Bekymringstråd

Er bare så bekymret siden jeg plutselig har så lite symptomer. Puppene er ikke så ømme og de føles ikke tunge lenger. Ikke kjent antydning til murring i dag, ikke på samme måte. Kvalmen er egentlig ikke til stede. Første graviditet ble jeg jo lagt inn.. men som du skrev, det kan være forskjellig. Også den blødningen i dag da. Nei huff. Prøver å ikke tenke så mye på det (enklere sagt enn gjort). Får ta hcg måling over helga så får vi se. Tør ikke å ta graviditetstester selv, i frykt for at de plutselig er svake
Skjønner veldig godt at du er bekymret! Håper med deg :Heartred
 
Jeg er på andre dagen med kraftig feber og jeg er så bekymra for at den lille I magen ikke skal tåle varmen... :( jeg er sikkert hysterisk nå men jeg liker ikke å være syk mens jeg er gravid. Hvertfall ikke feber
Jeg hadde covid med høy feber i nesten en uke. Snakket med jordmor og lege og de sa at det var ingenting å bekymre seg for. Småen blir ikke påvirket. Det eneste de var opptatt av var at jeg skulle ta Paracet som febernedsettende og ikke noe annet. :happy: Masse god bedring!:love017
 
Jeg er 6+6 idag og hadde litt rosa blod på papiret idag. I juni hadde jeg en SA i uke 5, så er naturlig nok litt bekymret. Har ikke noe særlig smerter enn så lenge hvertfall, så håper dette går bra :Heartred
Hadde selv litt blod på papiret fredagsmorgen, er 6+6 i dag jeg også og det har gått bra så langt. Tenker at så lenge du ikke har smerter, så går det sikkert bra :) har selv mistet 2 ganger i år, så jeg skjønner frykten din
 
Jeg er 6+6 idag og hadde litt rosa blod på papiret idag. I juni hadde jeg en SA i uke 5, så er naturlig nok litt bekymret. Har ikke noe særlig smerter enn så lenge hvertfall, så håper dette går bra :Heartred
Jeg hadde også en liten blødning på fredag 8+1, og man blir jo fryktelig redd :Heartred håper det bare er en uskyldig blødning. Og det er jo et veldig godt tegn at du ikke har smerter!
 
Fikk en rømt hund hjem i hagen (kjente den igjen) som min hund fikk leke med mens vi venta på eier… og så greide de å rive meg overende :sorry: Jeg gikk rett i flisene, men greide å krøke meg sammen og lande på siden og med vekta på albu, kne og lår- så håper inderlig det gikk bra. Kjenner fremdeles liv slik jeg har gjort de siste dagene/ukene. Traff altså ikke med magen, og treåringen har nok dytta hardere i magen enn hva dette evt gjorde- men man blir jo så redd! Kjenner det litt i ryggen men det var nok vridningen.

Som om jeg ikke grudde meg til onsdagens ultralyd fra før :sorry::sorry:
 
Fikk en rømt hund hjem i hagen (kjente den igjen) som min hund fikk leke med mens vi venta på eier… og så greide de å rive meg overende :sorry: Jeg gikk rett i flisene, men greide å krøke meg sammen og lande på siden og med vekta på albu, kne og lår- så håper inderlig det gikk bra. Kjenner fremdeles liv slik jeg har gjort de siste dagene/ukene. Traff altså ikke med magen, og treåringen har nok dytta hardere i magen enn hva dette evt gjorde- men man blir jo så redd! Kjenner det litt i ryggen men det var nok vridningen.

Som om jeg ikke grudde meg til onsdagens ultralyd fra før :sorry::sorry:
Sånn er så skummelt! Selv om man vet at det helst går bra, er det ekkelt likevel :sorry:❤️

Har du ultralyd på onsdag! Så stas! Hvor langt er du nå?
 
Sånn er så skummelt! Selv om man vet at det helst går bra, er det ekkelt likevel :sorry:❤️

Har du ultralyd på onsdag! Så stas! Hvor langt er du nå?
16+1 på onsdag. Men nå bare gruer jeg meg da… tenk om en eller begge ikke klarte seg eller ble skadet!
 
Fikk en rømt hund hjem i hagen (kjente den igjen) som min hund fikk leke med mens vi venta på eier… og så greide de å rive meg overende :sorry: Jeg gikk rett i flisene, men greide å krøke meg sammen og lande på siden og med vekta på albu, kne og lår- så håper inderlig det gikk bra. Kjenner fremdeles liv slik jeg har gjort de siste dagene/ukene. Traff altså ikke med magen, og treåringen har nok dytta hardere i magen enn hva dette evt gjorde- men man blir jo så redd! Kjenner det litt i ryggen men det var nok vridningen.

Som om jeg ikke grudde meg til onsdagens ultralyd fra før :sorry::sorry:
Prøv å trøste deg med at de foreløpig er så små og ligger godt polstret bak masse greier og i fostervann ❤️ med nr to datt jeg smekk rett på magen på isen når jeg var rundt 16-17 uker, og det gikk helt fint. Jeg har også en venninne som datt rett på magen på isen når hun var typ 30 uker på vei, det gikk også helt fint ❤️
 
16+1 på onsdag. Men nå bare gruer jeg meg da… tenk om en eller begge ikke klarte seg eller ble skadet!
Det gikk nok veldig fint skal du se❤️ De er godt polstret inne i magen din! Når jeg var gravid sist hadde vi en gæren labradorvalp og en hormonell labbe (du vet hvordan det er :hilarious:), og jeg tryna med magen ned i gulvet med knust tallerken rundt og hele pakka.

Har likevel forståelse for følelsen du sitter med, og det er ikkenoe gøy. Tenker på deg!
 
Ja, har inntrykk av at det er verre jo senere det skjer.

Jeg fløy jo over ryggen på dem, så rakk å reagere på instinkt og ta av støyten tror jeg :confused005 Men hjelper å høre at andre har kommet helskinnet fra liknende :Heartred
 
Ja, har inntrykk av at det er verre jo senere det skjer.

Jeg fløy jo over ryggen på dem, så rakk å reagere på instinkt og ta av støyten tror jeg :confused005 Men hjelper å høre at andre har kommet helskinnet fra liknende :Heartred
Jeg falt med min eldste da jeg var litt over 30 uker på vei. Falt rett på magen. Hun ga ikke noe livstegn fra seg på flere timer, og hun var egentlig ganske aktiv til vanlig. Husker hvor redd jeg var og hvor sikker jeg var på at hun var skadet. Og så husker jeg lettelsestårene våre da vi kom på ultralyd og så at vesla var helt fin :Heartred De ligger godt polstret inni der, og det skal nok litt til å falle så hardt at du skader de små. Jeg skjønner absolutt bekymringen din. Vi foreldre er jo skapt til å bekymre oss for disse nydelige små.:Heartred
 
Jeg falt med min eldste da jeg var litt over 30 uker på vei. Falt rett på magen. Hun ga ikke noe livstegn fra seg på flere timer, og hun var egentlig ganske aktiv til vanlig. Husker hvor redd jeg var og hvor sikker jeg var på at hun var skadet. Og så husker jeg lettelsestårene våre da vi kom på ultralyd og så at vesla var helt fin :Heartred De ligger godt polstret inni der, og det skal nok litt til å falle så hardt at du skader de små. Jeg skjønner absolutt bekymringen din. Vi foreldre er jo skapt til å bekymre oss for disse nydelige små.:Heartred
Det hjelper veldig å høre at det har skjedd med andre og gått bra. Det er like mye, om ikke mer, liv enn vanlig inni der, så jeg satser på at det har gått bra. Jeg falt ikke så "hardt", om det gir mening, mer som at jeg skled/datt gradvis, og både fikk fordelt treff-flaten og farta.
 
Jeg hadde også fall pga hunder, i mitt andre svangerskap. Skummelt! Men, de ligger veldig godt beskytta. Heldigvis. Betryggende at du kjenner så mye liv da. :Heartred
 
Back
Topp