Elisabeth1985
Glad i forumet
Beklager sent svar, men ting har gått i ett i dag 
Styrer var blid som en sol når jeg leverte mini i dag, jeg ble så paff at jeg bare mumla noe og gikk. Hehe. Møtte opp på møtet med henne senere på dagen, og gikk gjennom alt som plagde meg. De var ikke villig til å ta noe av dette på sin egen kappe, i beste fall kunne de innrømme at de kanskje leste litt mer ut av hva jeg sa, enn nødvendig. Altså at de tar ting på HELT feil måte. De sa de var glad vi hadde ryddet opp i dette, men de ga ikke inntrykk av at de mente dette. Styrer var helt klart i full forsvarsmodus, og ganske så irritert.
Har bestemt meg for å si opp til hovedinntaket, så vi blir i barnehagen til sommeren. Har ikke så mange andre valg rundt her, og det blir dumt å nappe ham ut av barnehagen nå for å sette ham i en ny, og så kanskje måtte bytte igjen til høsten (hvis jeg kommer inn på skole).
_________________________________________________
Sønnen min har gått i denne barnehagen siden han var 7 måneder gammel (er 2 nå), og det første året klaget jeg ikke på noe en eneste gang, selv om jeg ikke alltid var like fornøyd med alt. Ikke engang når de satt med ryggen mot sønnen min, som da var 11 måneder og lot ham reise seg opp langs en usikret, glovarm pelletsovn (resulterte i 3.grads brannskadd i begge hender, 2 hudtransplantasjoner, en måned på Haukeland og årlige operasjoner til han slutter å vokse) klaget jeg. Gutten fortsatte i samme barnehage etterpå av ymse grunner.
Sent i vår var det mye skriking hver dag når jeg hadde hentet gutten i barnehagen, og skjønte etterhvert at han var fryktelig sulten. Tok det opp med barnehagen at jeg trodde han kanskje fikk litt lite mat i løpet av dagen, og fikk vite at han fikk EN brødskive til lunsj og litt frukt og et knekkebrød på ettermiddagen. Ble jo helt sjokkert, for gutten spiser 4 brødskiver til hvert brødmåltid + en yoghurt og litt frukt. Fortalte dem dette, og da ristet de forferdet på hode og fortalte meg at jeg overforer gutten og at han kom til å bli smellfeit, de syntes det var mer enn nok med den maten de gav ham. Dette var altså en aktiv gutt på nesten halvannet år som alltid har vært litt liten og veldig slank som de mente jeg ga for mye mat.
Han har alltid vært glad i mat, og trenger helt tydelig den maten han får!
Etter sommerferien så slet vi endel med sovingen hans både natt og dag, og tok også opp dette med barnehagen. Vi prøvde å utarbeide en plan for sovingen hans der for å prøve å få ham til å sove om natta. Ba de om å føre en dagbok for ham der de skrev hva han hadde spist i løpet av dagen og når/hvor lenge han hadde sovet. Dette gikk fint noen dager, men så sluttet de å skrive opp ting i boka.
Begynte på høgskolen i høst og måtte pendle nesten en time hver vei, og siden jeg er alene med gutten så rakk jeg ikke hente ham i barnehagen før stengetid. Det ble derfor mye skulking for å rekke alt. Spurte i barnehagen om de kunne ta opp på årsmøtet å eventuelt åpne 15 minutter tidligere, men fikk beskjed om at dette gjorde det veldig vanskelig for dem, hørtes ut som om 15 minutter var verdens undergang. Jeg snakket med noen av de andre foreldrene, og det var flere som ville dra nytte av disse 15 minuttene, derfor ble det tatt opp på møtet, og vedtatt, mot styrerens vilje. Jeg var ikke på møtet da dette var på kvelden etter leggetid. De begynte like etterpå å åpne Kl 7 i stedet for 7.15, og vi var flere som var fornøyd. Etter noen uker ble jeg sykemeldt og måtte slutte på skolen, så jeg sluttet å levere så tidlig, men fler av de andre benyttet seg av tilbudet. Har nå fått skriv om at fra 01.01 går barnehagen tilbake til vanlig åpningstid.
I dag når jeg hentet sønnen min så var ikke skoene hans å oppdrive. De sto ikke på plassen hans, og han hadde ikke vært ute i dag. De leter rundt en stund, men ingen sko dukket opp. Så kom en annen mor, tok ut støvlene som hang i dressen til sønnen hennes og lurte på hvem skoene var sine. De var samme sko som de vi har, men uten navn inni, altså ikke våre. Vi tok skoene, og sa at jeg håper vi får tilbake våre i morgen (vi var de siste som dro fra barnehagen, så noen har tatt skoene våre). Sønnen min hadde heller ingen tutt, dette er den andre tutten som har blitt borte denne uka, og den 15. siden i høst, så jeg sa jeg håpte de fant igjen iallefall en turt til i morgen. Fikk beskjed om at tutter var forbruksvare, og slikt måtte jeg bare regne med.
Vell hjemme fikk jeg melding av styrer om at hun hadde hørt om skoene, men visste ikke hvem som hadde våre. Jeg svarte at jeg syntes det var mye som forsvant nå om dagen, og at ting virket litt uorganisert. Til svar fikk jeg beskjed om at hun ikke skjønte hva jeg mente med det, tydelig at hun var fornærmet. Jeg skrev at ting forsvant, unger bruker tydeligvis andres sko og at de generelt virket litt stresset. Hun svarte da at ingen var stresset, men at kanskje jeg stresset de litt siden jeg klaget så ofte og mye, og ingen andre foreldre klaget på noe............ Hvorpå jeg svarer at jeg betaler for at de skal passe barnet mitt, og har rett til å si ifra om det er noe. Skrev også at jeg kun har klaget den ene gangen ang maten, men at jeg føler jeg ble fullstendig overkjørt i den saken. Fikk tilbake melding om at hun vil ha en samtale i morgen.
Jøje meg, dette ble mye.. Vel, spørsmÅlet er: er jeg så urimelig? Jeg åpner sjeldent kjeften selv om ting ikke er som de skal, og føler da virkelig ikke at jeg har klaget og vært ufin.. Tror jeg bare sier opp barnehageplassen i morgen, så får heller gutten være hjemme i en periode. Aner ikke hva jeg skal ta meg til..
Edit: Ingen av disse tingene har jeg klaget på, bortsett fra dette med maten. Alt jeg har sagt har vært saklig og uten "attitude". Styrer derimot mener at jeg har klaget og vært ufin når det gjelder disse tingen..
Styrer var blid som en sol når jeg leverte mini i dag, jeg ble så paff at jeg bare mumla noe og gikk. Hehe. Møtte opp på møtet med henne senere på dagen, og gikk gjennom alt som plagde meg. De var ikke villig til å ta noe av dette på sin egen kappe, i beste fall kunne de innrømme at de kanskje leste litt mer ut av hva jeg sa, enn nødvendig. Altså at de tar ting på HELT feil måte. De sa de var glad vi hadde ryddet opp i dette, men de ga ikke inntrykk av at de mente dette. Styrer var helt klart i full forsvarsmodus, og ganske så irritert.
Har bestemt meg for å si opp til hovedinntaket, så vi blir i barnehagen til sommeren. Har ikke så mange andre valg rundt her, og det blir dumt å nappe ham ut av barnehagen nå for å sette ham i en ny, og så kanskje måtte bytte igjen til høsten (hvis jeg kommer inn på skole).
_________________________________________________
Sønnen min har gått i denne barnehagen siden han var 7 måneder gammel (er 2 nå), og det første året klaget jeg ikke på noe en eneste gang, selv om jeg ikke alltid var like fornøyd med alt. Ikke engang når de satt med ryggen mot sønnen min, som da var 11 måneder og lot ham reise seg opp langs en usikret, glovarm pelletsovn (resulterte i 3.grads brannskadd i begge hender, 2 hudtransplantasjoner, en måned på Haukeland og årlige operasjoner til han slutter å vokse) klaget jeg. Gutten fortsatte i samme barnehage etterpå av ymse grunner.
Sent i vår var det mye skriking hver dag når jeg hadde hentet gutten i barnehagen, og skjønte etterhvert at han var fryktelig sulten. Tok det opp med barnehagen at jeg trodde han kanskje fikk litt lite mat i løpet av dagen, og fikk vite at han fikk EN brødskive til lunsj og litt frukt og et knekkebrød på ettermiddagen. Ble jo helt sjokkert, for gutten spiser 4 brødskiver til hvert brødmåltid + en yoghurt og litt frukt. Fortalte dem dette, og da ristet de forferdet på hode og fortalte meg at jeg overforer gutten og at han kom til å bli smellfeit, de syntes det var mer enn nok med den maten de gav ham. Dette var altså en aktiv gutt på nesten halvannet år som alltid har vært litt liten og veldig slank som de mente jeg ga for mye mat.
Han har alltid vært glad i mat, og trenger helt tydelig den maten han får!
Etter sommerferien så slet vi endel med sovingen hans både natt og dag, og tok også opp dette med barnehagen. Vi prøvde å utarbeide en plan for sovingen hans der for å prøve å få ham til å sove om natta. Ba de om å føre en dagbok for ham der de skrev hva han hadde spist i løpet av dagen og når/hvor lenge han hadde sovet. Dette gikk fint noen dager, men så sluttet de å skrive opp ting i boka.
Begynte på høgskolen i høst og måtte pendle nesten en time hver vei, og siden jeg er alene med gutten så rakk jeg ikke hente ham i barnehagen før stengetid. Det ble derfor mye skulking for å rekke alt. Spurte i barnehagen om de kunne ta opp på årsmøtet å eventuelt åpne 15 minutter tidligere, men fikk beskjed om at dette gjorde det veldig vanskelig for dem, hørtes ut som om 15 minutter var verdens undergang. Jeg snakket med noen av de andre foreldrene, og det var flere som ville dra nytte av disse 15 minuttene, derfor ble det tatt opp på møtet, og vedtatt, mot styrerens vilje. Jeg var ikke på møtet da dette var på kvelden etter leggetid. De begynte like etterpå å åpne Kl 7 i stedet for 7.15, og vi var flere som var fornøyd. Etter noen uker ble jeg sykemeldt og måtte slutte på skolen, så jeg sluttet å levere så tidlig, men fler av de andre benyttet seg av tilbudet. Har nå fått skriv om at fra 01.01 går barnehagen tilbake til vanlig åpningstid.
I dag når jeg hentet sønnen min så var ikke skoene hans å oppdrive. De sto ikke på plassen hans, og han hadde ikke vært ute i dag. De leter rundt en stund, men ingen sko dukket opp. Så kom en annen mor, tok ut støvlene som hang i dressen til sønnen hennes og lurte på hvem skoene var sine. De var samme sko som de vi har, men uten navn inni, altså ikke våre. Vi tok skoene, og sa at jeg håper vi får tilbake våre i morgen (vi var de siste som dro fra barnehagen, så noen har tatt skoene våre). Sønnen min hadde heller ingen tutt, dette er den andre tutten som har blitt borte denne uka, og den 15. siden i høst, så jeg sa jeg håpte de fant igjen iallefall en turt til i morgen. Fikk beskjed om at tutter var forbruksvare, og slikt måtte jeg bare regne med.
Vell hjemme fikk jeg melding av styrer om at hun hadde hørt om skoene, men visste ikke hvem som hadde våre. Jeg svarte at jeg syntes det var mye som forsvant nå om dagen, og at ting virket litt uorganisert. Til svar fikk jeg beskjed om at hun ikke skjønte hva jeg mente med det, tydelig at hun var fornærmet. Jeg skrev at ting forsvant, unger bruker tydeligvis andres sko og at de generelt virket litt stresset. Hun svarte da at ingen var stresset, men at kanskje jeg stresset de litt siden jeg klaget så ofte og mye, og ingen andre foreldre klaget på noe............ Hvorpå jeg svarer at jeg betaler for at de skal passe barnet mitt, og har rett til å si ifra om det er noe. Skrev også at jeg kun har klaget den ene gangen ang maten, men at jeg føler jeg ble fullstendig overkjørt i den saken. Fikk tilbake melding om at hun vil ha en samtale i morgen.
Jøje meg, dette ble mye.. Vel, spørsmÅlet er: er jeg så urimelig? Jeg åpner sjeldent kjeften selv om ting ikke er som de skal, og føler da virkelig ikke at jeg har klaget og vært ufin.. Tror jeg bare sier opp barnehageplassen i morgen, så får heller gutten være hjemme i en periode. Aner ikke hva jeg skal ta meg til..
Edit: Ingen av disse tingene har jeg klaget på, bortsett fra dette med maten. Alt jeg har sagt har vært saklig og uten "attitude". Styrer derimot mener at jeg har klaget og vært ufin når det gjelder disse tingen..
