Jeg fikk også kun tips om selvhjelpsgrupper/melde meg inn i autismeforeningen og møte lokalforeningen for treff. Er også skeptisk til om dette er noen hjelp. Det er klart at det er greit å snakke med andre som sliter med det samme, men man blir ikke å slite mindre bare fordi man møter flere som også sliter. Så jeg har hverken meldt meg inn eller gått på slike treff. Kanskje gjør jeg det etterhvert, men det føles ikke som det viktigeste nå. Ellers fikk jeg beskjed om at jeg kunne få noen samtaler via kommunen, som jeg må søke på selv. Dette oppfattet jeg som kun samtaler ala en terapeut, og ikke med en person som faktisk kan noe om diagnosen og kan hjele med mestring i hverdagen eller lære meg hvordan ikke bli så stresset/sliten av "normale" situasjoner.
Psykologen som utredet meg ba meg faktisk søke på AAP. Sånn helt uten å ha sett CVn min en gang eller hørt om hva jeg ønsker selv/selv føler at jeg kan. Jeg tror ikke dette var vondt ment, men det føltes som et overtramp og som å bli fortalt "du kan bare glemme å jobbe 100%". Hun mente jeg burde være 100% sykmeldt og så inn på AAP. Og for å få AAP må jeg jo først ha minst 50% redusert arbeidsevne, noe jeg selv ikke føler at jeg har. Men jeg tok ikke den diskusjonen med psykologen, jeg bare sa "OK jeg skal se på det" og prøvde å komme meg ut derfra før jeg ble sint på henne.
Nei, ikke rart så mange med Aspergers blir uføre eller ikke får jobbe 100% når dette er holdningen man møter. Jeg lar meg provosere av det. Jeg leste også nylig en artikkel i lokalavisa om ei jente med Aspergers som går på videregående. Hun ble tatt ut av ordinær undervisning, men istedenfor å få tilrettelagt undervisning, fikk hun en slags "arbeidsskole" hvor hun lagde mat og vasket osv. For henne fungerte det bra, og jeg er sikker på at hun i en alder av 16/17 synes at det er langt bedre enn den ordinære klasseromsundervisningen. Men hun reflekterer nok neppe over at hun blir frarøvet enhver sjangse til å jobbe og bli selvstendig. Hva skal hun bli da? Med en slik videregående undervisning? Kantinemedarbeider og vaskehjelp, høres det ut som. Kanskje ung ufør. Det som provoserer meg er jo at grunnen til at hun ikke taklet vanlig undervisning sikkert var for stor klasse + for mye bråk og distraksjoner, og at hadde hun fått privatundervisning i riktige omgivelser ville det nok gått helt fint. For jenta var jo smart! Og det visste hun selv. Alle undersøkelse jeg har kommet over viser at folk med Aspergers har helt normalt eller over gjennomsnittet høyt intelligensnivå. Så jeg blir provosert av at hun da liksom kun skal egne seg til matlaging og vasking og ikke får sjangsen til å få undervisning tilsvarende den jevnaldrende får. For meg er ikke det tilrettelegging, det er sosial dumping.
