Baby nr. 2 - vi er klare for deg!

[Liilje]

åhhh.. TP..

 

[Dipsy]

Ikke gravid!

Vis vedlegget 358619

Nå vet jeg ikke hvor mye mer jeg orker altså, dere.. Dette føles skikkelig tungt! Jeg forstår det bare ikke!! Hvorfor går det ikke?!?!?

Fine, fine TP ❤ Så utrolig leit

 

[Sol.i.hjertet]

Nei, TP Det er lov til å føle at det er skikkelig tungt og dritt nå!! Det var jo ikke sånn det skulle gå Veldig veldig lei meg på dine vegne



Men når du orker… tenk på alle de fine blastoene som ligger og venter

 

[Kelsey]

Så utrolig dumt at den var negativ

 

[Kitty]

Fine, fine TP, skjønner godt at du er lei deg, det har du lov til å være! Nå håper vi på en av eskimoene dine neste gang!

 

[Ønskerbarn24]

Ååå huff dette er super tungt

 

[Søskendrøm2025]

Huff, så utrolig kjedelig at det skal være så tøff reise for dere. Det hjelper kanskje lite å høre nå, for ingenting kan fjerne frustrasjonen og sorgen over at det ikke går, men når du får din første baby opp på brystet så blir smertene ved all prøving glemt. Klisjé, men sant. Og du vil til og med kanskje se på det som en fin periode i livet og at det vil være lettere for deg å støtte andre venninner som havner i samme situasjon senere fordi du forstår dem. Jeg syns i hvert fall det selv om vi «bare» prøvde i et halvt år. Romantiserer hele prøvingen nå i etterkant selv om jeg syns det var helt grusomt når det sto på. Skjønner at det akkurat nå er skikkelig dritt og føles som man aldri vil lykkes

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Åh neeei, nå ble jeg ordentlig lei meg på dine vegne, kjære du Var ikke sånn det skulle gå Sender deg mange, store trøsteklemmer

 

[Høsteple]

Kjære TP. Så lei meg jeg er. Det er så utrolig vondt når resultat ikke samsvarer med innsats. God klem fra meg

Edit: jeg vil bare legge til at vi begynte å prøve i desember 2018,så bare noen mnd før dere. Vet derfor hbor jævlig det er når det dras ut på denne måten. Det er en smerte få kan kjenne til. Det ER virkelig vanskelig, fordi vi står i en sorg/stressreaksjon over så lang tid. Send gjerne en mld om du vil. Beste tanker fra meg.

 

[Luna94]

Inne og sender deg en stoor klem❤❤❤

 

[Lillafrosk]

Sender klem

 

[pusemjau]

Sender deg en stor klem

 

[-TP-]

Nei, TP Det er lov til å føle at det er skikkelig tungt og dritt nå!! Det var jo ikke sånn det skulle gå Veldig veldig lei meg på dine vegne

Men når du orker… tenk på alle de fine blastoene som ligger og venter

Fine, fine TP, skjønner godt at du er lei deg, det har du lov til å være! Nå håper vi på en av eskimoene dine neste gang!

Takk og pris for de blastoene, det er det eneste som holder meg sane akkurat nå! Selv om mannen har mistet motet helt.. Snakket om at han ikke orker mer etter disse frysforsøkene, og at vi da bare må innse nederlaget hvis jeg ikke blir gravid med noen av dem.. Det var skikkelig tøft å høre han si det, ble kjempelei meg!
Som om det hjelper på stresset liksom!

Men håper og tror at det bare var frustrasjonen der i øyeblikket som snakket!

Huff, så utrolig kjedelig at det skal være så tøff reise for dere. Det hjelper kanskje lite å høre nå, for ingenting kan fjerne frustrasjonen og sorgen over at det ikke går, men når du får din første baby opp på brystet så blir smertene ved all prøving glemt. Klisjé, men sant. Og du vil til og med kanskje se på det som en fin periode i livet og at det vil være lettere for deg å støtte andre venninner som havner i samme situasjon senere fordi du forstår dem. Jeg syns i hvert fall det selv om vi «bare» prøvde i et halvt år. Romantiserer hele prøvingen nå i etterkant selv om jeg syns det var helt grusomt når det sto på. Skjønner at det akkurat nå er skikkelig dritt og føles som man aldri vil lykkes

Jeg håper og tror virkelig dette er sant, for hvis ikke kommer vi aldri til å prøve på et eventuelt søsken tror jeg! Det verste er jo om vi ALDRI lykkes og vi aldri får kjenne på den følelsen av at det ikke var så farlig, det er det jeg er mest redd for akkurat nå! Mannen er litt sånn, "men det har jo ikke gått til nå, hvorfor skal det gå noen gang?" Og jeg har jo ikke noe klokt svar på det akkurat..

Kjære TP. Så lei meg jeg er. Det er så utrolig vondt når resultat ikke samsvarer med innsats. God klem fra meg

Edit: jeg vil bare legge til at vi begynte å prøve i desember 2018,så bare noen mnd før dere. Vet derfor hbor jævlig det er når det dras ut på denne måten. Det er en smerte få kan kjenne til. Det ER virkelig vanskelig, fordi vi står i en sorg/stressreaksjon over så lang tid. Send gjerne en mld om du vil. Beste tanker fra meg.

Det er så sant, så sant! Langtidsprøvere får virkelig kjørt seg! Som du sier, det positive er at man kan være der for andre som kommer i samme situasjon! Det føles bra! Håper bare jeg blir en sånn som kan si: men til slutt så gikk det for oss også!

 

[Kelsey]

Jeg skjønner mannen din veldig godt. Når man hele tiden er på feil side av prosenten som får det til, så hvorfor skal man plutselig bli en av de heldige? Samtidig blir det feil å tenke sånn, for i dette gamet har antall forsøk nesten alt å si for sannsynligheten for å lykkes. Jo flere forsøk jo flere lykkes! Mannen min er også overbevist om at det ikke kommer til å gå for oss heller, og jeg syns også det er litt tungt at han tenker sånn når vi enda ikke har kommet i gang med første forsøk en gang. Det er nok ganske vanlig å tenke sånn, det går i perioder for min del også.

Jeg syns det til en viss grad hjelper å tenke at det er en grunn til at de tilbyr 3 forsøk offentlig, og det er fordi det er det som kreves for at størsteparten lykkes.

Fantastisk fint at dere har mange embryo på frys nå, og håper virkelig (minst) en av disse blir til deres barn.

Vi har bestemt oss allerede nå for hvor mange forsøk vi skal gi det, og vi har begge bestemt oss for at vi (foreløpig) setter grensen ved 6 forsøk. Syns det er fint å ha dette å forholde oss til. For andre er det kanskje mer riktig å bestemme seg underveis. Det føles ut som vi har et mål i sikte, og det føles bra ut.


Håper dere snart får deres etterlengtede spire! Klem til deg

 

[Fiiol]

Kjære deg, det var vondt å lese gjennom de siste oppdateringene her.

Jeg håper (og tror) mannen din snakket i frustrasjon. Jeg har sagt akkurat det samme som ham, flere ganger etter mislykkede forsøk, men jeg har ikke ment det når alt kommer til alt, og vi har jo fortsatt i evigheter, til tross for det jeg sa og tenkte når alt var mørkest. Mannen min sier ofte at vi må prøve å se på hvert forsøk som et unikt forsøk. Vi må se fremover, og ikke bakover, for vi kan ikke påvirke det som har vært og det som gikk galt. Men, først må du få kjenne på alt det som er dritt akkurat nå, og anerkjenne de følelsene lenge nok, det tror jeg er viktig! Gråt det du må og få det ut. Ivf og langvarig prøving er beintøft! Ikke rart en blir slått ut mellom slagene, for en bygger seg så mye opp ved hvert forsøk, og så BAM, så faller en hardt og brutalt ned igjen, om og om igjen. Du kommer deg ovenpå igjen, men det vet du!

Jeg har troen på dere, bare føler det på meg.

STOR styrkeklem!

 

[ConCon]

Huff kjære deg, skjønner at dette er tungt ❤
Det er bra dere har flere på frys. Og sa du ikke at de ville prøve denne runden uten annen støttemedisin enn lutinus? Så det er mulig de prøver ekstra ting i neste runde? Kanskje det øker sjansene?
Jeg håper iallefall det for dere og at det klaffer på neste forsøk så du slipper å gå gjennom dette enda en gang ❤

 

[Superappelsin]

Sender deg en varm og god klem

 

[-TP-]

Jeg skjønner mannen din veldig godt. Når man hele tiden er på feil side av prosenten som får det til, så hvorfor skal man plutselig bli en av de heldige? Samtidig blir det feil å tenke sånn, for i dette gamet har antall forsøk nesten alt å si for sannsynligheten for å lykkes. Jo flere forsøk jo flere lykkes! Mannen min er også overbevist om at det ikke kommer til å gå for oss heller, og jeg syns også det er litt tungt at han tenker sånn når vi enda ikke har kommet i gang med første forsøk en gang. Det er nok ganske vanlig å tenke sånn, det går i perioder for min del også.

Jeg syns det til en viss grad hjelper å tenke at det er en grunn til at de tilbyr 3 forsøk offentlig, og det er fordi det er det som kreves for at størsteparten lykkes.

Fantastisk fint at dere har mange embryo på frys nå, og håper virkelig (minst) en av disse blir til deres barn.

Vi har bestemt oss allerede nå for hvor mange forsøk vi skal gi det, og vi har begge bestemt oss for at vi (foreløpig) setter grensen ved 6 forsøk. Syns det er fint å ha dette å forholde oss til. For andre er det kanskje mer riktig å bestemme seg underveis. Det føles ut som vi har et mål i sikte, og det føles bra ut.


Håper dere snart får deres etterlengtede spire! Klem til deg

Kjære deg, det var vondt å lese gjennom de siste oppdateringene her.

Jeg håper (og tror) mannen din snakket i frustrasjon. Jeg har sagt akkurat det samme som ham, flere ganger etter mislykkede forsøk, men jeg har ikke ment det når alt kommer til alt, og vi har jo fortsatt i evigheter, til tross for det jeg sa og tenkte når alt var mørkest. Mannen min sier ofte at vi må prøve å se på hvert forsøk som et unikt forsøk. Vi må se fremover, og ikke bakover, for vi kan ikke påvirke det som har vært og det som gikk galt. Men, først må du få kjenne på alt det som er dritt akkurat nå, og anerkjenne de følelsene lenge nok, det tror jeg er viktig! Gråt det du må og få det ut. Ivf og langvarig prøving er beintøft! Ikke rart en blir slått ut mellom slagene, for en bygger seg så mye opp ved hvert forsøk, og så BAM, så faller en hardt og brutalt ned igjen, om og om igjen. Du kommer deg ovenpå igjen, men det vet du!

Jeg har troen på dere, bare føler det på meg.

STOR styrkeklem!

Som dere begge sier, det går jo opp og ned dette, hele tiden! Så jeg tror han var veldig langt nede da han sa det! Han er heldigvis litt mildere nå, og sier at vi må bare ta ting som det kommer, og ta en avgjørelse hvis det kommer til det punktet at vi må vurdere nytt forsøk! Og som jeg sa til han, selv om dette er helt utmattende, tror jeg at jeg aldri kommer til det punktet hvor jeg klarer å si "nå gir vi opp". Det føles så fjernt for meg å gi opp babydrømmen.. Så om jeg må være den som drar lasset en stund får jeg bare gjøre det! For jeg er ikke klar til å gi opp!!

Og ja, vi må se fremover! Hvert innsett er en helt ny mulighet, et nytt embryo som får sjansen!

Huff kjære deg, skjønner at dette er tungt ❤
Det er bra dere har flere på frys. Og sa du ikke at de ville prøve denne runden uten annen støttemedisin enn lutinus? Så det er mulig de prøver ekstra ting i neste runde? Kanskje det øker sjansene?
Jeg håper iallefall det for dere og at det klaffer på neste forsøk så du slipper å gå gjennom dette enda en gang ❤

Ja, de har allerede sagt at de vil sette meg på progynova før innsett, og Cyclogest etterpå. Jeg prøver å overbevise dem om noe mer også, typ blodfortynnende eller prednisolon ellernoe, men får se hva de sier over helgen. Får muligheten til en samtale med gyn nå før sommeren, men blir ikke innsett før i august! Får prøve å nyte sommeren så lenge!

Noen som har erfaring med progynova?

 

[Lillafrosk]

Som dere begge sier, det går jo opp og ned dette, hele tiden! Så jeg tror han var veldig langt nede da han sa det! Han er heldigvis litt mildere nå, og sier at vi må bare ta ting som det kommer, og ta en avgjørelse hvis det kommer til det punktet at vi må vurdere nytt forsøk! Og som jeg sa til han, selv om dette er helt utmattende, tror jeg at jeg aldri kommer til det punktet hvor jeg klarer å si "nå gir vi opp". Det føles så fjernt for meg å gi opp babydrømmen.. Så om jeg må være den som drar lasset en stund får jeg bare gjøre det! For jeg er ikke klar til å gi opp!!

Og ja, vi må se fremover! Hvert innsett er en helt ny mulighet, et nytt embryo som får sjansen!



Ja, de har allerede sagt at de vil sette meg på progynova før innsett, og Cyclogest etterpå. Jeg prøver å overbevise dem om noe mer også, typ blodfortynnende eller prednisolon ellernoe, men får se hva de sier over helgen. Får muligheten til en samtale med gyn nå før sommeren, men blir ikke innsett før i august! Får prøve å nyte sommeren så lenge!

Noen som har erfaring med progynova?

Jeg gikk på progynova i styrt syklus i januar. Gikk greit det . Måtte jo gå på det og lutinus til uke 10 da.

 

[Bringebær7]

Det var veldig leit å lese om negativ test Som ivf’er og langtidsprøver kan jeg virkelig sette meg inn i de såre og triste og motløse tankene som dukker opp ved en negativ test. Jeg håper at en av blastoene gir deg en positiv test etterfulgt av en liten baby