Blue_
Gift med forumet
Jeg er like spent hver gang jeg får varsel om at du har oppdatert
Hehe, så koselig[emoji173]️
Får håpe at neste er baby da[emoji4]
Blue_ prøver på nytt <3
- Trådstarter Blue_
- Opprettet
Hehe, så koselig[emoji173]️
Får håpe at neste er baby da[emoji4]
Blue_
Gift med forumet
Da var man klar til å oppdatere litt[emoji4]
Dagene gikk og humøret mitt var helt på bånn... Jeg forberedte meg til igangsettelse og var generelt sur[emoji85]
(41+0)
41+4 hadde jeg overtidskontroll på sykehuset. Jeg hadde sovet dårlig ettersom jeg skulle opp så tidlig. Hadde time kl0800 og måtte beregne god tid pga trafikk.
Ankom venterommet 0745 og litt over 0800 var det min tur. Først var det urinprøve, blodtrykk og CTG. Under målingen så jeg noen små hopp på den nederste, men kjente jo ingenting. Jordmor kom inn og spurte om jeg kjente tak. Men det gjorde jeg altså ikke... Alt var heldigvis fint på CTG-målingen.
Deretter var det mer venting før jeg fikk komme inn til lege. Hun utførte en UL og alt så normalt ut der også. Han lå fortsatt litt høyt, ikke festet og ble estimert til 3900g.
Jeg fikk forklart henne mine bekymringer mot å eventuelt bli satt i gang. Og vi hadde en fin prat om det[emoji4]
Helt til slutt skulle jeg undersøkes. "Oi!" Utbrøt hun plutselig... "Her er det jo helt mykt, modent og 3-4cm. Dette her må du jo ha kjent?" "Eh, nei..." "Dette er ikke vanlig for førstegangsfødende". (Jeg hadde pks med første, så ble regnet som førstegangs). Hun tøyde en god cm og sa at jeg burde ut å gå litt rundt sykehuset. Ikke dra hjem helt ennå, sånn i tilfelle...
Jeg ringte sambo, forklarte situasjonen og sa at han burde være forberedt om noe skulle skje.
Og så var det bare å gå.....
(Gikk rundt og rundt utenfor Ahus)
Etter hvert fikk jeg ett og annet tak i ryggen og bevegde meg innendørs. Kjøpte meg et pizzastykke og vurderte å kjøre hjem. Tenkte at dette her kunne jo fortsatt drøye veldig ut i tid... Men siden det kunne skje noe, ble jeg en stund til. Satte meg ned på en benk og begynte etter hvert å legge merke til noe som kom takvis...
Tok opp rietelleren bare for å sjekke at det sikkert ikke var noe, sånn at jeg kunne dra hjem.
(Begynnelsen så slik ut)
"Hmmm, jeg kan jo alltids gå opp på føden og høre. Kanskje jeg eventuelt kan ta en ny CTG" tenkte jeg...
Gikk opp og forklarte situasjonen, fikk beskjed om å vente litt. Etter en stund ble jeg hentet og tatt med inn på et rom. Der fikk jeg vite at de ikke ville la meg kjøre hjem og at de ville legge meg inn. Jeg fikk ringt samboer og ble koblet til CTG... Som viste tre rier på 10min... Jeg hadde det egentlig veldig fint og fikk tatt meg en dusj og skiftet til sykehusklær.
For å få litt fortgang i riene fikk jeg satt klyx og vips så hadde jeg 6-7cm. Jeg satt bare å smilte og snakket meg gjennom riene. På et tidspunkt snakket jeg i telefonen med svigermor også[emoji4]
Etter 6-7cm dabbet ting av og vi prøvde bryststimulering. Dette gav heller ikke noe effekt så da tok de vannet.
Ettersom jeg hadde pks sist og pulsen til lillegutt dalte voldsomt under hver rie satte de på han EKG og jeg måtte puste oksygen under riene.
Jeg ble sjekket på nytt og nå hadde jeg 8cm. Riene var fortsatt greie og jeg hadde full kontroll. Var oppe og gikk litt, spiste, satt på ball, fleipet med jm og sambo. Etter en liten stund var det på tide med ny sjekk. Fortsatt 8-9 cm. Og han lå fortsatt høyt.... Hva nå? Pulsen hans fortsatte å gå langt ned ved riene og jm hadde snakket med lege. Føden satt nå og fulgte med på CTG-en min på storskjerm inne på pauserommet.
Neste steg; drypp...
Nå måtte noe skje snart, lege hadde gitt Ok på drypp. Riene ble mer intense og jeg ble etter hvert sjekket på nytt. Det var fortsatt 8cm, men kunne tøyes til 10cm. Så de regnet med at så snart han kom ned i bekkenet ville det gi press på mormunn og jeg ville nå 10 ganske fort...
De fortsatte å øke på dryppet og jeg måtte bytte stillinger hele tiden pga pulsen til lillegutt. De antok at det var navlesnoren som lå i klem og ved å bytte stilling kunne det kanskje flytte litt på ting inni der.
Nå hadde de økt enda mer på dryppet, jeg hadde fått beskjed om å legge meg på siden og ta ene foten opp i bøyle. Da sa det pang i kroppen og den gikk helt på autopilot... Jeg mistet all kontroll! Følte at jeg ikke fikk puste og kroppen knytte seg... Da brøler jeg: "Jeg må bæsjeeee!"
Jordmor sier; "yes, det er det beste jeg hører. Nå er du snart ferdig. Jeg trenger ikke sjekke deg mer nå. Nå kommer han snart." Og jammen... Jeg fikk én sånn rie til før de veltet meg over på siden og brølte: "rop på barnepleier, gjør klar landingsplassen. Nå kommer han, husk på å stoppe å presse når jeg sier ifra. Det er viktig at du hører på meg." Så fikk jeg lov til å presse, den ene barnepleieren kom opp til siden min og sa: "Slapp helt av i skuldrene dine nå. Glem den sprengende følelsen" og det gjorde jeg. Det var helt fantastisk og bare slippe den følelsen, kroppen roet heeeelt ned og på andre press var han ute. Han kom som et prosjektil og de la han på brystet mitt. For en vanvittig følelse det hele var!
Jeg klarte meg altså uten smertelindring, hadde en kjempefin opplevelse og fikk dén beste premien!
21.september, samme dag som overtidskontrollen, 8 dager etter OUL termin, men to dager før menstermin, kl2344, kom mirakelet til verden
[emoji170]3650g 50cm 36cm rundt hode[emoji170]
Vi nyter å være en familie på fire og kunne ikke vært mer lykkelig [emoji1286]
Dagene gikk og humøret mitt var helt på bånn... Jeg forberedte meg til igangsettelse og var generelt sur[emoji85]
(41+0)
41+4 hadde jeg overtidskontroll på sykehuset. Jeg hadde sovet dårlig ettersom jeg skulle opp så tidlig. Hadde time kl0800 og måtte beregne god tid pga trafikk.
Ankom venterommet 0745 og litt over 0800 var det min tur. Først var det urinprøve, blodtrykk og CTG. Under målingen så jeg noen små hopp på den nederste, men kjente jo ingenting. Jordmor kom inn og spurte om jeg kjente tak. Men det gjorde jeg altså ikke... Alt var heldigvis fint på CTG-målingen.
Deretter var det mer venting før jeg fikk komme inn til lege. Hun utførte en UL og alt så normalt ut der også. Han lå fortsatt litt høyt, ikke festet og ble estimert til 3900g.
Jeg fikk forklart henne mine bekymringer mot å eventuelt bli satt i gang. Og vi hadde en fin prat om det[emoji4]
Helt til slutt skulle jeg undersøkes. "Oi!" Utbrøt hun plutselig... "Her er det jo helt mykt, modent og 3-4cm. Dette her må du jo ha kjent?" "Eh, nei..." "Dette er ikke vanlig for førstegangsfødende". (Jeg hadde pks med første, så ble regnet som førstegangs). Hun tøyde en god cm og sa at jeg burde ut å gå litt rundt sykehuset. Ikke dra hjem helt ennå, sånn i tilfelle...
Jeg ringte sambo, forklarte situasjonen og sa at han burde være forberedt om noe skulle skje.
Og så var det bare å gå.....
(Gikk rundt og rundt utenfor Ahus)
Etter hvert fikk jeg ett og annet tak i ryggen og bevegde meg innendørs. Kjøpte meg et pizzastykke og vurderte å kjøre hjem. Tenkte at dette her kunne jo fortsatt drøye veldig ut i tid... Men siden det kunne skje noe, ble jeg en stund til. Satte meg ned på en benk og begynte etter hvert å legge merke til noe som kom takvis...
Tok opp rietelleren bare for å sjekke at det sikkert ikke var noe, sånn at jeg kunne dra hjem.
(Begynnelsen så slik ut)
"Hmmm, jeg kan jo alltids gå opp på føden og høre. Kanskje jeg eventuelt kan ta en ny CTG" tenkte jeg...
Gikk opp og forklarte situasjonen, fikk beskjed om å vente litt. Etter en stund ble jeg hentet og tatt med inn på et rom. Der fikk jeg vite at de ikke ville la meg kjøre hjem og at de ville legge meg inn. Jeg fikk ringt samboer og ble koblet til CTG... Som viste tre rier på 10min... Jeg hadde det egentlig veldig fint og fikk tatt meg en dusj og skiftet til sykehusklær.
For å få litt fortgang i riene fikk jeg satt klyx og vips så hadde jeg 6-7cm. Jeg satt bare å smilte og snakket meg gjennom riene. På et tidspunkt snakket jeg i telefonen med svigermor også[emoji4]
Etter 6-7cm dabbet ting av og vi prøvde bryststimulering. Dette gav heller ikke noe effekt så da tok de vannet.
Ettersom jeg hadde pks sist og pulsen til lillegutt dalte voldsomt under hver rie satte de på han EKG og jeg måtte puste oksygen under riene.
Jeg ble sjekket på nytt og nå hadde jeg 8cm. Riene var fortsatt greie og jeg hadde full kontroll. Var oppe og gikk litt, spiste, satt på ball, fleipet med jm og sambo. Etter en liten stund var det på tide med ny sjekk. Fortsatt 8-9 cm. Og han lå fortsatt høyt.... Hva nå? Pulsen hans fortsatte å gå langt ned ved riene og jm hadde snakket med lege. Føden satt nå og fulgte med på CTG-en min på storskjerm inne på pauserommet.
Neste steg; drypp...
Nå måtte noe skje snart, lege hadde gitt Ok på drypp. Riene ble mer intense og jeg ble etter hvert sjekket på nytt. Det var fortsatt 8cm, men kunne tøyes til 10cm. Så de regnet med at så snart han kom ned i bekkenet ville det gi press på mormunn og jeg ville nå 10 ganske fort...
De fortsatte å øke på dryppet og jeg måtte bytte stillinger hele tiden pga pulsen til lillegutt. De antok at det var navlesnoren som lå i klem og ved å bytte stilling kunne det kanskje flytte litt på ting inni der.
Nå hadde de økt enda mer på dryppet, jeg hadde fått beskjed om å legge meg på siden og ta ene foten opp i bøyle. Da sa det pang i kroppen og den gikk helt på autopilot... Jeg mistet all kontroll! Følte at jeg ikke fikk puste og kroppen knytte seg... Da brøler jeg: "Jeg må bæsjeeee!"
Jordmor sier; "yes, det er det beste jeg hører. Nå er du snart ferdig. Jeg trenger ikke sjekke deg mer nå. Nå kommer han snart." Og jammen... Jeg fikk én sånn rie til før de veltet meg over på siden og brølte: "rop på barnepleier, gjør klar landingsplassen. Nå kommer han, husk på å stoppe å presse når jeg sier ifra. Det er viktig at du hører på meg." Så fikk jeg lov til å presse, den ene barnepleieren kom opp til siden min og sa: "Slapp helt av i skuldrene dine nå. Glem den sprengende følelsen" og det gjorde jeg. Det var helt fantastisk og bare slippe den følelsen, kroppen roet heeeelt ned og på andre press var han ute. Han kom som et prosjektil og de la han på brystet mitt. For en vanvittig følelse det hele var!
Jeg klarte meg altså uten smertelindring, hadde en kjempefin opplevelse og fikk dén beste premien!
21.september, samme dag som overtidskontrollen, 8 dager etter OUL termin, men to dager før menstermin, kl2344, kom mirakelet til verden
[emoji170]3650g 50cm 36cm rundt hode[emoji170]
Vi nyter å være en familie på fire og kunne ikke vært mer lykkelig [emoji1286]
Last edited:
Så herlig å høre at fødselen var en så fin opplevelse
Blue_
Gift med forumet
Gratulerer med den lille! [emoji173]️ Så herlig å høre at fødselen var en så fin opplevelse
Tusen takk[emoji173]️
Blue_
Gift med forumet
Gratulerer så mye
Tusen takk[emoji173]️
Blue_
Gift med forumet
Håper alt går bra med dere!
Med oss går det bare bra[emoji173]️
Magnus har blitt 1mnd gammel og vi nyter dagene hjemme. Trilleturer, barseltreff og rolige dager i sofaen.
Hvordan er det med deg? Nærmer seg nå[emoji4][emoji173]️
Så godt å høre
Ja, nå nærmer det seg veldig!
Formen er ikke noe særlig, spesielt ikke hvis jeg ikke kun ligger på sofaen, så det blir mye hvile og lite sosialt og det er jo litt kjedelig. Også begynnere jeg å kjenne litt på nervene både for fødsel og barseltid og jeg føler meg ikke klar 
Men ellers går det bra
Blue_
Gift med forumet
Så godt å høre
Ja, nå nærmer det seg veldig!
[emoji173]️
Skrevet en liten ting inne hos deg
Blue_
Gift med forumet
[emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92]
Lille gutten vår som er så blid. Du kom som en gave.
Som om det lille hjertet vårt, som sluttet å slå, sendte akkurat deg til oss[emoji173]️ En stor glede for liten og stor.
[emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92]
Vi er helt ubeskrivelig heldig, som har fått to fantastiske barn[emoji173]️[emoji170]
Lille gutten vår som er så blid. Du kom som en gave.
Som om det lille hjertet vårt, som sluttet å slå, sendte akkurat deg til oss[emoji173]️ En stor glede for liten og stor.
[emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92][emoji92]
Vi er helt ubeskrivelig heldig, som har fått to fantastiske barn[emoji173]️[emoji170]