig
Har ikke snakket noe mer med samboer om det, men i går gikk han forbi UL-bildene, og kommenterte «fra denne vinkelen er hun veldig lik storebror!» på et av dem 
Vet ikke om han sa det bare for å være snill, men det hjalp veldig på!
Tror du vil finne mye av de samme trekkene og fargene i begge barna, men skjønner veldig at du tenker på det. Det er jo bare sånn vi er skrudd sammenSkal til jordmor på tirsdag, så skal be om en time til før fødsel da
I går hadde jeg maraton av en dag… startet dagen med å stå opp 08.30, for skulle møte noen kolleger fra jobben til lunsj, og ville ikke stresse. Vi skulle møtes kl 11, men hadde noen ærender før, så dro hjemmefra så jeg rakk senteret kl 10. der vandret jeg rundt en times tid, og var så på lunsj i 2 timer (skravlehøner hele gjengen!).
Og hør på dette: vi var på fest til klokka 2 på natta!!! Jeg ante ikke at jeg kom til å holde så lenge, men det var altså så koselig, og så mye fine folk, og så fin underholdning, god mat, og masse artig, så tiden gikk kjempefort! Til gjengjeld sov jeg til 11.30 i dag, og har så vondt i bekkenet at jeg har endt opp på sofaen hele dagen, med unntak av middagslaging og litt kortspill med storebror Nå har jeg heldigvis ingen STORE planer/arrangement før fødsel, men det blir litt like vel:
Ønsk meg lykke til!
Helt sykt at det nærmer seg sånn altså36+2
Nedtelling til PKS: 17 dager
Herlighet i dag er tidenes daffedag i huset!
Her kommer litt klaging: i fjor på vårparten hadde vi ei gravid i kollegiatet som gikk ut i permisjon, og hu fikk babygave fra oss, men jeg fikk ikke nå… mulig de bare ikke tenkte på det, men kjenner liiitt på det, spesielt når vi bare er 6-7 ansatte til sammen til enhver tid på hele tjenestestedet jeg er ansatt!
Etter lunsj dro jeg tilbake til senteret på jakt etter litt nye smykker til meg selv, og et bursdagskort, fordi vi skulle i 40-årslag på kvelden. Var hjemme igjen ca 14.30, og skulle kjøre samboer til lokalene kl 16 (musiker han vettu!), før barnevakta kom 17.30, og jeg skulle kjøre og hente svigers og komme oss på bursdagen til kl 18
Så ja… litt planer har man, men ellers skal jeg bare slappe av, sette på en siste klesvask med babyklær, se over at vi har alt vi trenger til soveplassen (usikker på om vi har laken til senga til baby), lage pizzasnurrer og lasagne til å ha i fryseren, og sørge for mest og best mulig søvn
- 09.09: Jordmortime med forberedelser til KS (hu skal snakke om hvordan det foregår, og hva vi må huske på - mest til samboer).
- 11.09: Teaterforestilling (barneforestilling) med storebror på ettermiddagen.
- 13.09: Teaterforestilling (voksenforestilling) med samboer på kvelden.
- 14.09: Jeg og storebror blir med samboer til byen for innspilling i studio (tør ikke være alene med han 2 timer unna så nærme fødsel) hele dagen.
- ??.09: Babyshower dukker vel opp innen de neste 17 dagene en plass
- 22.09: Jeg og storebror skal hente mamma på flyplassen 1 time unna pga samboer er på jobb.
- 23.09: Prepol på sykehuset med blodprøver og ellers forberedelse til KS.
- 24.09: PKS
Ser du blir mamma igjen dagevis før bursdagen min Hva slaks spennende teater er det dere skal på? Er det samme forstillingen, bare for barn og voksne? Eller to ulike?
Så sprøtt! Nærmer seg jo for deg også! Plutselig er de her!!Helt sykt at det nærmer seg sånn altså
Det høres helt rart ut, men er visst helt fantastisk, så vi gleder oss
Jeg er generelt sett veldig glad i jordmoren min, og har hele graviditeten følt at hu har vært veldig god å snakke med, og profesjonell i jobben sin! Fremstår som en positiv og engasjert dame, og jeg har følt meg godt tatt vare på! Alt var som vanlig tipp topp, jeg har dog litt lavt undertrykk, så jordmor ba meg nevne det ettertrykkelig på prepol på sykehuset dagen før KS. Det er nå greit. Vi satt oss også sammen og noterte et par stikkord å ta med på sykehuset, noe som var veldig fint, for da kunne vi snakke litt om hva som var mulig og ikke.
I går fikk jeg ånden over meg og vasket alt skittentøyet (det var tre fulle kurver det) og alt sengetøyet, ryddet og sorterte omtrent hele kjøkkenet, handlet inn skap og monterte og fylte det med babyklær, monterte Moonboon i stua, vendte senga til meg og samboer og monterte bedside crib (vi måtte bytte plass i senga for at det skal bli plass til alt, og jeg ville ikke ligge på hans del av madrassen som er litt nedsunken), skiftet alt av sengetøy og håndklær i huset, OG tok med guttungen på teater Angra litt når kvelden kom og bekkenet klaget, men da er det gjort! Vi har det alltid ryddig hos oss (tar ryddesjau hver kveld før vi legger oss, så er aldri mye noen plass), men vi er veldig dårlige til å vaske gulv og vinduer sånn jevnlig (spesielt på sommeren når det havner gress fra nakne tær på plena inn i stua) Så det blir høstrengjøring mens vi er på sykehuset og storebror er på skolen! Jeg skal ta en prat med min egen jordmor etter hvert, og presisere til henne at vi synes det var veldig negativt fokus hele den samtalen, og at hun videre bør presisere at det er «worst case scenario» om hun velger å formulere seg som hun gjorde til oss!
Fikk også tak i 5 gode ammebher, har bestilt Purelan og laken til senga, og fant ut at vi har jo ikke myggnetting eller regntrekk til vogna! Så kjøpte det også NÅ er alt klart, og vi kan slappe av! Blitt invitert på middag hos en god venninne på lørdagen, men ellers er kalenderen helt blank frem til neste onsdag, og det kjennes veldig godt! Null stress, null styr Men igjen… sikkert noen med gravidhjerne som har glemt å møte opp!
Du har så god ro, men skulle ønske jeg hadde den samme hehe! Men tror jeg ikke får det helt til fordi jeg vet at jeg må igjennom en vaginal fødsel, som er helt teit å si, for du ønsker jo det så gjerne Men for meg er alt rundt det veldig stressende. Håper du får en like fin og rolig siste uke nå! Tenk, bare innspurten igjen!
Svipper innom for å klage… våknet brått kl 4 av lys på rommet, og spør samboer hva han holder på med (fordi lyset kom fra hans side av senga), hvorpå han svarer «den har ikke strøm». Jeg er i halvsøvne, så jeg spør (sikkert dumt) «hva da?», og han svarer krasst «telefonen!». Okei, unødvendig å svare surt på det tenker jeg, og går på do for å tisse for 5. gang i natt… så, når jeg kommer tilbake så ligger han på telefonen og har på en eller annen YouTube dokumentar om vikinger ellerno. Jeg sukker (fordi jeg er trøtt og det er ikke så lett å sovne igjen etter å ha blitt vekt sånn midt på natta) og legger meg, så presterer han å lage en kjempediskusjon (minner om at klokka var 4 på natta!!!) fordi jeg ikke «lar han sette på noe som gjør at han sovner»… Så jeg tok dyna, gravidputa, og mitt sure selv og trampet ut av rommet og la meg i sofaen på stua, og her har jeg ligget og rullet i to timer fordi jeg faktisk ikke får sove igjen… skal opp med storebror om en time også, for han skal på skolen, så redd for å sovne dypt og ikke våkne til han skal opp… mulig jeg stjeler senga hans etterpå, for orker ikke sur samboer…
Vi skal så møte onsdag morgen kl 7 for selve operasjonen, men har en liten følelse om at de vil legge meg inn tirsdag kveld, så vi har det litt i bakhodet. Tidligere i uka hadde vi blitt invitert på middag til et vennepar kl 18 på lørdagen alle tre, og vi skulle spise taco! Gledet meg skikkelig og vi snakket om at dette blir jo siste middagsselskap før vi blir en familie på 4! Så vi sov lenge hele gjengen, og jeg og storebror dro på stort bruktmarked med barneklær og utstyr, og kjøpte masse små søte newbie-plagg til babyen i magen Så på vei hjem så ringte jeg samboer (for han hadde ikke lyst til å være med sa han, og ville heller slappe av hjemme) for å høre hva vi skulle ordne til lunsj, men så sier han at han dro for å besøke farmora si, og er hjemme om ca 15 min. Så jeg og storebror ordnet lunsj, og ventet til han kom hjem før vi spiste godt alle tre! Så spillere samboer om vi ikke skulle pynte oss litt siden det var siste selskapet, og det syntes jeg var en god ide, så brukte gooood tid i dusjen, shavet legger, ordnet håret, brukte god tid på sminke, og tok på meg en nydelig jumpsuit jeg kjøpte i Spania, som både er komfortabel og fin! Følte meg skikkelig fresh og klar Så ringer mannen i paret vi skal til og lurer på om det passer at vi kommer 18.30 isteden, og om vi kan ta med en boks rømme til tacoen, for det hadde de glemt! Så da blir vi enige om å dra litt over 18, for da rekker vi butikken først Vi setter oss i bilen i rett tid, så får samboer plutselig melding fra svigermor om vi ikke kan svippe innom der for å ta med noe til det paret vi skal til (hu har bakt og lovt å levere). Da kjente jeg at jeg begynte å bli litt småstressa, fordi jeg hater å være sein, så jeg sa til samboeren at han må bare LØPE inn i butikken og kjøpe rømma, så vi kommer oss videre. Hva gjør som han får beskjed om (fine gubben min), og vi kommer oss til svigers i en fei. Samboeren lar bilen stå og gå, og går inn til svigers, men så kommer svigermor rundt hjørnet og sier hun vil vise meg noe, og jeg stresser litt men blir med hu. Storebror driver og tar av seg bilbeltet, så ber jag han bare vente i bilen, men han ender opp med å bli med like vel. Så runder vi hjørnet, og det er stelt istand DEN festen! 11 av mine nærmeste venninner hopper opp og roper overraskelse, og det er mat, kaker, ballonger, gaver, quiz egenlaga sang, og gjetteleker Helt i ekstase!! Legger ved noen bilder av pyntet hage og matbordet! Nå kan baby bare komme!
Så kjempe fint pyntet! Og nå er det kanskje ikke noen hemmelighet lengre hvilket kjønn som gjemmer seg i magen 
Hørtes ut som en perfekt siste helg før de blir 4, alt fra A til Å! Og i går var siste "ordentlige" dagen, så sykt ut tenke på.. Så fint din mor kommer, kan trenger å bli litt ekstra "dullet" med 
