Bekymringstråd

Ja… Det er jo tullete, frykten hjelper ikke for noe. Går det galt, hjelper det ingenting at jeg har brukt tiden på å bekymre meg på forhånd :smiley-ashamed004 Kjipt å høre at du kjenner deg igjen i det :Heartred
Nei hjelper ingenting, sorgen er like stor.. Er dessverre tydeligvis bare noe man ikke kan styre :Heartred
 
Usj, i dag har frykten steget. Er ingenting som skal tilsi at noe har gått galt, eller holder på å gjøre det, men det var det jo heller ikke noen av gangene det gikk galt.. Jeg er så redd for å komme på ultralyd om 11 dager og at det allerede har stoppet opp. :( Tidligere MA er så dritt, for jeg klarer barer ikke å tenke at ting går bra selv om det virker sånn. Ellers var jeg jo kvalm størstedelen av gårsdagen, så håper det er et godt tegn.
Åh! Jeg kjenner den følelsen. Er helt underlig hvordan frykten kan komme i bølger og plutselig bare være så sterk uten grunn. Kanskje vi må lage oss en mantra tråd med gode mantra for når tvilen er sterk.
 
Ok. Her kommer dagens bekymring:

I august veide jeg 77 kilo. Jeg har lipødem og har alltid lagt på meg veldig lett, spesielt om jeg spiser karbohydrater. Jeg hadde gått på søankesprøyter i ca 3år. Startet på 98 kilo, og gikk ned til 75. Så fant jeg en dose som kunne vedlikeholde vekta. Brukte wegovy, men fikk til slutt smerter i fingrene hver gang jeg satt den, og det føltes ut som jeg holdt på å utvikle osteoporose e.l, så sykepleier som fulgte meg opp og jeg ble enige om å avslutte, og gå over til å spise "normalt", da jeg uansett planla å bli gravid.

Jeg fikk time hos ernæringsfysiolog som ikke hadde noe å utsette på kosten. Jeg lager all mat fra bunn, spiser 5 ganger om dagen og spiser meg ikke stappmett. Snacks kun i helger. Og da heller ikke så mye. Har fremdeles godteri igjen etter jula, feks.

Gikk på vekta i dag, og har gått opp til 95 kilo, og jeg blir så frustrert over hvor lite som skal til for at jeg fyker opp i vekt. Jeg hater det, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Går på dans (swing), og går litt tur, men pga lipødem har jeg tunge bein og mye smerter, så jeg er ikke akkurat topptrent. Altså, there is no winning!!

Så, jeg vet at ingen her har svar, men trenger bare å få det ut.

Hater at kroppen min jobber så hardt imot meg!
 
Ok. Her kommer dagens bekymring:

I august veide jeg 77 kilo. Jeg har lipødem og har alltid lagt på meg veldig lett, spesielt om jeg spiser karbohydrater. Jeg hadde gått på søankesprøyter i ca 3år. Startet på 98 kilo, og gikk ned til 75. Så fant jeg en dose som kunne vedlikeholde vekta. Brukte wegovy, men fikk til slutt smerter i fingrene hver gang jeg satt den, og det føltes ut som jeg holdt på å utvikle osteoporose e.l, så sykepleier som fulgte meg opp og jeg ble enige om å avslutte, og gå over til å spise "normalt", da jeg uansett planla å bli gravid.

Jeg fikk time hos ernæringsfysiolog som ikke hadde noe å utsette på kosten. Jeg lager all mat fra bunn, spiser 5 ganger om dagen og spiser meg ikke stappmett. Snacks kun i helger. Og da heller ikke så mye. Har fremdeles godteri igjen etter jula, feks.

Gikk på vekta i dag, og har gått opp til 95 kilo, og jeg blir så frustrert over hvor lite som skal til for at jeg fyker opp i vekt. Jeg hater det, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Går på dans (swing), og går litt tur, men pga lipødem har jeg tunge bein og mye smerter, så jeg er ikke akkurat topptrent. Altså, there is no winning!!

Så, jeg vet at ingen her har svar, men trenger bare å få det ut.

Hater at kroppen min jobber så hardt imot meg!

:Heartred
Jeg kjenner meg igjen i frustrasjonen din… Jeg også har en sykdom som gjør at jeg ikke kan være like aktiv som jeg gjerne ville, samtidig som at jeg går opp i vekt veldig fort.
Jeg spiser stort set bare råvarer, masse av grønnsaker, belgfrukter og bare grove kornprodukter. Og jo, så spiser jeg litt godteri iblant, men stort sett bare i helgen. Alle blodprøver viser at jeg får i meg masse næringsstoffer og er ( bortsett fra min diagnose) sunn og frisk! Likevel er jeg overvektig. Og det er så vanskelig å bryte! Jeg går tur hver dag. Men på noen dager er turen opp i barnehagen alt jeg klarer. Og jeg forsøker å få til styrketrening, men med de krefter jeg bruker på å, ja ha en 2-åring, så er det sjeldent krefter til det. Mindre blir det jo med en liten en tillegg. Jeg må nok bare forsøke å akseptere at jeg kommer til å være overvektig når jeg har små barn, men jeg sliter med å føle meg hjemme i egen kropp.
Det er så kjipt når ikke kroppen spiller på lag!:Heartred
 
Har kjent på kramper i dag. I dag er jeg på det en av appene påstår er min IKM, og jeg spottet I går kveld

Håper virkelig ikke dette er starten på slutten igjen

Håper det er en ufarlig blødning❤️
 
I dag 7+1 har jeg hatt litt rosa utflod. Det er dette jeg har fryktet og gått å ventet på....Håper ikke det utvikler seg :(

Huff, det er så jævlig:arghh: Håper det kun er en uskyldig og ufarlig blødning❤️
 
Hei! Håper jeg lufter på rett tråd, si ifra om ikke. Mitt første innlegg siden min graviditet i 2021 men jenta mi.
Jeg er 5+4 i dag. Fant det ut for to uker siden, så har vist det en stund. Har 3 spontanaborter bak meg, to før jeg fikk jenta mi og en før denne graviditeten. Men i dag fikk jeg smerter som gjøre at jeg ble uvel, varte i 15-20 minutter så ble det rolig, men bare vanlig murring/stikking som ellers i starten som jeg har kjent. Dett var i 0930-10 tiden i mårrest. Men ikke noe blod. Vi var ute å lekte og da jeg kom inn i 16 tiden, så hadde jeg typ mørkt «utflodblod» i trusa. Ikk vært nå mere smerter bare murring og stikking. Men vært så vidt mørk brun når jeg har vært på do. Beklager om det blir for TMI:rolleyes: Nå er det jo 10 timer siden jeg har hatt smertene. Men ikke vært nå mer enn dette eller tatt seg opp.
Er det en spontanabort eller er det noe annet som har skjedd? Noen som har vært borti dette?
Tidligere ved SA har det vært mye blod ganske fort og fersk. Så dette er nytt for meg.

Vet ikke om dette har noe å si, men fikk veldig fort økning på graviditetstest tok 4 dager fra jeg hadde 2-3 til jeg fikk 3+ og jeg fikk 3+ da jeg var 4+4 og har hatt mye symptomer som trøtthet, litt kvalme om det har gått for lenge mellom mat, ømmebryster, hormoner i fullsving følelsesmessig..

hilsen bekymret frøken!
 
Hei! Håper jeg lufter på rett tråd, si ifra om ikke. Mitt første innlegg siden min graviditet i 2021 men jenta mi.
Jeg er 5+4 i dag. Fant det ut for to uker siden, så har vist det en stund. Har 3 spontanaborter bak meg, to før jeg fikk jenta mi og en før denne graviditeten. Men i dag fikk jeg smerter som gjøre at jeg ble uvel, varte i 15-20 minutter så ble det rolig, men bare vanlig murring/stikking som ellers i starten som jeg har kjent. Dett var i 0930-10 tiden i mårrest. Men ikke noe blod. Vi var ute å lekte og da jeg kom inn i 16 tiden, så hadde jeg typ mørkt «utflodblod» i trusa. Ikk vært nå mere smerter bare murring og stikking. Men vært så vidt mørk brun når jeg har vært på do. Beklager om det blir for TMI:rolleyes: Nå er det jo 10 timer siden jeg har hatt smertene. Men ikke vært nå mer enn dette eller tatt seg opp.
Er det en spontanabort eller er det noe annet som har skjedd? Noen som har vært borti dette?
Tidligere ved SA har det vært mye blod ganske fort og fersk. Så dette er nytt for meg.

Vet ikke om dette har noe å si, men fikk veldig fort økning på graviditetstest tok 4 dager fra jeg hadde 2-3 til jeg fikk 3+ og jeg fikk 3+ da jeg var 4+4 og har hatt mye symptomer som trøtthet, litt kvalme om det har gått for lenge mellom mat, ømmebryster, hormoner i fullsving følelsesmessig..

hilsen bekymret frøken!
Har ikke noe godt svar. Men jeg hadde noen stikninger rundt livmorhalsen(kjennes det ut som, litt vanskelig å vite akkurat hvor) i går. Det varte kanskje 30 minutter. Ikke intenst vondt, men mer som trykkende ubehag. I morges våknet jeg med lys brun utflod. Så har jeg litt mer brun utflod nå. Håper ikke det er starten på en SA.

De sier vel at det vanligvis er sterke smerter og større blødninger som må til for at det er SA. Men føler jeg har lest at noen har hatt relativt små blødninger også.

Vanskelig tid det her, spesielt med flere tap bak seg. Ikke mye hjelp herfra, men håper at det er uskyldig blødning hos deg :Heartred
 
Har ikke noe godt svar. Men jeg hadde noen stikninger rundt livmorhalsen(kjennes det ut som, litt vanskelig å vite akkurat hvor) i går. Det varte kanskje 30 minutter. Ikke intenst vondt, men mer som trykkende ubehag. I morges våknet jeg med lys brun utflod. Så har jeg litt mer brun utflod nå. Håper ikke det er starten på en SA.

De sier vel at det vanligvis er sterke smerter og større blødninger som må til for at det er SA. Men føler jeg har lest at noen har hatt relativt små blødninger også.

Vanskelig tid det her, spesielt med flere tap bak seg. Ikke mye hjelp herfra, men håper at det er uskyldig blødning hos deg :Heartred
Ja, det er ikke noe lett.
og er så vanskelig å si.
Sist SA så tok det ett døgn fra intense smerter til jeg begynte å blø og hadde goode mensensmerter.
Skal gaanske mye smerte til før jeg blir kvalm og uvel.
Men denne gangen kom det liksom brunt noen timer etter.
Må vel bare vente å se i morgen, om jeg våkner med ferskt blod og smerter..
 
Jeg er 99% sikker på at dette er en spontanabort. Det startet med rosa blødning i går og i dag har det kommer mer og mer blod.

Har booket meg en time hos privat ultralyd for å få det bekreftet i morgen. Kjenner jeg er helt tom inni meg. Verken griner eller noe, bare stirrer ut i luften...

Er også ganske irritert på fastlegen som ignorerer meg. Kommer nok til å bytte ganske kjapt kjenner jeg :(
 
Jeg er 99% sikker på at dette er en spontanabort. Det startet med rosa blødning i går og i dag har det kommer mer og mer blod.

Har booket meg en time hos privat ultralyd for å få det bekreftet i morgen. Kjenner jeg er helt tom inni meg. Verken griner eller noe, bare stirrer ut i luften...

Er også ganske irritert på fastlegen som ignorerer meg. Kommer nok til å bytte ganske kjapt kjenner jeg :(
Hvordan går det med deg?
Huff det er ikke noe gøy det du beskriver her nå❤️ Skummel blødning som øker er noe av det verste! Det har startet sånn for meg et par ganger det ikke har gått bra desverre. Sender deg en virtuell klem og håper du får gode nyheter i morgen på tross av blødning. Om ikke så håper jeg at kroppen din ordner opp og at livmoren din gjør seg klar til å ta imot regnbuebabyen som du snart skal få❤️

En liten solskinnshistorie til slutt: Ei venninne av meg hadde flere blødninger spesielt tidlig i graviditeten sin. Viste seg at det var morkaken som lå foran åpningen. Hun går snart inn i uke 33 nå :love017
 
Jeg er 99% sikker på at dette er en spontanabort. Det startet med rosa blødning i går og i dag har det kommer mer og mer blod.

Har booket meg en time hos privat ultralyd for å få det bekreftet i morgen. Kjenner jeg er helt tom inni meg. Verken griner eller noe, bare stirrer ut i luften...

Er også ganske irritert på fastlegen som ignorerer meg. Kommer nok til å bytte ganske kjapt kjenner jeg :(

Neeei, fy søren :arghh: Håper virkelig det er et hematom❤️ Jeg har hatt lettblødende livmorhals og hematomer med de siste 3 guttene(har fossblød, kommet koagler og spottet om hverandre), så trodde jeg mistet dem alle❤️ men var hematomet som tømte seg før det bygde seg opp igjen og tømte seg. Blødde da fra uke 5 til uke 10 med de alle, før hematomet ble borte. Nå spotter jeg igjen og har gjort det de siste 3 dagene, men ikke kommet noe som helst de siste 4 timene(du kan sjekke ut dagboka mi fra idag inne på prøversiden). Har du vondt i magen?
 
Nå har det kommet friskt blod her… Spottet lysebrunt et par ganger i går, tilnærmet ingenting i dag før det nå for et par timer siden kom friskt blod i truseinnlegget og ved tørk. Ikke nok til at det rant i do men… Går nok ikke veien dette her. Nå er jeg skikkelig lei meg. Heldigvis har jeg en veldig støttende samboer.

Jeg har jo kun opplevd MA og etterfølgende medisinsk abort. Dere som har opplevd SA, hva gjør man? Er det noe poeng i å kontakte legen? Jeg har ikke smerter og store blødninger enda, hvor lang tid tok det før det kom etter blødningsstart hos dere?

Så jævlig dritt altså. Var bekymret i går, men tenkte det var et godt tegn at det nesten ikk var noe spotting i dag og at brystene var blitt ømmere. Så får jeg denne rett i fleisen..! Håper jeg klarer å overtale legen til å gi meg utredning nå, selv om første MA var med en annen partner…
 
Nå har det kommet friskt blod her… Spottet lysebrunt et par ganger i går, tilnærmet ingenting i dag før det nå for et par timer siden kom friskt blod i truseinnlegget og ved tørk. Ikke nok til at det rant i do men… Går nok ikke veien dette her. Nå er jeg skikkelig lei meg. Heldigvis har jeg en veldig støttende samboer.

Jeg har jo kun opplevd MA og etterfølgende medisinsk abort. Dere som har opplevd SA, hva gjør man? Er det noe poeng i å kontakte legen? Jeg har ikke smerter og store blødninger enda, hvor lang tid tok det før det kom etter blødningsstart hos dere?

Så jævlig dritt altså. Var bekymret i går, men tenkte det var et godt tegn at det nesten ikk var noe spotting i dag og at brystene var blitt ømmere. Så får jeg denne rett i fleisen..! Håper jeg klarer å overtale legen til å gi meg utredning nå, selv om første MA var med en annen partner…

De gangene jeg har gått SA, så har det vært rett på med blødning som har tatt seg opp mer og mer ila 2 dager også som vanlig mens, men blødd mye❤️ Og da hatt mye smerter.

Håper virkelig det kun er en ufarlig blødning❤️❤️❤️.

Har hatt det med de 3 siste guttene mine, hematomer. Så har fossblødd, med koagler og spottet av og på fra uke 5 til uke 10. har da ikke hatt smerter. Det kan gå bra, selv med blødning.
 
Nå har det kommet friskt blod her… Spottet lysebrunt et par ganger i går, tilnærmet ingenting i dag før det nå for et par timer siden kom friskt blod i truseinnlegget og ved tørk. Ikke nok til at det rant i do men… Går nok ikke veien dette her. Nå er jeg skikkelig lei meg. Heldigvis har jeg en veldig støttende samboer.

Jeg har jo kun opplevd MA og etterfølgende medisinsk abort. Dere som har opplevd SA, hva gjør man? Er det noe poeng i å kontakte legen? Jeg har ikke smerter og store blødninger enda, hvor lang tid tok det før det kom etter blødningsstart hos dere?

Så jævlig dritt altså. Var bekymret i går, men tenkte det var et godt tegn at det nesten ikk var noe spotting i dag og at brystene var blitt ømmere. Så får jeg denne rett i fleisen..! Håper jeg klarer å overtale legen til å gi meg utredning nå, selv om første MA var med en annen partner…
Ånei så utrolig kjipt! Den følelsen er så vond❤️

Jeg synes det har gått lettere og vært mindre vondt når kroppen har klart å starte SA selv. Hver gang de pillene har vært involvert har det blitt forferdelig smertefult for meg. Håper ikke det har vært din erfaring

Håper du får utredning. Vi var hrldige og ble tilbudt det etter tredje tap (fjerde om man teller med en kjemisk) selv om det var et levendefødt barn innimellom dem.
 
På vei til ultralyd og har time kl 09.00, har spottet/blødd litt i 3 dager før det ga seg igår kveld kl 17.00 og ikke kommet noe siden! Hatt hematomer og lettblødende livmorhals med de 3 siste guttene, og har da fossblødd, kommet koagler og spottet fra uke 5 til uke 10. Mistet i MA i november i uke 9+5, og i den graviditeten kom det ikke en dråpe blod. Mistet mange ganger de siste 14 mnd. Skulle blant annet hatt september'25 barn og også mai/junibarn'26❤️ Nervene mine begynner å bli så smått frynsete nå... hadde så inderlig håpet på regnbyebabyen denne gang
 
Nå har det kommet friskt blod her… Spottet lysebrunt et par ganger i går, tilnærmet ingenting i dag før det nå for et par timer siden kom friskt blod i truseinnlegget og ved tørk. Ikke nok til at det rant i do men… Går nok ikke veien dette her. Nå er jeg skikkelig lei meg. Heldigvis har jeg en veldig støttende samboer.

Jeg har jo kun opplevd MA og etterfølgende medisinsk abort. Dere som har opplevd SA, hva gjør man? Er det noe poeng i å kontakte legen? Jeg har ikke smerter og store blødninger enda, hvor lang tid tok det før det kom etter blødningsstart hos dere?

Så jævlig dritt altså. Var bekymret i går, men tenkte det var et godt tegn at det nesten ikk var noe spotting i dag og at brystene var blitt ømmere. Så får jeg denne rett i fleisen..! Håper jeg klarer å overtale legen til å gi meg utredning nå, selv om første MA var med en annen partner…
Så leit å høre. Hvordan har du det nå?

Da det startet hos meg i november blødde jeg av og på i to uker før kroppen gjorde seg helt ferdig. Jeg var to ultralyd for å være helt sikker, men kroppen ordnet opp selv uten at jeg måtte gjøre noe.

Håper det går raskere for deg :Heartbigred
 
Så leit å høre. Hvordan har du det nå?

Da det startet hos meg i november blødde jeg av og på i to uker før kroppen gjorde seg helt ferdig. Jeg var to ultralyd for å være helt sikker, men kroppen ordnet opp selv uten at jeg måtte gjøre noe.

Håper det går raskere for deg :Heartbigred
nå er det brunt igjen, og fortsatt ikke tatt seg opp i mengde… Heller ikke noe nevneverdig ubehag. Samboer bestilte ultralyd i dag, bare sånn vi kan få det bekreftet og slippe å lure. To uker faktisk, huff… Var det kraftig blødning og smerter i løpet av de to ukene? Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å fungere i jobb, med en konstant frykt for at det plutselig fosser blod. Da jeg mistet i desember sprutet det jo mildt sagt ned i do og smertene var helt jævlige.

Takk for omtanken :Heartred
 
Back
Topp