Ikke gi opp ennå!!Mehhh, ikke akkurat den testen jeg håpet på nå!Vis vedlegget 421020
Men jeg gir ikke opp helt ennå, tar en i morgen tidlig også!Føler meg fortsatt gravid
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Mehhh, ikke akkurat den testen jeg håpet på nå!
Men jeg gir ikke opp helt ennå, tar en i morgen tidlig også!
Jeg ser fortsatt noe!!! Så jeg er mega spent på i morgen
Åh ENDELIG!Mehhh, ikke akkurat den testen jeg håpet på nå!
Men jeg gir ikke opp helt ennå, tar en i morgen tidlig også!
Sjekket her tusen ganger nå haha! Det var sikkert på utvannet dritt-tiss! I morgen er den sterkere. Den forrige var alt for tydelig til at det kan være skygge
Hæ? Dette skjønner jeg ikke noe av. Den var jo så tydelig11 dpo
Vis vedlegget 421031
Jaja, det var gøy så lenge det varte!
At man ikke bare kan ha skikkelig flaks noen ganger
Hæ? Dette skjønner jeg ikke noe av. Den var jo så tydelig
Skal innrømme at det hadde vært skikkelig digg å bare naile det på pp1
Menmen, det går bra, vi prøver igjen! 
Gøy at det ble litt spennende da!
Ja, og det synes jeg dere hadde fortjent. Når man sliter masse med første burde det vært en regel om at neste kom lett.Skal innrømme at det hadde vært skikkelig digg å bare naile det på pp1
Bra du er ved godt mot! Heier på dere videre
P.S skikkelig synd det ikke finnes en eneste pålitelig tidligtest
Takk for gode ord!Ja, og det synes jeg dere hadde fortjent. Når man sliter masse med første burde det vært en regel om at neste kom lett.
Bra du er ved godt mot! Heier på dere videre
P.S skikkelig synd det ikke finnes en eneste pålitelig tidligtest
Dette var faktisk vanlige Make Sure, altså 25mlu, men har sett at de slår ut på mindre enn det!
Nei. Søren også! Den var jo såå tydelig!11 dpo
Vis vedlegget 421031
Jaja, det var gøy så lenge det varte!
men ikke gi opp helt enda!
At det kan snu så fort, hadde veldig tro på den streken i går, den var jo kjempetydelig11 dpo
Vis vedlegget 421031
Jaja, det var gøy så lenge det varte!
Kanskje ekstra fruktbar neste pp da 
Kom på at det var nøyaktig dette som skjedde med jenta mi Måtte gå tilbake i dagboken å sjekke! Da fikk jeg mikrosvak strek 10 dpo, så testet jeg ikke 11dpo, men den var blenda igjen 12dpo. Og så 14dpo tok jeg en test og BÆM da var den superpositiv! Hadde helt glemt det
Er jo lov å håpe på et mirakel og at det skjer en gang til! Jeg tar sikkert en ny i morgen kjenner jeg meg selv rett.
Måtte gå tilbake i dagboken å sjekke! Da fikk jeg mikrosvak strek 10 dpo, så testet jeg ikke 11dpo, men den var blenda igjen 12dpo. Og så 14dpo tok jeg en test og BÆM da var den superpositiv! Hadde helt glemt det Er jo lov å håpe på et mirakel og at det skjer en gang til! Jeg tar sikkert en ny i morgen kjenner jeg meg selv rett.
Krysser alt jeg kan for degKom på at det var nøyaktig dette som skjedde med jenta mi
Så hyggelig å følge deg på reisen med nummer to 
God morgen! Hvordan ser dagens test ut?
Blir ingen prøving denne måneden!
Eggløsning er like rundt hjørnet tror jeg, og vi er syke begge to! Kjennes ut som corona med en dæsj bihulebetennelse.. Nei, vi får komme sterkere tilbake i januar!
Ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Måtte alle få sine ønsker oppfylt i 2024.
Eggløsning er like rundt hjørnet tror jeg, og vi er syke begge to! Kjennes ut som corona med en dæsj bihulebetennelse.. Nei, vi får komme sterkere tilbake i januar!Ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Måtte alle få sine ønsker oppfylt i 2024.
TW: Helseangst, dødsangst, sykdom o.l.
(Jeg postet dette i en annen del av forumet, men tenkte jeg kunne poste det her også, da jeg føler det er litt viktig å snakke om)
Helseangst etter jeg ble mamma
Etter jeg ble mamma har det skjedd noe oppi topplokket mitt. Har tidligere i livet hatt korte perioder der jeg har slitt litt med angst i en eller annen form, men aldri så sterkt at jeg har måttet ta tak i det med profesjonell hjelp. Nå begynner jeg å lure på om jeg kanskje trenger det?
Jeg er rett og slett livredd for å dø fra barnet mitt.
Det er altså ikke redselen for at det skal skje noe med henne, av en eller annen grunn føler jeg at jeg har mer "kontroll" på hennes helse osv, så det bekymrer meg ikke i like stor grad.. Den minste vondte eller symptom fra kroppen min gjør at jeg går direkte i krisemodus og tenker det verste. De siste månedene har jeg trodd jeg har hatt flere typer kreft, hjerteproblemer, diabetes, hjernehinnebetennelse.....you name it. Hver gang noe slikt skjer begynner jeg å tenke: Hvordan skal det gå med jenta mi hvis hun må vokse opp uten mammaen sin?? Og DA er det virkelig kjørt, kan dere forstå, fordi da begynner tankene virkelig å spore av og jeg kan sitte og gråte i en hel time og tenke på hvordan i alle dager hun skal klare seg uten meg. Jeg må nesten le når jeg sitter her og skriver dette, for det virker jo helt idiotisk.
Er det noen flere der ute som kanskje kjenner seg igjen? Har dere fått hjelp for det, eller har dere klart å bruke noen verktøy selv for å komme dere gjennom det?
Føler det er litt tabu å snakke om dette.. Jeg VET jo at det er dumme tanker, men klarer ikke å styre dem heller.
Har tatt det opp med fastlegen min, og har satt opp en time neste uke for å snakke om det.
Puh, ble litt tung lesing antakeligvis dette, men hvis noen har noen tanker/tips/erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere deler.
(Jeg postet dette i en annen del av forumet, men tenkte jeg kunne poste det her også, da jeg føler det er litt viktig å snakke om)
Helseangst etter jeg ble mamma
Etter jeg ble mamma har det skjedd noe oppi topplokket mitt. Har tidligere i livet hatt korte perioder der jeg har slitt litt med angst i en eller annen form, men aldri så sterkt at jeg har måttet ta tak i det med profesjonell hjelp. Nå begynner jeg å lure på om jeg kanskje trenger det?
Jeg er rett og slett livredd for å dø fra barnet mitt.
Det er altså ikke redselen for at det skal skje noe med henne, av en eller annen grunn føler jeg at jeg har mer "kontroll" på hennes helse osv, så det bekymrer meg ikke i like stor grad.. Den minste vondte eller symptom fra kroppen min gjør at jeg går direkte i krisemodus og tenker det verste. De siste månedene har jeg trodd jeg har hatt flere typer kreft, hjerteproblemer, diabetes, hjernehinnebetennelse.....you name it. Hver gang noe slikt skjer begynner jeg å tenke: Hvordan skal det gå med jenta mi hvis hun må vokse opp uten mammaen sin?? Og DA er det virkelig kjørt, kan dere forstå, fordi da begynner tankene virkelig å spore av og jeg kan sitte og gråte i en hel time og tenke på hvordan i alle dager hun skal klare seg uten meg. Jeg må nesten le når jeg sitter her og skriver dette, for det virker jo helt idiotisk.
Er det noen flere der ute som kanskje kjenner seg igjen? Har dere fått hjelp for det, eller har dere klart å bruke noen verktøy selv for å komme dere gjennom det?
Føler det er litt tabu å snakke om dette.. Jeg VET jo at det er dumme tanker, men klarer ikke å styre dem heller.
Har tatt det opp med fastlegen min, og har satt opp en time neste uke for å snakke om det.
Puh, ble litt tung lesing antakeligvis dette, men hvis noen har noen tanker/tips/erfaringer blir jeg veldig glad hvis dere deler.