Barnløse prøvere over 30

[Shoegrl]

Hei jenter!

Har sett det er noen få som er i samme båt som meg, håper det er flere som ønsker å lufte ut tanker som streifer oss som biologisk sett er "gæmliser".

Jeg er 35 år, ingen barn som headlinen sier, men har ei herlig lita frøken på firebein. Er lykkelig gift med verdens herligste mann, bor i trivelige Trøndelag, et steinkast fra sjøkanten - bokstavelig talt. Dagene går, men både jeg og mannen synes det hadde vært hyggelig med et familiemedlem til. Hadde en SA i juli, så nå håper vi å treffe gullegget og at vår lille sommerfugl kan komme flagrende neste år.

Selv har jeg ikke vært SÅ stresset tidligere for å skulle bli gravid, men det er ikke til å stikke under en stol at man blir ikke yngre med årene og særlig etter SA´n i sommer, så fikk jeg en liten realitycheck, at det er ikke bare bare, som jeg trodde.

Får krysse fingrene, men ikke beina fremover!

 

[DrømmerOmTreSmå]

Hei på deg

Ønsker dere masse lykke til

 

[Shoegrl]

Hei på deg

Ønsker dere masse lykke til

Hei tilbake og takk! Lykke til selv med nr. TRE! (Heldiggris)

 

[En eller to?]

Hei. Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden.
Møtte min mann da jeg var 32, vi starta prøvingen etter et års tid sammen, men brukte to år på å få det til. Så jeg ble 35 det året vi endelig ble gravid, hadde en SA, men ble gravid igjen mnd etter. Og fikk en flott gutt
Vi prøver nå på nr to og jeg er straks 37.
Vi merker at det tærer på at årene går, vi sliter fortsatt med å bli gravid, hadde en til SA i sommer og pågangsmotet er ikke slik det var i starten.
Stå på og ikke gi opp er det jeg kan råde dere til, og prøv å ikke stresse med det (det er det vanskeligste synes jeg)
Håper dere får det til!

 

[DrømmerOmTreSmå]

Hei tilbake og takk! Lykke til selv med nr. TRE! (Heldiggris)

Hadde sikkert kunne hatt fem barn om jeg hadde bestemt

 

[MiniMe80]

Jeg er nå blitt 36år og prøver på vår første. Bor på vakre nordmøre Fant ikke mannen i mitt liv før sent i livet. Har vært gift i litt over 4 år og er godt i gang med prøvinga, men ingen spire har klamret seg fast enda. Har alltid ønsket meg barn så lenge jeg kan huske, men fant ikke mannen før jeg var nesten 32 Det eneste som mangler er en liten en/lita ei som er en del av oss begge. Vil gjerne ha flere barn, men må begynne med en
Føler på meg at det haster mht alderen, pluss at helsa ikke er på topp heller, så både alder og sykdom kan ligge til grunn for at det kan ta litt tid her.
Håper spiren sitter snart igjen for deg Shoegrl

 

[TGjest]

Hei på deg
Ville bare ønske deg lykke til.
Selv er jeg 32 og bor i Møre, har 2 barn men deler de 50% med X.
Fant min sjelevenn for 17mnd siden... Desverre fikk han kreft og har gått på beinhard cellegift, så han er mest sannsynlig steril.
Ønsket om et felles barn er STOR, savner virkelig å ha barna mine 24/7

 

[Shoegrl]

Hei. Jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden.
Møtte min mann da jeg var 32, vi starta prøvingen etter et års tid sammen, men brukte to år på å få det til. Så jeg ble 35 det året vi endelig ble gravid, hadde en SA, men ble gravid igjen mnd etter. Og fikk en flott gutt
Vi prøver nå på nr to og jeg er straks 37.
Vi merker at det tærer på at årene går, vi sliter fortsatt med å bli gravid, hadde en til SA i sommer og pågangsmotet er ikke slik det var i starten.
Stå på og ikke gi opp er det jeg kan råde dere til, og prøv å ikke stresse med det (det er det vanskeligste synes jeg)
Håper dere får det til!

Hei og takk for at du delte din historie.

Uff, så leit med flere SA. Glad dere lyktes til slutt da! Hvor gammel er gutten deres nå, drøyt året?

Det er dessverre ikke til å komme unna at den biologiske klokka ligger i bakhodet, selv om jada - mange har blitt gravide selv i en alder av 50 år! Er knapt nok en mager trøst det. Så det er lettere sagt enn gjort å ikke "stresse" indirekte. Tankekverna går jo uansett om man vil det eller ikke...

Håper inderlig dere lykkes igjen ASAP!

 

[Shoegrl]

Hadde sikkert kunne hatt fem barn om jeg hadde bestemt

Haha, nesten et halvt fotballag jo! Er det mannen som har satt på bremsene? Liker han ikke fotball?

 

[Shoegrl]

Jeg er nå blitt 36år og prøver på vår første. Bor på vakre nordmøre Fant ikke mannen i mitt liv før sent i livet. Har vært gift i litt over 4 år og er godt i gang med prøvinga, men ingen spire har klamret seg fast enda. Har alltid ønsket meg barn så lenge jeg kan huske, men fant ikke mannen før jeg var nesten 32 Det eneste som mangler er en liten en/lita ei som er en del av oss begge. Vil gjerne ha flere barn, men må begynne med en
Føler på meg at det haster mht alderen, pluss at helsa ikke er på topp heller, så både alder og sykdom kan ligge til grunn for at det kan ta litt tid her.
Håper spiren sitter snart igjen for deg Shoegrl

Samme her, rakk å bli 32. Trodde ikke de paddene jeg kysset i så mange år, kom til å bli en vakker prins en dag, før vips - så dukket han opp!

Hvor lenge har dere prøvd? Jeg har ikke gått på hormonelle preparater siden jeg var 22, har siden benyttet kondomer, hoppe av i svingen og tempet med pearly. Merkelig jeg aldri har blitt gravid, som jeg har visst om i alle fall. Mannen hadde heller ikke barn eller gjort noen gravide, hvertfall ikke som han hadde kjennskap til. Det er vel et drøyt års tid siden, vi sluttet å hoppe av i svingen og tenkte at det ble når det ble. Da vi ikke hadde fått det til å klaffe før jul i fjor, ba vi om henvisning til gynekolog for å teste oss begge. Pga. hans alder (43) og jeg 35 på nyåret, og vi ikke hadde klarte å bli gravide tross uten prevensjon. Nå hadde vi riktignok ikke timet det, visste ikke så mye om dette temaet tydeligvis, ikke med EL-tester eller noe, men læll. Fikk time i mars, testet oss begge for det som testes kan, og alt stod heldigvis bra til med oss begge. Fikk forøvrig beskjed om at pga. jeg akkurat fylte 35 dén dagen, så anbefalte gynekologen oss å sette i gang med IVF med en gang. Det innebar inntil 20000kr. med utgifter, hvilket er en liten pris å betale for en liten sommerfugl, men det som gjorde hvertfall meg mest betenkt var å skulle måtte proppe meg full med hormoner, inntil jevnlig sjekk, uttak av egg, innsett osv. Var jeg ikke stresset fra før, så visste vi at jeg kom definitivt til å bli det av denne runddansen. Vi valgte å avvente litt og tenke på det, prøve videre å få ting til å klaffe på naturligvis. Og i juni sa jeg til mannen - blir det ikke denne måneden, får vi ta kontakt med gynekologen, for det tar sikkert tid å få kommet i gang også. Knapt ei uke senere, fikk vi to blå! Som endte i en SA...

Dessverre "haster" det litt ja mht. vår alder, så det er kjedelig at vi indirekte blir stresset av dette, da stress er en av de verste fiendene mot å skulle bli gravid. Arrgh! Vil uansett anbefale dere, dersom dere ikke allerede har gjort det, å få tatt en utredning av dere begge. Hjelper litt på å senke skuldrene å få vite at man både har flere egg igjen og at svømmerne er i orden. Sånn sett kan man vel si at SA er et positivt tegn som gynekologen sa, for da vet man i alle fall at man får det til! En mager trøst altså, for da dukker jo en ny bekymring opp - vil den noen gang bli sittende?!?

Håper inderlig dere koser dere i hverdagen til tross og at spiren sitter denne PP´n! Ha en fin dag. <3

 

[Shoegrl]

Hei på deg
Ville bare ønske deg lykke til.
Selv er jeg 32 og bor i Møre, har 2 barn men deler de 50% med X.
Fant min sjelevenn for 17mnd siden... Desverre fikk han kreft og har gått på beinhard cellegift, så han er mest sannsynlig steril.
Ønsket om et felles barn er STOR, savner virkelig å ha barna mine 24/7

Hei Fiskarkona og takk for lykkeønskninger! Flere som bor i umiddelbar nærhet til sjøen?

Uff, så trist at sjelevennen din fikk kreft!! Håper virkelig han har blitt frisk nå? Utrolig tøft å måtte gå igjennom den sykdommen der og cellegift.

Jeg har dessverre ikke barn selv, så jeg vet ikke hvordan det må føles å ha de 50%, men kan tenke meg til og forstår at det er leit. Uten sammenligning forøvrig, men jeg elsker min hund som er meg uunnværlig og kunne ikke ha forestilt meg å ha henne bare tidvis. Man vil jo alltid ha ens kjære rundt en konstant! Du er en god mor da, som vil dine barns beste, ettersom de er 50% hos faren, når du helst selv vil ha dem 100%. Det står det respekt av, for det finnes nok "bitches" som kjemper med nebb og klør på pur F. nesten (drar IKKE alle under en kam, bare snakker av erfaring da jeg har flere kamerater som er alenefedre) for å ha full samværsrett. Så barna deres er heldige!

Har dere fått testet kjæresten din? Kan jo hende det fortsatt er en mulighet for å få ønsket deres oppfylt, hvilket hadde vært dere begge velunt. Håper drømmen deres blir sann! <3

 

[Mimiventerpåstorken]

Hei, hei dere! Jeg er 31 og min samboer er 34. Vi har forsøkt på vårt første i halvannet år. Har vært sammen med min kjære i 3 år <3. Jeg sliter med ustabile sykluser, en del sykluser uten el og ellers kort lutealfase. Har gått på hormonell prevensjon halve mitt liv, så jeg vet ikke om dette har kommet med alderen. Skulle egentlig i gang med ivf denne måneden, men forsøket ble omgjort til inseminering (AIH) ettersom det bare var to egg som var modnet. Vi har forøvrig en 7 mnd gammel hjerteknuser på fire bein som hjelper en del på babysavnet.

 

[En eller to?]

Hei og takk for at du delte din historie.

Uff, så leit med flere SA. Glad dere lyktes til slutt da! Hvor gammel er gutten deres nå, drøyt året?

Det er dessverre ikke til å komme unna at den biologiske klokka ligger i bakhodet, selv om jada - mange har blitt gravide selv i en alder av 50 år! Er knapt nok en mager trøst det. Så det er lettere sagt enn gjort å ikke "stresse" indirekte. Tankekverna går jo uansett om man vil det eller ikke...

Håper inderlig dere lykkes igjen ASAP!

Takk!
Ja guttungen er 1,5 år nå, og vi håpa på to tette...men det viser seg at det blir vanskelig.
Denne pp (og forhåpentligvis el) har vi høstferie og håper det letter på andre stressfaktorer og dermed gjør underverker!

 

[DrømmerOmTreSmå]

Haha, nesten et halvt fotballag jo! Er det mannen som har satt på bremsene? Liker han ikke fotball?

Hahaha

Han er glad i barn han altså men han liker fritid og egen tid også

 

[Shoegrl]

Hei, hei dere! Jeg er 31 og min samboer er 34. Vi har forsøkt på vårt første i halvannet år. Har vært sammen med min kjære i 3 år <3. Jeg sliter med ustabile sykluser, en del sykluser uten el og ellers kort lutealfase. Har gått på hormonell prevensjon halve mitt liv, så jeg vet ikke om dette har kommet med alderen. Skulle egentlig i gang med ivf denne måneden, men forsøket ble omgjort til inseminering (AIH) ettersom det bare var to egg som var modnet. Vi har forøvrig en 7 mnd gammel hjerteknuser på fire bein som hjelper en del på babysavnet.

Hei! Åh, så fint dere også har en firebeint - MYE kjærlighet der altså. <3

Vet ikke hvor lenge det er siden du sluttet på prevensjon, mange sliter visst med ustabil syklus i etterkant har jeg hørt, men hei - jeg har fortsatt ikke blitt gravid tross for å ikke ha gått på prevensjon på evig lang tid, så det trenger jo ikke å ha noe med det å gjøre. Noen har visst blitt satt på pergo har jeg forstått pga. manglende EL, er det noe du har kjennskap til? Det blir nok IVF på oss også, dersom det ikke klaffer denne PP´n, da tar vi kontakt med gynekologen vi var i kontakt med i vår, for å gi et "GO". Hvordan funker inseminering? Har ikke hørt noe særlig om dette, så vil gjerne få litt info hvis du gidder å fortelle om det.

Så da er du nå i DPO-land? Ønsker deg all lykke med denne PP´n!

 

[Shoegrl]

Hahaha

Han er glad i barn han altså men han liker fritid og egen tid også

Sant, så sant - høres ut som en fornuftig mann.

 

[Shoegrl]

Takk!
Ja guttungen er 1,5 år nå, og vi håpa på to tette...men det viser seg at det blir vanskelig.
Denne pp (og forhåpentligvis el) har vi høstferie og håper det letter på andre stressfaktorer og dermed gjør underverker!

Oooh! Kan bli riktig bra høstferien deres høres det ut som, kos dere!

 

[MiniMe80]

Samme her, rakk å bli 32. Trodde ikke de paddene jeg kysset i så mange år, kom til å bli en vakker prins en dag, før vips - så dukket han opp!

Hvor lenge har dere prøvd? Jeg har ikke gått på hormonelle preparater siden jeg var 22, har siden benyttet kondomer, hoppe av i svingen og tempet med pearly. Merkelig jeg aldri har blitt gravid, som jeg har visst om i alle fall. Mannen hadde heller ikke barn eller gjort noen gravide, hvertfall ikke som han hadde kjennskap til. Det er vel et drøyt års tid siden, vi sluttet å hoppe av i svingen og tenkte at det ble når det ble. Da vi ikke hadde fått det til å klaffe før jul i fjor, ba vi om henvisning til gynekolog for å teste oss begge. Pga. hans alder (43) og jeg 35 på nyåret, og vi ikke hadde klarte å bli gravide tross uten prevensjon. Nå hadde vi riktignok ikke timet det, visste ikke så mye om dette temaet tydeligvis, ikke med EL-tester eller noe, men læll. Fikk time i mars, testet oss begge for det som testes kan, og alt stod heldigvis bra til med oss begge. Fikk forøvrig beskjed om at pga. jeg akkurat fylte 35 dén dagen, så anbefalte gynekologen oss å sette i gang med IVF med en gang. Det innebar inntil 20000kr. med utgifter, hvilket er en liten pris å betale for en liten sommerfugl, men det som gjorde hvertfall meg mest betenkt var å skulle måtte proppe meg full med hormoner, inntil jevnlig sjekk, uttak av egg, innsett osv. Var jeg ikke stresset fra før, så visste vi at jeg kom definitivt til å bli det av denne runddansen. Vi valgte å avvente litt og tenke på det, prøve videre å få ting til å klaffe på naturligvis. Og i juni sa jeg til mannen - blir det ikke denne måneden, får vi ta kontakt med gynekologen, for det tar sikkert tid å få kommet i gang også. Knapt ei uke senere, fikk vi to blå! Som endte i en SA...

Dessverre "haster" det litt ja mht. vår alder, så det er kjedelig at vi indirekte blir stresset av dette, da stress er en av de verste fiendene mot å skulle bli gravid. Arrgh! Vil uansett anbefale dere, dersom dere ikke allerede har gjort det, å få tatt en utredning av dere begge. Hjelper litt på å senke skuldrene å få vite at man både har flere egg igjen og at svømmerne er i orden. Sånn sett kan man vel si at SA er et positivt tegn som gynekologen sa, for da vet man i alle fall at man får det til! En mager trøst altså, for da dukker jo en ny bekymring opp - vil den noen gang bli sittende?!?

Håper inderlig dere koser dere i hverdagen til tross og at spiren sitter denne PP´n! Ha en fin dag. <3

Er inne i min 8.pp, men begynte ikke med el-testing før i juni. Klaffer det ikke denne pp så skal vi snakke med en nevrolog jeg har årlig oppfølging av, i neste uke, om hva jeg/vi kan gjøre. Kanskje han kan henvise oss til en plass eller om vi må gå gjennom fastlegen. På en måte så har vi jo kommet over 6 mnd grensa nå. Mannen er 40, men han er aldri blitt testet. Var til gyn. for et par år siden og da så alt fint ut hos meg, og fikk se på ultralyd at EL var rett rundt hjørnet Artig å se. Men det var jo ikke en undersøkelse om det var noe galt, men hun hadde vel sett det om det hadde vært noe veldig galt der nede.
Jeg har heller ikke vekta på min side (ikke så stor, men er nok over det de offentlige helst vil hjelpe), og at jeg går på daglige medisiner, så det kan ta tid. Jeg har regelmessig mens, og veldig stabilt vil jeg si. Aldri gått på prevensjon.
Så synd at det endte i SA når dere endelig ble gravid da Bra at kroppen ordner opp, men da blir man jo ekstra nervøs neste gang man blir gravid, for som du sier, "vil den bli sittende?".
Godt dere allerede har blitt undersøkt da og innafor døra til å få hjelp. Det er jo mange som må vente lenge, men kanskje alderen har noe å si hvor fort man kan få hjelp? Kan liksom ikke stå på venteliste i 6mnd-1år når man begynner å nærme seg førti

 

[Mimiventerpåstorken]

Hei! Åh, så fint dere også har en firebeint - MYE kjærlighet der altså. <3

Vet ikke hvor lenge det er siden du sluttet på prevensjon, mange sliter visst med ustabil syklus i etterkant har jeg hørt, men hei - jeg har fortsatt ikke blitt gravid tross for å ikke ha gått på prevensjon på evig lang tid, så det trenger jo ikke å ha noe med det å gjøre. Noen har visst blitt satt på pergo har jeg forstått pga. manglende EL, er det noe du har kjennskap til? Det blir nok IVF på oss også, dersom det ikke klaffer denne PP´n, da tar vi kontakt med gynekologen vi var i kontakt med i vår, for å gi et "GO". Hvordan funker inseminering? Har ikke hørt noe særlig om dette, så vil gjerne få litt info hvis du gidder å fortelle om det.

Så da er du nå i DPO-land? Ønsker deg all lykke med denne PP´n!

Ja, det er så koselig å ha noen som alltid er glad for å se deg. Det har nok ikke med prevensjonstopp å gjøre at mine sykluser er på tur. Legen trodde det først, men nå er det gått alt for lang tid. Har prøvd 5 pp'er med pergo. Jeg får el med pergo, men får tr bare en uke etterpå. Gyn mener at grunnen for den korte lutealfasen er at eggene mine ikke modnes skikkelig og at vi derfor ikke kommer til å klare å gjøre meg gravid på egenhånd. Jeg har aldri hatt positiv test.

Vi har forsamtale for ivf offentlig i mars 2017, men har gått privat i mellomtiden siden det offentlige tar så lang tid. Ved inseminasjon avlegger mannen en sædprøve som får fjernet dårlige sædcellerog en del væske. Sæden blir så sprøytet inn i livmoren, så nært som mulig det modne egget. Jeg er 11 dpo nå og har testdato på lørdag.

 

[Shoegrl]

Ja, det er så koselig å ha noen som alltid er glad for å se deg. Det har nok ikke med prevensjonstopp å gjøre at mine sykluser er på tur. Legen trodde det først, men nå er det gått alt for lang tid. Har prøvd 5 pp'er med pergo. Jeg får el med pergo, men får tr bare en uke etterpå. Gyn mener at grunnen for den korte lutealfasen er at eggene mine ikke modnes skikkelig og at vi derfor ikke kommer til å klare å gjøre meg gravid på egenhånd. Jeg har aldri hatt positiv test.

Vi har forsamtale for ivf offentlig i mars 2017, men har gått privat i mellomtiden siden det offentlige tar så lang tid. Ved inseminasjon avlegger mannen en sædprøve som får fjernet dårlige sædcellerog en del væske. Sæden blir så sprøytet inn i livmoren, så nært som mulig det modne egget. Jeg er 11 dpo nå og har testdato på lørdag.

Hmm... Har du forsøkt femar også? Har hørt folk har blitt gravide på femar, etter å ha forsøkt triple pergokurer, som ikke har funket. Men bra dere får hjelp med inseminering og evt. IVF nå, for kan man unngå å vente i det uendelige og med den påkjenninga det kan føre med seg, så er jo det like greit.

Guri, så spennende!! Venter du til lørdag med å teste?!? Nå er jeg kjempespent på dine vegne, må holde oss oppdaterte da!!