August 2021

[VictoriaH]

Nå tenker jeg jo at jeg kommer til å fortsette med kjemiske - det er jo den eneste erfaringen jeg har Jeg har ikke fått plan for nytt fryseforsøk enda, men jeg regner med det blir samme regla denne gangen. Det virker jo som det er noe feil på embryoet, i og med at det fester seg, men slutter å utvikle seg nesten umiddelbart! Får bare håpe at det er tilfeldig

Vi hadde to kjemiske (IVF og femar) før det var full klaff

 

[Timi90]

Vi hadde to kjemiske (IVF og femar) før det var full klaff

Det er godt å høre det er flere det klaffer for etter mange kjemiske Det gir håp!! Men merker jeg ikke har særlig troen på neste blasto, da det er av samme kvalitet som det vi satte inn nå.

 

[Pipsi]

Nå tenker jeg jo at jeg kommer til å fortsette med kjemiske - det er jo den eneste erfaringen jeg har Jeg har ikke fått plan for nytt fryseforsøk enda, men jeg regner med det blir samme regla denne gangen. Det virker jo som det er noe feil på embryoet, i og med at det fester seg, men slutter å utvikle seg nesten umiddelbart! Får bare håpe at det er tilfeldig

Ååå, ikke mist troa
Jeg heier, og til slutt går det!!

 

[Pipsi]

Ish.... Har begynt å blø
Ennå ikke mye, og ikke noen klumper ennå, men jeg kan umulig være så heldig at dette har gått bra.... Time hos legen i morgen, så håper jeg får måkt hcg da

 

[VictoriaH]

Ish.... Har begynt å blø
Ennå ikke mye, og ikke noen klumper ennå, men jeg kan umulig være så heldig at dette har gått bra.... Time hos legen i morgen, så håper jeg får måkt hcg da

Blødning er veldig vanlig. Uten smerter og klumper ville jeg prøvd holde optimisten der litt selv om det er vanskelig

 

[Pipsi]

Blødning er veldig vanlig. Uten smerter og klumper ville jeg prøvd holde optimisten der litt selv om det er vanskelig

Takk Føler bare at jeg umulig kan være en av de som faller i kategorien hvor det går bra til tross for blødning...
Håper kommer og går, men var så høyt opp etter 2-3 i går

 

[cyberkeley]

Takk Føler bare at jeg umulig kan være en av de som faller i kategorien hvor det går bra til tross for blødning...
Håper kommer og går, men var så høyt opp etter 2-3 i går

Bleh, skjønner du blir stresset håper det skal gå bra. Vi krysser fingrene

 

[Timi90]

Ish.... Har begynt å blø
Ennå ikke mye, og ikke noen klumper ennå, men jeg kan umulig være så heldig at dette har gått bra.... Time hos legen i morgen, så håper jeg får måkt hcg da

Krysser fingrene for at det er en helt uskyldig blødning

 

[Pipsi]

Bleh, skjønner du blir stresset håper det skal gå bra. Vi krysser fingrene

Krysser fingrene for at det er en helt uskyldig blødning

Takk!
Det hjelper, må bare krysse fingrene og håpe på det beste!

 

[Lysi]

Ja, jeg er så lei spotting nå! Hva sa de til deg da det skjedde?

Spotting fra dag 9 dpo hos meg. Nøyaktig 4 dager og 5 timer etter innsett begge gangene. Da jeg kontaktet Medicus under første forsøk sa de bare at enten så er det festeblødning eller blødning pga at livmor støter fra seg embryo. Jeg googlet meg i hjel på festeblødning og det ga ingen betryggende svar.

Forrige gang spottet jeg «bare» i to dager, og så kom mensen ca en uke etter. Siden jeg fremdeles gikk på progesteron kom den mer som spotting, men brøt ut da jeg sluttet på Duphaston.
I følge Medicus er dosen mer enn høy nok så det skal visst ikke være problemet.

Jeg spurte ikke.
De sa bare fortsette med progesteron til testdagen. Men det er tydeligvis en ubalanse i hormoner etter egguthenting - mensen kommer mye tidligere, selv på progesteron.
Kanskje burde jeg ikke hatt fersk innsett i det hele tatt? Kanskje er slimhinne hos meg såpass føkka av hormoner at embryo ville ikke ta rett etter stims uansett? Det finnes jo teorier (forskning?) om det.
Bare tenker høyt.
Jeg er neppe alene om det.

Hvordan går det med deg?

 

[Dagni]

Jeg spurte ikke.
De sa bare fortsette med progesteron til testdagen. Men det er tydeligvis en ubalanse i hormoner etter egguthenting - mensen kommer mye tidligere, selv på progesteron.
Kanskje burde jeg ikke hatt fersk innsett i det hele tatt? Kanskje er slimhinne hos meg såpass føkka av hormoner at embryo ville ikke ta rett etter stims uansett? Det finnes jo teorier (forskning?) om det.
Bare tenker høyt.
Jeg er neppe alene om det.

Hvordan går det med deg?

Det går på en måte greit og på en måte ikke. Jeg synes det er veldig trist at det ikke gikk denne gangen heller. Kanskje mest fordi hele gangen i forsøket var så likt første forsøk. Eneste forskjell var antall egg ut og at det ikke ble kjemisk denne gangen. Foruten det, HELT identisk. Medisin, dose, lengde på stimulering, embryo som klarte seg til innsett, blødning på dag 4 etter innsett. Tok en test i dag tidlig (12 dpo) og den var helt, helt blendahvit. Har egentlig bare lyst til å kutte ut Duphaston, men bør kanskje vente til etter blodprøven fredag. Føler likevel det er helt tullete å proppe i seg den medisinen nå. Har jo i tillegg blødd og spottet litt om hverandre siden lørdag så ser ikke poenget.

Jeg var veldig skeptisk til å ha en ny stimulering på lik medisin som første forsøk, men de klarte å berolige meg med at sykluser er ulike og at det tross alt ble kjemisk. Det kunne jo ha vært en dårlig syklus i mai. Jeg svarte at det like godt kunne vært en god syklus, men det lo de bare litt av. Føler på et vis at jeg fikk rett, og at de bare har satt meg på standard protokoll enda en gang fordi resultatene fra fertilitetstesten tross alt var gode. Neste gang tenker jeg at de må klare å gi meg noe annet, for dette fungerer tydeligvis ikke. Jeg er fullt klar over at alderen er mitt svake kort, og trolig grunnen til at det ikke har gått så bra, men jeg kjenner at jeg forventet litt mer enn dette for den prisen jeg betaler. I alle fall på forsøk nummer to.

Jeg veit at du har hatt litt av de samme opplevelsene som meg. I utgangspunktet gode forutsetninger, men det bare vil ikke gå. Husker du snakket om det da jeg var ny her og du allerede hadde rukket to forsøk. Begynner å kjenne meg igjen i den motløsheten. For hvor motiverende er det å gå gjennom dette igjen og igjen, pøse ut masse penger, og knapt nok ende opp med ett eneste egg?

Jeg har satt meg en grense på tre forsøk, mest på grunn av økonomi, men kjenner at det skal bli tungt å gi seg etter det dersom jeg ikke lykkes. Har ikke klart å bli fortrolig med tanken på at jeg ikke skal få barn. Det er jo tross alt derfor jeg gjør dette

Må forresten gratulere med blasto på frys! Så bra! Du har jo noen å ta av nå. Tror egentlig også mer på innsett i naturlig syklus så håper det klaffer for deg snart også!

 

[Lysi]

Det går på en måte greit og på en måte ikke. Jeg synes det er veldig trist at det ikke gikk denne gangen heller. Kanskje mest fordi hele gangen i forsøket var så likt første forsøk. Eneste forskjell var antall egg ut og at det ikke ble kjemisk denne gangen. Foruten det, HELT identisk. Medisin, dose, lengde på stimulering, embryo som klarte seg til innsett, blødning på dag 4 etter innsett. Tok en test i dag tidlig (12 dpo) og den var helt, helt blendahvit. Har egentlig bare lyst til å kutte ut Duphaston, men bør kanskje vente til etter blodprøven fredag. Føler likevel det er helt tullete å proppe i seg den medisinen nå. Har jo i tillegg blødd og spottet litt om hverandre siden lørdag så ser ikke poenget.

Jeg var veldig skeptisk til å ha en ny stimulering på lik medisin som første forsøk, men de klarte å berolige meg med at sykluser er ulike og at det tross alt ble kjemisk. Det kunne jo ha vært en dårlig syklus i mai. Jeg svarte at det like godt kunne vært en god syklus, men det lo de bare litt av. Føler på et vis at jeg fikk rett, og at de bare har satt meg på standard protokoll enda en gang fordi resultatene fra fertilitetstesten tross alt var gode. Neste gang tenker jeg at de må klare å gi meg noe annet, for dette fungerer tydeligvis ikke. Jeg er fullt klar over at alderen er mitt svake kort, og trolig grunnen til at det ikke har gått så bra, men jeg kjenner at jeg forventet litt mer enn dette for den prisen jeg betaler. I alle fall på forsøk nummer to.

Jeg veit at du har hatt litt av de samme opplevelsene som meg. I utgangspunktet gode forutsetninger, men det bare vil ikke gå. Husker du snakket om det da jeg var ny her og du allerede hadde rukket to forsøk. Begynner å kjenne meg igjen i den motløsheten. For hvor motiverende er det å gå gjennom dette igjen og igjen, pøse ut masse penger, og knapt nok ende opp med ett eneste egg?

Jeg har satt meg en grense på tre forsøk, mest på grunn av økonomi, men kjenner at det skal bli tungt å gi seg etter det dersom jeg ikke lykkes. Har ikke klart å bli fortrolig med tanken på at jeg ikke skal få barn. Det er jo tross alt derfor jeg gjør dette

Må forresten gratulere med blasto på frys! Så bra! Du har jo noen å ta av nå. Tror egentlig også mer på innsett i naturlig syklus så håper det klaffer for deg snart også!

Vil bare gi deg en klem.

Husker hvordan det var hos meg etter forsøk 1 (ned i kjelleren), så 2 (håp igjen, og litt kjelleren) og 3 (dype kjelleren igjen).

Leste masse statistikk og skjønte at dette er tapsprosjekt - 1 normal blasto per 8-10, 2-3 normals per levende fødsel - dette klarer jeg aldri. Men kunne ikke la være å gjøre noe. Ikke ferdig utredet "ukjent" forplantingsvis mann. Kastet vi bokstavelig talt penger ut av vinduet?

Forsøk 4 vet du hvordan har vært så langt.
Ingenting har forandret seg. Det er fortsatt samme 1 egg per runde til en pris av 40-60knok. Fortsatt ikke bærekraftig i lengden og ikke noe vi har råd til.

Nå har jeg akseptert det: kroppen min er sånn. Jeg har faktisk bedt om samme kort protokoll på neste runde, hvis det blir - vi skal ta fryseforsøk først. For nå ser jeg at det ikke er noe i veien med oss. Bortsett fra alder og eggkvalitet. Og det tenker jeg kan overvinnes kun med antall forsøk og litt (mye) flaks.

Vi har begynt å tenke på veien videre etter 3-pakk: liv uten felles barn, donoregg eller prøve mer der det koster mindre eller som gir en slags garanti, som Smuta har hos Olga. Tenkte også å gi faen og bare leve uten IVF-kjøret. Leser jo stadig om folk som plutselig blir gravide og føder friske barn i 40-45 års alderen - på naturlig vis.

Etter å ha fulgt med flere fora, ser jeg at hva kroppen klarer å produsere til enhver tid er veldig individuelt - veldig. Jeg ser også at det er fortsatt mulig å få en eneste blastocyst som ved testing viser seg til å være normal. Eller få flere hvor ingen er normal. Eller få "mosaics" (delvis unormale) som retter seg og produserer friske babyer. Og jeg ser at mange voksne kvinner prøver flere ganger - 6-8-10. Og det fungerer til slutt. Eller ikke.

Da jeg startet i januar, ville jeg ha resultat. Og det fortest mulig.
Nå skjønner jeg, at det handler mer om prosess. Å stå på og ikke bli gal samtidig.

Ikke gi opp. Du er bare 40. Hver eneste bit av erfaring bringer deg ett steg nærmere målet. Håper på gode nyheter fra deg i nær fremtid. Når den tid kommer.

 

[Shake90]

Er både på denne og septembertråden . Hadde innsett 25.aug. Nå viser det seg positive gravidettester, og svar på hcg i dag på 199 Kan settes som gravid
UL i uke 39.

 

[Dagni]

Vil bare gi deg en klem.

Husker hvordan det var hos meg etter forsøk 1 (ned i kjelleren), så 2 (håp igjen, og litt kjelleren) og 3 (dype kjelleren igjen).

Leste masse statistikk og skjønte at dette er tapsprosjekt - 1 normal blasto per 8-10, 2-3 normals per levende fødsel - dette klarer jeg aldri. Men kunne ikke la være å gjøre noe. Ikke ferdig utredet "ukjent" forplantingsvis mann. Kastet vi bokstavelig talt penger ut av vinduet?

Forsøk 4 vet du hvordan har vært så langt.
Ingenting har forandret seg. Det er fortsatt samme 1 egg per runde til en pris av 40-60knok. Fortsatt ikke bærekraftig i lengden og ikke noe vi har råd til.

Nå har jeg akseptert det: kroppen min er sånn. Jeg har faktisk bedt om samme kort protokoll på neste runde, hvis det blir - vi skal ta fryseforsøk først. For nå ser jeg at det ikke er noe i veien med oss. Bortsett fra alder og eggkvalitet. Og det tenker jeg kan overvinnes kun med antall forsøk og litt (mye) flaks.

Vi har begynt å tenke på veien videre etter 3-pakk: liv uten felles barn, donoregg eller prøve mer der det koster mindre eller som gir en slags garanti, som Smuta har hos Olga. Tenkte også å gi faen og bare leve uten IVF-kjøret. Leser jo stadig om folk som plutselig blir gravide og føder friske barn i 40-45 års alderen - på naturlig vis.

Etter å ha fulgt med flere fora, ser jeg at hva kroppen klarer å produsere til enhver tid er veldig individuelt - veldig. Jeg ser også at det er fortsatt mulig å få en eneste blastocyst som ved testing viser seg til å være normal. Eller få flere hvor ingen er normal. Eller få "mosaics" (delvis unormale) som retter seg og produserer friske babyer. Og jeg ser at mange voksne kvinner prøver flere ganger - 6-8-10. Og det fungerer til slutt. Eller ikke.

Da jeg startet i januar, ville jeg ha resultat. Og det fortest mulig.
Nå skjønner jeg, at det handler mer om prosess. Å stå på og ikke bli gal samtidig.

Ikke gi opp. Du er bare 40. Hver eneste bit av erfaring bringer deg ett steg nærmere målet. Håper på gode nyheter fra deg i nær fremtid. Når den tid kommer.

Tusen takk for gode ord og tanker, Lysi.

Jeg måtte bare trekke meg litt unna alt. Kjente jeg nesten hadde lyst til å bare gi opp, og droppe siste forsøket, men har nå kommet på andre tanker. Men jeg veit at det kommer til å bli helt utrolig tøft å ikke lykkes neste gang. Da er det så endelig at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma. Den tanken klarer jeg ikke tenke en gang.

Har endelig fått snakket litt med klinikken. Neste gang får jeg heldigvis andre medisiner. De mener jo at jeg har mange, men dårlige (dvs gamle) egg. Så denne gangen vil de forsøke noe de kalte softstim, og satser på færre og bedre egg. Jeg kjenner ikke til det, men da starter jeg med tabletter (Femar) på syklusdag 2 i steden for sprøyter, og så er jeg satt på Menopur 225IE i stedet for Bemfola 150IE. De lover ikke gull og grønne skoger med denne protokollen, men jeg kjenner det er godt å bli satt på andre medisiner.

Hvordan går det med deg nå?

 

[Lysi]

Tusen takk for gode ord og tanker, Lysi.

Jeg måtte bare trekke meg litt unna alt. Kjente jeg nesten hadde lyst til å bare gi opp, og droppe siste forsøket, men har nå kommet på andre tanker. Men jeg veit at det kommer til å bli helt utrolig tøft å ikke lykkes neste gang. Da er det så endelig at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma. Den tanken klarer jeg ikke tenke en gang.

Har endelig fått snakket litt med klinikken. Neste gang får jeg heldigvis andre medisiner. De mener jo at jeg har mange, men dårlige (dvs gamle) egg. Så denne gangen vil de forsøke noe de kalte softstim, og satser på færre og bedre egg. Jeg kjenner ikke til det, men da starter jeg med tabletter (Femar) på syklusdag 2 i steden for sprøyter, og så er jeg satt på Menopur 225IE i stedet for Bemfola 150IE. De lover ikke gull og grønne skoger med denne protokollen, men jeg kjenner det er godt å bli satt på andre medisiner.

Hvordan går det med deg nå?

Skjønner godt.
Hadde selv veldig bra av å trekke meg unna når tankene skulle sorteres, nye krefter finnes (eller ikke).

Interessant med softstim. Skal google etterpå. Det er definitivt lurt å prøve litt forskjellig. Kanskje funker det, hvis vanlig stim ikke gikk.

Ja, nok egg, men dårlige egg - det kan jeg skrive bok om nå, kjenner jeg. Jeg har innfunnet meg med det: det kommer til å ta tid, og kanskje går det ikke i det hele tatt. Det hjalp meg å se flere kvinner i samme båt på andre fora: med 10-12 IVF forsøk bak seg. Som de sier, det er en marathon og ikke sprint. Og ja, det er en emosjonell berg og dalbane. Jeg vet ikke om jeg har noen tips til deg her. Hos meg heldigvis har psyken tilpasset seg selv (?). Men det tok mange dager med grubling, depresjon, og flere runder med seg selv, mannen, mamma og søsteren. Det hjalp på et vis. Nå lever jeg bare livet, gjør det jeg kan gjøre, håper på at det funker en gang, lager strategier hvis det ikke fungerer. Tar ett steg av gangen med andre ord. Siste egguttakk og dets drama er glemt. Men jeg vet godt at det kan komme opp igjen i form av flashbacks på neste egguthenting. Ellers går det bra, takk som spør.

Så nylig artikkel på remembryo.com om progesteronstøtte, vaginalt vs injeksjoner. Du kan finne den. Der står det resultater av en ny prospektiv klinisk studie. Kun vaginalt P øker med 20% sjanse for kjemisk graviditet. Det var forsåvidt lavere dose: 200+200. Men jeg tenkte på deg, og meg og enda en kvinne fra en amerikansk forum. Hun går vanligvis på injeksjoner, men for en gangs skyld ble hun satt på vaginalt P, og da kom mensen mye tidligere enn vanlig i ferskforsøk. Dem gikk tilbake til injeksjoner (USA). Her hos oss blir jo ikke progesteron akkurat målt. Dem sier at dosen vi får i oss er mer nok. Men jeg har vanskelig for å tro på noe som jeg ikke ser tall for i hvert enkelt tilfelle.
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver om det. Hva kan vi gjøre med det? Kanskje be om blodprøve på innsettdagen neste gang? At dem faktisk sjekker at progesteronet er der det skal være?

Mye skriverier. Hadde mye på hjertet. Håper at det hjelper på ett eller annet vis.

 

[Lysi]

Tusen takk for gode ord og tanker, Lysi.

Jeg måtte bare trekke meg litt unna alt. Kjente jeg nesten hadde lyst til å bare gi opp, og droppe siste forsøket, men har nå kommet på andre tanker. Men jeg veit at det kommer til å bli helt utrolig tøft å ikke lykkes neste gang. Da er det så endelig at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma. Den tanken klarer jeg ikke tenke en gang.

Har endelig fått snakket litt med klinikken. Neste gang får jeg heldigvis andre medisiner. De mener jo at jeg har mange, men dårlige (dvs gamle) egg. Så denne gangen vil de forsøke noe de kalte softstim, og satser på færre og bedre egg. Jeg kjenner ikke til det, men da starter jeg med tabletter (Femar) på syklusdag 2 i steden for sprøyter, og så er jeg satt på Menopur 225IE i stedet for Bemfola 150IE. De lover ikke gull og grønne skoger med denne protokollen, men jeg kjenner det er godt å bli satt på andre medisiner.

Hvordan går det med deg nå?

Hei Dagni

Hvordan går det?
Jeg kikka litt på din nye stimprotokoll.
Femar/ Letrozol - aromatasehemmer - har dem sagt til deg hva den skal hjelpe til? Husker at ja, det brukes hos oss på geriatrisk, men husker ikke hva forskjell den skal gi. Tenkte å spørre før jeg graver meg ned i Google.
Menopur - FSH+LH - fornuftig, det gjør dem og på oss, advanced age.

Veldig spent på din neste stim.
Tenker selv på hva som kan gjøres annerledes hos meg. Fant ut at jeg kommer inn i "unexpected suboptimal responder" etter ESHRE Poseidon kriteriene: altså gode labs, men kun 8-9 eggs ut. I tilfelle ny stim må jeg ta en alvorlig prat med legen.