Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Skjønner godt tankene dine Tror jeg har vært gjennom alle de tankene selv ogsåNår prøvingen tar over livet
Jeg har vært veldig i tenkeboksen de siste dagene. Tenkt på hvordan denne langtidsprøvingen har påvirket hverdagen min, livet mitt. Og ikke bare mitt, men "vårt"! Dette er tungt for mannen også, mer enn jeg kanskje trodde. Det er nok mange av dere som leser dette som kanskje kan kjenne dere igjen også..?
Jeg har tatt meg selv i å tenke på prøving/graviditet/svangerskap/baby så sinnsykt mange ganger i løpet av en dag. Og hadde det skjedd én dag her og der, så gjør det vel ikke noe, men det er så og si hver eneste dag. I over 1,5 år!! Og jeg merker at jeg blir så utrolig stressa av det! Det påvirker psyken min og livskvaliteten min, ja så langt må jeg faktisk gå.
Jeg og mannen har derfor bestemt oss for å ta en ordentlig pause i prøvingen frem til IVF-forsøk nr. 2, altså frem til midten av april. Og ikke sånn halvhjertet pause vi har prøvd på før, men full "gjemme EL-tester og slette apper"-pause! Jeg sier ikke at vi skal slutte med sengevalsen, men det blir 100% når vi har lyst og føler for det, og ikke mer timing etter syklus. Jeg er luta lei, og det er gubben og! Jeg har kanskje ikke innsett det før nå, men fy søren som vi trenger en skikkelig pause. Tenke på andre ting, være sosial (så mye man kan være disse dager), gjøre en innsats på jobb, kanskje finne et annet felles prosjekt..?
Jeg har mange ganger utsatt planer eller idéer fordi "da er jeg sikkert gravid"..... Men..det har ikke skjedd ennå, så nå er det på tide å starte å realisere disse tingene, og heller takle en eventuell graviditet hvis den kommer. Nå må jeg slutte å sette ting på vent!
Så.. Jeg har bestemt meg for at forumet må ta mindre plass i hverdagen min. På de "verste" dagene er jeg sikkert innom BV 50+ ganger, og jeg blir så stressa av det, selv om det har vært redningen min i mange mange stunder! Fra nå av er forumet en søndagsaktivitet! Så skal jeg prøve å holde meg unna de andre dagene i uken, sånn at jeg får tankene over på andre ting. Det vanskeligste er å ikke følge med så tett på dere jeg har fulgt så lenge.. Så hvis jeg er litt treig med kommentarer ellernoe, bare vit at det er fordi jeg prøver å ta vare på meg selv, ikke fordi jeg ikke bryr meg eller heier på deg lenger! Dere jentene her inne på forumet er helt fantastiske, og jeg er så takknemlig for en så fin heiagjeng! Jeg heier på dere alle sammen, og håper dere blir gravide og kommer dere vekk fra forumet, iallefall prøver-delen av forumet! Men så håper jeg samtidig at dere er her når jeg skal starte med andre forsøk i april, og fortsetter og heier oss frem!
Mange klemmer fra TP!
Skjønner godt tankene dine Tror jeg har vært gjennom alle de tankene selv også
Sender over en stor klem God helg da
Kjenner meg altfor godt igjen i tankene dine Høres fornuftig og godt ut at dere finner noen andre prosjekter, og tar den pausen dere så inderlig trenger. Krysser fingrene for at den gir deg mer overskudd i tiden som kommer fremover
Høres veldig fornuftig ut Prøving er altoppslukende og «ødeleggende». Livet skjer jo mens man prøver, men man lever likevel bare på vent. «Heldigvis» har 2020 vært et bra prøveår sånn sett. Man har ikke gått glipp av så mye. Du er så reflektert og jeg synes det er så fint å lese om alt du gjør for å ruste deg bedre mot påkjenningen det å være ufrivillig barnløs er. Kommer til å heie på deg hele veien selv om du bare er innom søndager for å se det Masse lykke til med prøvepausen!Når prøvingen tar over livet
Jeg har vært veldig i tenkeboksen de siste dagene. Tenkt på hvordan denne langtidsprøvingen har påvirket hverdagen min, livet mitt. Og ikke bare mitt, men "vårt"! Dette er tungt for mannen også, mer enn jeg kanskje trodde. Det er nok mange av dere som leser dette som kanskje kan kjenne dere igjen også..?
Jeg har tatt meg selv i å tenke på prøving/graviditet/svangerskap/baby så sinnsykt mange ganger i løpet av en dag. Og hadde det skjedd én dag her og der, så gjør det vel ikke noe, men det er så og si hver eneste dag. I over 1,5 år!! Og jeg merker at jeg blir så utrolig stressa av det! Det påvirker psyken min og livskvaliteten min, ja så langt må jeg faktisk gå.
Jeg og mannen har derfor bestemt oss for å ta en ordentlig pause i prøvingen frem til IVF-forsøk nr. 2, altså frem til midten av april. Og ikke sånn halvhjertet pause vi har prøvd på før, men full "gjemme EL-tester og slette apper"-pause! Jeg sier ikke at vi skal slutte med sengevalsen, men det blir 100% når vi har lyst og føler for det, og ikke mer timing etter syklus. Jeg er luta lei, og det er gubben og! Jeg har kanskje ikke innsett det før nå, men fy søren som vi trenger en skikkelig pause. Tenke på andre ting, være sosial (så mye man kan være disse dager), gjøre en innsats på jobb, kanskje finne et annet felles prosjekt..?
Jeg har mange ganger utsatt planer eller idéer fordi "da er jeg sikkert gravid"..... Men..det har ikke skjedd ennå, så nå er det på tide å starte å realisere disse tingene, og heller takle en eventuell graviditet hvis den kommer. Nå må jeg slutte å sette ting på vent!
Så.. Jeg har bestemt meg for at forumet må ta mindre plass i hverdagen min. På de "verste" dagene er jeg sikkert innom BV 50+ ganger, og jeg blir så stressa av det, selv om det har vært redningen min i mange mange stunder! Fra nå av er forumet en søndagsaktivitet! Så skal jeg prøve å holde meg unna de andre dagene i uken, sånn at jeg får tankene over på andre ting. Det vanskeligste er å ikke følge med så tett på dere jeg har fulgt så lenge.. Så hvis jeg er litt treig med kommentarer ellernoe, bare vit at det er fordi jeg prøver å ta vare på meg selv, ikke fordi jeg ikke bryr meg eller heier på deg lenger! Dere jentene her inne på forumet er helt fantastiske, og jeg er så takknemlig for en så fin heiagjeng! Jeg heier på dere alle sammen, og håper dere blir gravide og kommer dere vekk fra forumet, iallefall prøver-delen av forumet! Men så håper jeg samtidig at dere er her når jeg skal starte med andre forsøk i april, og fortsetter og heier oss frem!
Jeg har det fint altså! Må bare prøve å gjøre noen små endringer for å få det enda bedre i en utfordrende periode! Ta vare på dere selv fine fine mennesker!
Mange klemmer fra TP!
Når prøvingen tar over livet
Jeg har vært veldig i tenkeboksen de siste dagene. Tenkt på hvordan denne langtidsprøvingen har påvirket hverdagen min, livet mitt. Og ikke bare mitt, men "vårt"! Dette er tungt for mannen også, mer enn jeg kanskje trodde. Det er nok mange av dere som leser dette som kanskje kan kjenne dere igjen også..?
Jeg har tatt meg selv i å tenke på prøving/graviditet/svangerskap/baby så sinnsykt mange ganger i løpet av en dag. Og hadde det skjedd én dag her og der, så gjør det vel ikke noe, men det er så og si hver eneste dag. I over 1,5 år!! Og jeg merker at jeg blir så utrolig stressa av det! Det påvirker psyken min og livskvaliteten min, ja så langt må jeg faktisk gå.
Jeg og mannen har derfor bestemt oss for å ta en ordentlig pause i prøvingen frem til IVF-forsøk nr. 2, altså frem til midten av april. Og ikke sånn halvhjertet pause vi har prøvd på før, men full "gjemme EL-tester og slette apper"-pause! Jeg sier ikke at vi skal slutte med sengevalsen, men det blir 100% når vi har lyst og føler for det, og ikke mer timing etter syklus. Jeg er luta lei, og det er gubben og! Jeg har kanskje ikke innsett det før nå, men fy søren som vi trenger en skikkelig pause. Tenke på andre ting, være sosial (så mye man kan være disse dager), gjøre en innsats på jobb, kanskje finne et annet felles prosjekt..?
Jeg har mange ganger utsatt planer eller idéer fordi "da er jeg sikkert gravid"..... Men..det har ikke skjedd ennå, så nå er det på tide å starte å realisere disse tingene, og heller takle en eventuell graviditet hvis den kommer. Nå må jeg slutte å sette ting på vent!
Så.. Jeg har bestemt meg for at forumet må ta mindre plass i hverdagen min. På de "verste" dagene er jeg sikkert innom BV 50+ ganger, og jeg blir så stressa av det, selv om det har vært redningen min i mange mange stunder! Fra nå av er forumet en søndagsaktivitet! Så skal jeg prøve å holde meg unna de andre dagene i uken, sånn at jeg får tankene over på andre ting. Det vanskeligste er å ikke følge med så tett på dere jeg har fulgt så lenge.. Så hvis jeg er litt treig med kommentarer ellernoe, bare vit at det er fordi jeg prøver å ta vare på meg selv, ikke fordi jeg ikke bryr meg eller heier på deg lenger! Dere jentene her inne på forumet er helt fantastiske, og jeg er så takknemlig for en så fin heiagjeng! Jeg heier på dere alle sammen, og håper dere blir gravide og kommer dere vekk fra forumet, iallefall prøver-delen av forumet! Men så håper jeg samtidig at dere er her når jeg skal starte med andre forsøk i april, og fortsetter og heier oss frem!
Jeg har det fint altså! Må bare prøve å gjøre noen små endringer for å få det enda bedre i en utfordrende periode! Ta vare på dere selv fine fine mennesker!
Mange klemmer fra TP!
Når prøvingen tar over livet
Jeg har vært veldig i tenkeboksen de siste dagene. Tenkt på hvordan denne langtidsprøvingen har påvirket hverdagen min, livet mitt. Og ikke bare mitt, men "vårt"! Dette er tungt for mannen også, mer enn jeg kanskje trodde. Det er nok mange av dere som leser dette som kanskje kan kjenne dere igjen også..?
Jeg har tatt meg selv i å tenke på prøving/graviditet/svangerskap/baby så sinnsykt mange ganger i løpet av en dag. Og hadde det skjedd én dag her og der, så gjør det vel ikke noe, men det er så og si hver eneste dag. I over 1,5 år!! Og jeg merker at jeg blir så utrolig stressa av det! Det påvirker psyken min og livskvaliteten min, ja så langt må jeg faktisk gå.
Jeg og mannen har derfor bestemt oss for å ta en ordentlig pause i prøvingen frem til IVF-forsøk nr. 2, altså frem til midten av april. Og ikke sånn halvhjertet pause vi har prøvd på før, men full "gjemme EL-tester og slette apper"-pause! Jeg sier ikke at vi skal slutte med sengevalsen, men det blir 100% når vi har lyst og føler for det, og ikke mer timing etter syklus. Jeg er luta lei, og det er gubben og! Jeg har kanskje ikke innsett det før nå, men fy søren som vi trenger en skikkelig pause. Tenke på andre ting, være sosial (så mye man kan være disse dager), gjøre en innsats på jobb, kanskje finne et annet felles prosjekt..?
Jeg har mange ganger utsatt planer eller idéer fordi "da er jeg sikkert gravid"..... Men..det har ikke skjedd ennå, så nå er det på tide å starte å realisere disse tingene, og heller takle en eventuell graviditet hvis den kommer. Nå må jeg slutte å sette ting på vent!
Så.. Jeg har bestemt meg for at forumet må ta mindre plass i hverdagen min. På de "verste" dagene er jeg sikkert innom BV 50+ ganger, og jeg blir så stressa av det, selv om det har vært redningen min i mange mange stunder! Fra nå av er forumet en søndagsaktivitet! Så skal jeg prøve å holde meg unna de andre dagene i uken, sånn at jeg får tankene over på andre ting. Det vanskeligste er å ikke følge med så tett på dere jeg har fulgt så lenge.. Så hvis jeg er litt treig med kommentarer ellernoe, bare vit at det er fordi jeg prøver å ta vare på meg selv, ikke fordi jeg ikke bryr meg eller heier på deg lenger! Dere jentene her inne på forumet er helt fantastiske, og jeg er så takknemlig for en så fin heiagjeng! Jeg heier på dere alle sammen, og håper dere blir gravide og kommer dere vekk fra forumet, iallefall prøver-delen av forumet! Men så håper jeg samtidig at dere er her når jeg skal starte med andre forsøk i april, og fortsetter og heier oss frem!
Jeg har det fint altså! Må bare prøve å gjøre noen små endringer for å få det enda bedre i en utfordrende periode! Ta vare på dere selv fine fine mennesker!
Mange klemmer fra TP!
Høres veldig fornuftig ut Prøving er altoppslukende og «ødeleggende». Livet skjer jo mens man prøver, men man lever likevel bare på vent. «Heldigvis» har 2020 vært et bra prøveår sånn sett. Man har ikke gått glipp av så mye. Du er så reflektert og jeg synes det er så fint å lese om alt du gjør for å ruste deg bedre mot påkjenningen det å være ufrivillig barnløs er. Kommer til å heie på deg hele veien selv om du bare er innom søndager for å se det Masse lykke til med prøvepausen!
Jeg skjønner veldig godt du trenger å fylle dagene med noe annet. Denne bobblen kan være altoppslukende og forumet er veldig forsterkende Jeg kommer til å være her heie på deg når du er tilbake i april og jeg er sikker på det er deres tur snart!
Fine deg! Jeg kan relatere til absolutt alt du skriver. Vi tar også en pause skulle ikke dette forsøket funke nå... Er helt mentalt og fysisk utslitt av alt. Og forholdet (uansett hvor sterke vi er sammen) trenger virkelig en normal hverdag en liten stund. Helt identisk med det du skriver. Vi må bare være litt.... Og da gjerne være litt mann og kone, med alt som følger med. Leve. Jeg tenker i så fall å få tatt koronavaksina, så da MÅ vi faktisk ta en pause for da kan jeg faktisk ikke bli gravid
Er også helt enig i dine refleksjoner ang å være her inne... Har så utrolig blandede følelser rundt det. Er jo blitt så glad i dere alle, og ønsker å følge opp alle og enhver, vite hvordan det går - heie og støtte. Men jeg kjenner også at det kan bli for mye Så fullt forståelig at du legger det opp som du gjør. Støttes 100%! Mulig den kopieres
Godt å høre at du har det fint. Er såå glad for at dere har det offentlige forsøket å se frem til nå, og at det ordnet seg såpass greit og at dere fikk et lite lyspunkt. Nyt pausen
Takk for så fine ord, jenter!! Er virkelig helt utrolig hvor mye støtte og kjærleik man kan få av fremmede her. Jeg tar med meg det dere sier videre, og håper dere tar vare på dere selv!
Det er betryggende å høre at flere tenker det samme, selv om jeg jo såklart skulle ønske at vi slapp dette.
Heldigvis, som Bamsemums sier, har jeg ikke gått glipp av så mye i 2020, men nå håper jeg at 2021 blir en opptur på mange måter, for oss alle!! Klar for en ny start!!
Klem til deg!
Jeg prøver å tenke at 2020 på en måte ikke har eksistert *poff* – slettet, og at det derav heller ikke teller som et av prøveårene.
Skjønner deg så godt med forumpause ! Har hatt det masse sjølv, er først nå etter ein lang periode eg har blitt litt meir aktiv igjen. Av og på, det funke best når
man er høyt oppe er forum gøy ! Men når psyken tar ein og man blir dritt lei så er det godt med litt avstand Bare hugs at du har tross alt vært gravid, eg er 100 % sikker på at når alt i kroppen stemmer så sitter spira igjen ! Du må bare vente på det ene perfekte egget og tenk kor mange som bruker 2-3 år også sitter spira på egenhånd. Det skjer , bare hugs det masse klemmer håper pausen hjelper dere masse
Det er så godt å lese at du tar vare på deg selv og kjenner på hva som er riktig for deg - det tror jeg vi alle heier på
Jeg synes det høres veldig fornuftig ut det du skriver og gleder meg til å lese når du blir gravid Håper du får en fin uke!
Kjære TP For en god tekst du har skrevet. Du beskriver så godt alle de følelsene og tankene som svirrer rundt i et sånn prøveprosjekt. Det er altoppslukende på en både positiv og negativ måte! Det er positivt å glede seg over spenningen og alt man tror og håper er i vente. Forventingene er store, og aller størst er de kanskje i starten, før alt blir langvarig. Det er negativt å gå på nederlag etter nederlag. Først i vanlig prøving, deretter alle nederlagene i ivf. Det er så utrolig tungt når det nok en gang er negativ test.
Du tar et veldig godt og viktig valg for deg selv nå. En real pause fra fra alt som heter DPO, tester, el, temp, ivf, you name it!! Da vil du forhåpentligvis møte forsøket i april med en skikkelig boost, slik at du er mentalt klar for å kaste deg ut i dette eventyret igjen.
Jeg gjorde det samme for 5 år siden. Vi hadde prøvd på nr 1 i tre år (on and off). Vi hadde vært hos lege og blitt undersøkt, og henvisningen var sendt til ivf. Mens vi sto på venteliste tok vi også en sånn pause som du tar nå. Vi hadde sex for gøy, og telte ikke dager. Kroppen og hodet slappet av med tanke på at vi snart skulle få hjelp med ivf. Jeg så på det som sikkert å bli gravid da, så jeg stresset ikke så mye lenger. Jeg "visste" at nå ville det snart skje, når vi fikk hjelp. Og vet du hva, mens vi sto på venteliste til ivf, og kroppen slappet av, og sex var blitt gøy igjen. Da ble jeg gravid. Første gang jeg hadde positiv test, og han satt til termin (og enda litt lenger...). Man kan si mye om at det skjer plutselig når man tar pause, og jeg vet mange mener det er tull, og det kan godt hende, men for oss var det nettopp det som hendte
Lykke til med pausen. Plei forholdet og hobbyene. Kos deg masse og ha morro-sex
Lykke til med pause Det tror jeg du/dere gjør lurt i. Man blir faktisk veldig sliten av dette - og når man holder på så lenge, så går det til slutt over til en.. tja, besettelse. Plutselig sitter du der med førti apper, alle googlesøk er prøverelatert og søker rundt på forumet etter alskensk svar. Det hjelper gjerne ikke heller - ikke for sånne langtidsprøvere som har lest og prøvd "alt" hundre ganger allerede, i alle fall. Eneste det gjør, er å lage et stressmoment. Man blir så fullstendig opphengt i når man skal ha sex, når man skal teste og alt mulig - og glemmer litt det at man skal ha et liv mellom der også.
Så.. En pause, der dere får tid til HVERANDRE, og gjør ting fordi dere har LYST, høres veldig bra ut! Jeg håper du greier senke skuldrene litt, og kan komme sterkere tilbake til neste ivf-forsøk. (Og DA, skal spiren sitte )
Åh, elsker sånne historier, der man plutselig klarer det på egen hånd! Har jo såklart et lite håp om at det kan skje noe i ventetiden, men samtidig tenker jeg at det er FOR sykt! Men det går jo an, så hvorfor ikke meg! Vi får se, testene er iallefall godt gjemt av mannen.. Takk for fine ord og oppmuntring! Forøvrig kjennes hodet veldig bra nå, og det gjør skikkelig godt med en pause! Det tar virkelig på med de negative nyhetene gang på gang, så det er fint å distansere seg litt fra det.
Det var faktisk veldig godt beskrevet av deg: besettelse! Det er akkurat sånn det føles! Og jeg tenker jo at det er ikke bra.. Det er utrolig hvor mye jeg har googlet flere ganger.. Hvor mange ganger har jeg ikke googlet "negativ test 12 dpo" liksom?!? Herremin, men det er iallefall utrolig godt å komme seg litt vekk fra forumet i ukedagene, og fokusere på andre ting. En suksessoppskrift for meg personlig. Men kjenner jeg gleder meg allerede til april og nytt forsøk! Får bare ta på tålmodighetshatten og nyte dagene som kommer i mellomtiden. Så glad for å lese at alt står bra til med deg og lille nurket.
Herlig med et lite livstegn Jeg synes du er så flink og sterk som klarer å holde motet oppe, og ikke minst i stor grad å holde deg borte fra forumet Kan virkelig forstå at det hjelper på hodet og sinn innimellom. Det er skikkelig godt å høre at du føler deg bedre mtp ivf-situasjonen.07.03.21
Tenkte bare å komme med et lite livstegn! Jeg har det veldig bra for tiden, sånn prøvemessig! Har klart å legge det fra meg, selv om jeg såklart innerst inne håper på et mirakel! Det ble lagt noen aksjer rundt det jeg tror var en eggløsning, men det var ikke stort. Er ikke så farlig heller, var på en måte ikke i fokus.
Det har vært godt å holde forumet til søndagene, selv om det er litt vanskelig når jeg vet at dere jeg følger har spennende milepæler midt i uka. Gleder meg å se at flere har blitt gravide, og at det går bra i de andre svangerskapene her inne! Jeg føler meg litt mer "alene" uten forumet, men mye mindre stresset og, så det er vel for det beste..
Tipper TR kommer innen en uke! Begynner å føle meg klar for nytt IVF-forsøk i april nå, så håper på korte sykluser frem til det!
Sånn ellers har jeg hatt det litt tøft, mtp corona osv. Da Oslo ble ytterligere nedstengt forrige helg gikk jeg litt i kjelleren! Føler at det eneste jeg gjør er å jobbe og være hjemme, så jeg blir litt smågæren. Vet at mange har det sånn altså, men det er ganske tungt! Håper det blir bedre tider snart. Vi må holde ut!!
Håper alt er bra med dere som følger med!