Har blitt veldig redd for at fastlegen oppdager MA på UL på mandag.
Er så skremmende å ha sluttet på alle støttemedisiner for jeg vet ikke om symptomene har avtatt fordi jeg har stoppet å ta østrogen og progesteron eller om det er naturlig fordi morkaken har tatt mer over eller fordi det er MA.
Hater denne usikkerheten og blir veldig påvirket av den. Blir så lei meg over å ha mistet før, for jeg husker første gangen jeg trodde jeg var gravid i 7 uker og hadde en sitrende glede i hele kroppen over graviditeten. Nå er jeg mer engstelig.
Trodde jeg skulle føle mer glede over å endelig være her og prøver å fokusere på å være takknemlig for å endelig være gravid og ha kommet så langt, men må innrømme for meg selv at jeg er veldig redd for å miste. Klarer ikke slappe av.