Blue_ prøver på nytt <3

Vit at vi tenker på deg <3
 
Du er savna Blue ❤ Dine gode kommentarer og uendelige kunnskap!
 
Hvordan går det med deg?


[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Hei Blue! Tenker på deg *hjerte*


Du er savna [emoji173]

Ja savner deg Blue[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Hvordan går det kjære deg? Vi tenker på deg... :Heartred

Vit at vi tenker på deg <3

Jepp. For det gjør jeg også! :Heartred

Du er savna Blue [emoji173]

[emoji173][emoji173]

[emoji173]️[emoji173]️

:Heartpink:Heartred:Heartpink:Heartred

Stor klem til deg Blue :Heartblue



Åååh Blue hvordan går det med deg? Bv er ikke det samme uten deg :( [emoji173]️


Savner deg, Blue [emoji173][emoji173][emoji173]

Signerer[emoji173]️

Du er savna Blue [emoji173] Dine gode kommentarer og uendelige kunnskap!

Dere altså <3

Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.

Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.

Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...

På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...

EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.

Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...

Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.

ImageUploadedByBV Forum1483737243.121975.jpg
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.

ImageUploadedByBV Forum1483737289.021829.jpg
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.

I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.

ImageUploadedByBV Forum1483737454.794388.jpg

Og jeg tok én til...
ImageUploadedByBV Forum1483737485.797029.jpg

Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....
 
Dere altså <3

Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.

Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.

Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...

På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...

EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.

Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...

Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.

Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.

Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.

I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.

Vis vedlegget 214480

Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482

Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....

Så fantastisk! Gratulerer så mye :-) håper virkelig det er din tur nå :)
 
Dere altså <3

Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.

Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.

Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...

På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...

EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.

Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...

Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.

Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.

Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.

I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.

Vis vedlegget 214480

Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482

Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....
[emoji173][emoji173][emoji173][emoji173] Blue! [emoji173][emoji173][emoji173][emoji173]
Endelig er du tilbake og her sitter jeg og feller tårer for at det endelig har ordnet seg for deg også! Jeg har savnet deg, og tenkte nok at du trengte en pause. Ble også litt redd for deg - folk forsvinner jo bare plutselig herfra, og man har ingen mulighet til å finne ut hva som har skjedd. Men at man trenger å holde seg unna dette både fantastiske men også krevende stedet, det kan jeg godt forstå.

Jeg er så glad på dine vegne!

Selv er jeg 9+4 i dag, og har flytta til augustforumet :) Men det er ikke bare gleder. Jeg utredes for mulig kreft, og livet står litt på vent nå frem til onsdag. Da får jeg prøvesvarene og skal samme dag på min første ultralyd. Den dagen kan avgjøre så mye [emoji173] Vi håper og ber og positiv svar på begge deler, men innstiller oss også på at vi kanskje får en veldig krevende tid fremover.

Klem fra meg som er så glad for å se deg igjen OG med positiv test! [emoji16][emoji7][emoji173]
 
Ååååå Blue!!!! For en fantastisk oppdatering!!! :smiley-bounce012:happy: Gratulerer så mye! Denne gangen bare må det gå bra, jeg kan ikke tro annet...! Du kommer helt sikkert forbi alle mulepælene dine. Så herlig at kroppen ikke var tilbake i vanlig syklus, men var gravid altså! :D
 
Dere altså <3

Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.

Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.

Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...

På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...

EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.

Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...

Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.

Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.

Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.

I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.

Vis vedlegget 214480

Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482

Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....

Kjære blue ❤ Herregud for en fantastisk oppdatering fra deg. Jeg er på gråten! Dette er så velfortjent etter det du var gjennom. Forstår gått skepsisen, men ta dag for dag, så skal du se du plutselig så er alle milepæler nådd. Så fantastisk å kunne følge deg på vegen videre. Forumet har virkelig ikke vært det samme uten deg, og du har vært dypt savnet. Veldig forståelig med time outen, BV kan bli for mye av det gode i perioden.

Når er termin? ❤

Selv er jeg så heldig å flyttet inn i augustgruppa med Lille Lykke. Er straks 8+4 og skal på TUL på tirsdag. Er pr. dags dato arbeidsledig, og venter på svar ang. en lederstilling i en annen avdeling, som ser veldig lovende ut.

Så glad for å se at du er tilbake, og enda bedre at du kommer tilbake med en liten spire ❤
 
Dere altså <3

Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.

Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.

Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...

På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...

EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.

Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...

Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.

Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.

Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.

I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.

Vis vedlegget 214480

Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482

Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....

Ååå, gratulerer så utrolig mye blue_ <3<3<3 nå ble jeg så utrolig glad, åååå!
 
Back
Topp