trallemamma
Gift med forumet
Hvordan går det kjære deg? Vi tenker på deg...
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Savner deg, Blue [emoji173][emoji173][emoji173]
Hvordan går det med deg?
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Hei Blue! Tenker på deg *hjerte*
Du er savna [emoji173]
Ja savner deg Blue[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Hvordan går det kjære deg? Vi tenker på deg...
Vit at vi tenker på deg <3
Jepp. For det gjør jeg også!
Du er savna Blue [emoji173]
[emoji173][emoji173]
[emoji173]️[emoji173]️
Stor klem til deg Blue
Åååh Blue hvordan går det med deg? Bv er ikke det samme uten deg [emoji173]️
Savner deg, Blue [emoji173][emoji173][emoji173]
Signerer[emoji173]️
Du er savna Blue [emoji173] Dine gode kommentarer og uendelige kunnskap!
Dere altså <3
Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.
Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.
Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...
På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...
EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.
Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...
Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.
Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.
Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.
I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.
Vis vedlegget 214480
Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482
Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....
[emoji173][emoji173][emoji173][emoji173] Blue! [emoji173][emoji173][emoji173][emoji173]Dere altså <3
Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.
Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.
Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...
På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...
EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.
Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...
Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.
Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.
Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.
I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.
Vis vedlegget 214480
Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482
Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....
Dere altså <3
Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.
Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.
Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...
På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...
EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.
Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...
Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.
Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.
Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.
I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.
Vis vedlegget 214480
Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482
Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....
Dere altså <3
Jeg måtte bare "bort" en stund. Det var så sårt å vite at vi ikke fikk prøve på en stund. At vi måtte vente med pergo, ettersom de ikke ville ta blodprøver av meg hjemme.
Kroppen føltes bare feil og jeg trengte å nyte ferien min. Uten noen tanker om en kropp som ikke føltes min, prøvepauser, vente til april, blodprøver og annet. Jeg måtte rett og slett bare være meg. Og det klarte jeg ikke med BV på baklomma.
Forrige syklus ble lutealfasen min 14 dager. Én dag lengre enn etter aborten. Og mest sannsynlig tilbake til pre abort.
Vi fikk jo egentlig ikke prøve i desember. Ettersom jeg og mannfolket var borte fra hverandre i det fertile vinduet. Orket ikke tenke så mye på det heller. Dagen vi dro, ble det én runde. Sånn i tilfelle...
På flyet hjem så jeg og snuppa et stjerneskudd. Jeg ønsket...
EL kom "aldri". Og ble flyttet litt frem og tilbake i FF. For jeg fortsatte å tempe, bare ikke noen ELT.
Mannfolket kom den 23.12 og rett over kl2400, altså 24.12 måtte vi bare glede oss over gjensynet. Jeg tøyset litt med at kanskje vi fikk en liten julegave.
Ca 3dpo følte jeg meg rar i magen. Alle i huset var jo syke, men jeg fikk et lite stikk. Og det begynte å spire et lite håp. Følelsen om at ting var feil i kroppen, slapp litt taket...
Ettersom dagene gikk begynte jeg å få en følelse... Men jeg hadde ikke med meg tester hjem. Så det fikk bare være. Tempen min kunne også være noe annerledes denne gangen, ettersom jeg følte at kroppen nå var tilbake... EL-tempen min var jo også helt annerledes enn syklusene etter MA.
Vis vedlegget 214478
Syklusene etter MA. Den grønne er nå.
Vis vedlegget 214479
Selv om jeg hadde en følelse og kroppen gav små hint. Trodde jeg i det lengste at kroppen nå var inne i første normale syklus.
I dag ettermiddag kom jeg hjem, etter en lang ferie. 13dpo og kunne i det minste prøve å ta en test.
Vis vedlegget 214480
Og jeg tok én til...
Vis vedlegget 214482
Jeg klarer ikke å tro det. Og jeg klarer ikke å slappe av.
I første omgang får jeg komme meg over IKM, som er på søndag. Videre uke5. Og så forbi uke9, hvor det hadde stoppet sist. Kommer til å ringe fastlegen over helgen og be om henvisning til TUL og ev blodprøver. Ettersom jeg jo har hatt litt lavt progesteron.
Neste mål blir forbi uke12, hvor MA ble oppdaget sist. Da tar vi nok en privat TUL også... Og så OUL... Er litt i høyspenn. Og klarer ikke å tro det....