Aspergers som voksen
- Trådstarter Trebarnsmor<3
- Opprettet
Hun snakker om ung ufør
Ja eg og. Var 23 år når eg ble sjuk.
Vilkårene for å få innvilget rettighet som ung ufør er at:
- du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk
- sykdommen er klart dokumentert av lege/spesialist
- du søker om uføretrygd før fylte 36 år hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år
Ok så då går ikkje det for meg. Det er helt greit, for eg har jobbet hardt for og komme tilbake i full jobb
For å si det sånn, nav er jævlig firkanta når det gjelder ung ufør
Jeg fikk også kun tips om selvhjelpsgrupper/melde meg inn i autismeforeningen og møte lokalforeningen for treff. Er også skeptisk til om dette er noen hjelp. Det er klart at det er greit å snakke med andre som sliter med det samme, men man blir ikke å slite mindre bare fordi man møter flere som også sliter. Så jeg har hverken meldt meg inn eller gått på slike treff. Kanskje gjør jeg det etterhvert, men det føles ikke som det viktigeste nå. Ellers fikk jeg beskjed om at jeg kunne få noen samtaler via kommunen, som jeg må søke på selv. Dette oppfattet jeg som kun samtaler ala en terapeut, og ikke med en person som faktisk kan noe om diagnosen og kan hjele med mestring i hverdagen eller lære meg hvordan ikke bli så stresset/sliten av "normale" situasjoner.
Psykologen som utredet meg ba meg faktisk søke på AAP. Sånn helt uten å ha sett CVn min en gang eller hørt om hva jeg ønsker selv/selv føler at jeg kan. Jeg tror ikke dette var vondt ment, men det føltes som et overtramp og som å bli fortalt "du kan bare glemme å jobbe 100%". Hun mente jeg burde være 100% sykmeldt og så inn på AAP. Og for å få AAP må jeg jo først ha minst 50% redusert arbeidsevne, noe jeg selv ikke føler at jeg har. Men jeg tok ikke den diskusjonen med psykologen, jeg bare sa "OK jeg skal se på det" og prøvde å komme meg ut derfra før jeg ble sint på henne.
Nei, ikke rart så mange med Aspergers blir uføre eller ikke får jobbe 100% når dette er holdningen man møter. Jeg lar meg provosere av det. Jeg leste også nylig en artikkel i lokalavisa om ei jente med Aspergers som går på videregående. Hun ble tatt ut av ordinær undervisning, men istedenfor å få tilrettelagt undervisning, fikk hun en slags "arbeidsskole" hvor hun lagde mat og vasket osv. For henne fungerte det bra, og jeg er sikker på at hun i en alder av 16/17 synes at det er langt bedre enn den ordinære klasseromsundervisningen. Men hun reflekterer nok neppe over at hun blir frarøvet enhver sjangse til å jobbe og bli selvstendig. Hva skal hun bli da? Med en slik videregående undervisning? Kantinemedarbeider og vaskehjelp, høres det ut som. Kanskje ung ufør. Det som provoserer meg er jo at grunnen til at hun ikke taklet vanlig undervisning sikkert var for stor klasse + for mye bråk og distraksjoner, og at hadde hun fått privatundervisning i riktige omgivelser ville det nok gått helt fint. For jenta var jo smart! Og det visste hun selv. Alle undersøkelse jeg har kommet over viser at folk med Aspergers har helt normalt eller over gjennomsnittet høyt intelligensnivå. Så jeg blir provosert av at hun da liksom kun skal egne seg til matlaging og vasking og ikke får sjangsen til å få undervisning tilsvarende den jevnaldrende får. For meg er ikke det tilrettelegging, det er sosial dumping.
Ok så då går ikkje det for meg. Det er helt greit, for eg har jobbet hardt for og komme tilbake i full jobb
Og du får jo vanlig uføretrygd om du skulle trenge det senere
Min mann ble anbefalt for tre år siden å søke på ung ufør. Men han ønsket å prøve litt til. Klarte seg fint i to år, også gikk det dårlig. Men nå er han over 36, så da er det ikke mulig å få ung ufør lenger. Ganske kjedelig.
Jeg har en sånn person fra kommunen, og du har helt rett, det er ikke en person som kan noe om det. Ikke i mitt tilfelle i alle fall. Det føles som vi snakker som helt vanlige folk. Litt greit, jeg får jo samtaletrening, men det er også alt.
Æsj, den var sur. Men om han klarte seg fint i to år igjen så hadde kanskje Nav, ment at han ikke var syk nok uansett. Vanskelig å si.
Var litt overdrevent at han klarte seg ikke i to år egentlig, var langtidssykemeldt to ganger på de to årene.
Klarte bare veldig fint å "ta seg sammen". Har ganske tunge diagnoser i bunnen, og det var NAV som anbefalte det, så hadde nok det. Menmen. Det er ikke så stor forskjell på utbetalingene for han.
Var litt overdrevent at han klarte seg ikke i to år egentlig, var langtidssykemeldt to ganger på de to årene.
Huff. Kjipt når det blir sånn, men så flott at han gjorde sitt beste. Han kan virkelig se tilbake og vite at han gjorde alt for at det skulle gå. Ga ikke opp ved første hinder, eller lot andre få bestemme at han ikke klarte mer slik som i min situasjon.
Og du får jo vanlig uføretrygd om du skulle trenge det senere
Ja det ordna seg. Håpa eg klara full jobb til 62 + iallefall
Lykke tilJa det ordna seg. Håpa eg klara full jobb til 62 + iallefall
M
My heart
Guest
Men hvis du har jobbet og stått på og prøvd å holde deg i jobb. Kan du da søke ung ufør om du er over 36? Selv om skaden ble registrert når du var 20 ?
Nei. Du må være under 36 når du søker. Eller 36 sikkert også. Ikke over. Da er det for seint.
Så kjekt, da har jeg 2 1/2 år på meg med utprøving via NAV før jeg blir bedt om å søke ung ufør... Har heldigvis en kjekk sjef som mente det var sludder å gå via NAV og har fiksa meg utprøving i annen jobb på egen arbeidsplass. Jobber i stort firma, så har litt flere muligheter. Men det er med NAVs velsignelse, så jeg beholder sykmeldingen fra min ordinære jobb mens jeg er på utprøving. Så få vi se hva som skjer.